Vertebral arterie

anatomi

Ryggvirvel er en av karene som forsyner hjernen med oksygenrikt blod fra hjertet. Deres diameter er omtrent 3-5mm. Den er opprettet i par, det vil si at det er en høyre og en venstre vertebral arterie, som til slutt forenes for å danne den basilariske arterien.

Dette fartøyet forsyner hovedsakelig deler av hjernen som ligger i den bakre fossaen. Dette inkluderer områder av lillehjernen som er ansvarlige for for eksempel synet, for eksempel den okkipitale loben, eller for hørsels- og taleforståelse som den temporale loben. I tillegg leveres lillehjernen også av grener av vertebralarterien og den basilariske arterien. Dette er spesielt viktig for balanse og koordinering av bevegelsessekvenser. De øvre (kraniale) delene av hjernestammen, broen (pons) og diencephalon (mensencephalon) er også forsynt med blod fra basilararterien. Disse hjerneområdene inneholder mange kraniale nervekjerner som er ansvarlige for funksjonene i ansikts- og øyemuskulaturen og sanseorganene i ansiktet, så vel som nervebaner som kobler sammen koordineringen av bevegelsessekvenser.
Før den smelter sammen for å danne den basilariske arterien, avgir vertebralarterien også grener for å forsyne øvre ryggmarg og deler av hjernestammen, medulla oblongata. Dette regulerer grunnleggende og vitale funksjoner i kroppen som puste- og sirkulasjonsregulering og gagrefleks.

kurs

Den vertebrale arterien er en gren av subclavian arterien, som også er sammenkoblet. Den stiger omtrent på nivået av depresjonen mellom kragebeinet (clavicle), nakkemuskulaturen og cervical ryggraden (supraklavicular fossa) og løper bak den fremre nakkemuskelen (scalen muskel) til cervical ryggraden.
På nivået av den 6. cervikale ryggvirvel går den inn i en åpning i denne ryggvirvelen (foramen transversarium). Alle cervikale ryggvirvler har denne åpningen i sin laterale prosess (processus transversus), og det er grunnen til at arteria vertebralis kan trekke relativt beskyttet langs livmorhalsen til hodet gjennom disse overlagre hullene. De overlagre hullene er også kjent som vertebral canal (Canalis vertebralis). På hodet kommer arterien inn i den bakre fossaen gjennom foramen magnum ved overgangen fra nakken til hodet.

seksjoner

Den vertebrale arterien er fra begynnelsen av fire segmenter (V1-V4).
Segment V1 beskriver den frie løpet av arterien til den kommer inn i de intervertebrale åpningene. Endringer i den indre karveggen som f.eks forkalkninger som en del av a arteriosklerose på. Det kan også skje at karveggen mister sin elastisitet på grunn av aldringsprosesser og knekk, noe som fører til en (funksjonell) lukking.
V2-segmentet går gjennom ryggvirvelkanalen og kan innsnevres her hovedsakelig på grunn av aldersrelaterte endringer i cervikale ryggvirvler. Segmentene V2 og V3 (område av den første cervikale ryggvirvelen der arteria vertebralis løkker rundt den første cervical vertebra) er mest utsatt for ytre skader, for eksempel i ulykker, på grunn av deres anatomiske nærhet til cervical ryggraden.
Det fjerde segmentet er delen av vertebralarterien som går inne i hodeskallen.

funksjon

Den vertebrale arterien forsyner hjernen og delene av ryggmargen med oksygenrikt blod. Hovedsakelig leveres lillehjernen, hjernestammen og occipital lobes av vertebralarterien (se anatomi).
En viktig funksjon av vertebralarterien er bare relevant i tilfelle av et visst klinisk bilde.
Lider en pasient av den såkalte Subclavian stjele syndrom det sikrer blodtilførsel til øvre ekstremitet ved å bli en del av en bypass-krets.
I dette kliniske bildet er arterien som vertebralarterien oppstår fra, subclavian arterie, innsnevret på den ene siden eller helt lukket. Siden den subklaviske arterien normalt forsyner armen med blod, er det ikke noe blod der. For å sikre blodtilførselen til armen ikke desto mindre "tappes vertebralarterien" på denne siden, og det er derfor syndromet også blir referert til som Vertebralisanzapf syndrom.
Blodstrømmen i vertebralarterien reverseres og fører blod fra den motsatte vertebrale arterien inn i den dårlig tilførte armen. Siden blodet som forsyner hjernen mangler, kan det imidlertid føre til utilstrekkelig tilførsel av hjernen, spesielt med økt armarbeid, og pasientene utvikler symptomer som svimmelhet eller hodepine.

