Amitriptylin og alkohol - hvor farlig er det?

introduksjon

I forbindelse med antidepressiva anbefales generelt ikke ledsagende alkoholforbruk.

Psykotropiske medikamenter og alkohol kommer heller ikke særlig godt overens.

Spesielt med aktive ingredienser som har en ekstra beroligende, dvs. beroligende egenskap, kan ytterligere doser alkohol forsterke denne effekten.
I tillegg er det en redusert evne til å reagere, da den mentale og motoriske ytelsen er begrenset.
Det er strengt forbudt å kjøre motorvogn og bruke maskiner i dette tilfellet.
Antidepressiva med en beroligende komponent er de trisykliske antidepressiva (NSMRI) amitriptylin, trimipramin og doxepin i tillegg til de tetracykliske antidepressiva (? 2 antagonister) mianserin og mirtazapin. Beroligende aktive ingredienser er spesielt nyttige i behandlingen av opprørt, urolig depresjon og søvnforstyrrelser.

Hva skjer i hjernen etter inntak av alkohol?

Under påvirkning av alkohol moduleres forskjellige messenger-stoffer og reseptorsystemer i hjernen.
Dopaminkonsentrasjonen økes for eksempel, noe som har en sentral innflytelse på folks følelser.
Du føler deg mer uhemmet og humøret ditt blir bedre etter hvert som kroppens eget belønningssystem aktiveres i økende grad.
Resultatet er et ønske om mer alkohol for å opprettholde denne tilstanden. Den beroligende effekten medieres via GABA-reseptorer, GABA er den sterkeste hemmende senderen i CNS. Konsentrasjonen økes indirekte, og motoriske funksjonsnedsettelser og fysisk nedgang oppstår.
Minneytelsen avtar også; dette utløses av en redusert glutamatreseptorfunksjon. Glutamat er den viktigste eksitatoriske senderen i CNS.
Nordlig adrenalin og serotonin, to andre viktige sentralsendere, reduseres i konsentrasjonen, noe som forklarer alkoholistenes aggressive og depressive oppførsel.
I tillegg frigjøres flere enkefaliner og endorfiner, disse fremmer vanedannende atferd og har en smerteundertrykkende effekt.

Amitriptylin og alkohol

Hvis alkohol tas sammen med et antidepressivt middel som amitriptylin, kan man det umiskjennelige interaksjoner fastslå.
Disse er avhengige av Drikkeoppførsel til personen (øyeblikkelig eller kronisk alkoholmisbruk), av Alder, kjønn og hvor raskt mennesker kan bryte ned medikamenter i kroppen.
Farmakodynamisk kommer man opp gjensidig forsterkende effekt av begge aktive ingrediensene (etanol og amitriptylin).
Som et resultat opplever de som er rammet a sterk sedasjondet av døsighet opp til farlige koma-tilstander kan være nok. De må også regne med betydelige psykomotoriske begrensninger.
Andre bivirkninger som skal observeres er en økt mottakelighet for anfall (spesielt når abstinenssymptomer oppstår), nedsatt blodtrykk og Hjertearytmier.
Gastrointestinale klager som f.eks forstoppelse opp til Tarmhindring er en av bivirkningene av terapi med trisykliske antidepressiva eller? 2-antagonister, og kan også bli verre med samtidig alkoholforbruk.
Ved a akutt alkoholforgiftning I følge noen studier må man forvente Handlingen varighet av amitriptylin i kroppen forlenges. Såkalte cytokromer er ansvarlige for nedbrytningen av trisykliske antidepressiva i organismen; Alkohol blir også delvis nedbrutt via dette enzymsystemet. Ved overdreven akutt forbruk av alkohol er cytokromene derfor for Amitriptylin degradering hemmet.

Regelmessig alkoholforbruk i lavere doser viser imidlertid et annet bilde: det er økt cytokromdannelse, siden organismen har justert seg for å måtte bryte ned mer alkohol via cytokromsystemet. Dette fører også til en akselerert demontering av amitriptylin og andre psykotropiske medikamenter som metaboliseres via cytokromer. Medisinens virkningsvarighet er forkortet, og det er som et resultat høyere doser er nødvendigå kunne oppnå den samme terapeutiske effekten.

Amitriptylin og alkoholavhengighet

Noen ganger hender det det Deprimerte mennesker er også avhengige av alkohol (komorbiditet), i dette tilfellet varer de depressive fasene lenger enn normalt, og hos tørre alkoholikere øker de depressive fasene Risiko for tilbakefall. Effektiviteten av forskjellige antidepressiva i forbindelse med alkoholavhengighet er ennå ikke undersøkt tilstrekkelig; Imidlertid lykkes gode tilnærminger med en kombinasjonsbehandling bestående av sertralin, en selektiv serotonin gjenopptaksinhibitor (SSRI) og naltrexon, en opioidantagonist.
For behandling av milde abstinenssymptomer brukes av og til lavdose trisykliske antidepressiva, men her er doxepin å bli foretrukket fremfor terapi med amitriptylin.