Vertebral arteriesyndrom

Det såkalte vertebrale arteriesyndromet refererer til a Sirkulasjonsforstyrrelse i dette området. Dette kan ha forskjellige årsaker.
På den ene siden den dårlige blodsirkulasjonen i den ene Vaskulær forkalkning (Arteriell sklerose), som smalere diameteren på arterien og gjør det vanskeligere for blod å strømme. I dette tilfellet snakker man om et vaskulært (karrelatert) arteria-vertebralis syndrom. På den annen side kan vertebralarterien være også innsnevret fra utsiden være for eksempel av a svulst, en Intervertebral plate av Cervical ryggrad eller Cervikale ryggvirvler seg selv. Her snakker man om en Vertebral arteriekompresjonssyndrom.
Symptomene på vertebral arteriesyndrom ligner på de såkalte basilar migrene, ettersom områdene i hjernen som blir forsynt med blod av basilar arterien er spesielt påvirket. Hovedsymptomet er Angrepslignende svimmelhetsom utløses av den reduserte blodstrømmen til det indre øret.
I tilfelle av et kompresjonssyndrom er det vanligvis "vertebral svimmelhet". Aldersrelaterte forandringer i livmorhalsen kan føre til dannelse av såkalte osteofytter, benete fremspring som stikker ut i mellomrommene mellom de enkelte ryggvirvlene og kan komprimere ryggvirvel. Rotasjon av hodet kan øke denne innsnevringen av arterien. Siden blant annet det indre øret med likevektsorganet også forsynes av vertebralarterien, kan dette utløse "vertebral svimmelhet".
Det kan også være mange flere uspesifikke symptomer som f.eks en hodepine (spesielt på baksiden av hodet), Visuelle forstyrrelser, Ringer i ørene, kvalme, Kaste opp, ustøhet (Ataxia) og Sensoriske forstyrrelser skje. Cirka 50% av mennesker med vertebralis syndrom har også et depressiv stemning foran.
Hvis legen har stilt den mistenkte diagnosen vertebral arteriesyndrom ved hjelp av en nevrologisk undersøkelse, a Ultralydundersøkelse og MR-undersøkelse søkte etter årsaken. Dette avgjør deretter terapien i det videre kurset.
Hvis det er en innsnevring av vertebralarterien på grunn av vaskulær forkalkning, er det ofte nødvendig å bruke en såkalt stent (Plastrør) inn i fartøyet. Dette vil gjenopprette blodstrømmen og symptomene vil forsvinne.
Hvis vertebral arterien er innsnevret av en cervikal vertebral kropp, er konservativ terapi vanligvis uten kirurgi tilstrekkelig. Pasienten får Smertestillende som for eksempel Chiro og fysioterapi foreskrevet. Kirurgi er indikert hvis årsaken til vertebral arterie komprimeringssyndrom er en alvorlig herniated skive (prolaps) i cervical ryggraden eller hvis det er en komprimerende svulst i cervical ryggraden.

Vertebral arteriedisseksjon

Disseksjonen av en arterie kalles Splitting av den indre karveggen (Intima). Dette kan føre til blødning mellom intima og media (midtre karvegg). Dette fører til en innsnevring (stenose) eller i verste fall til fullstendig lukking av karet med sirkulasjonsforstyrrelser i det berørte området av hjernen.
Den vertebrale disseksjonen påvirker først og fremst unge voksne og kan oppstå spontant eller for eksempel i en bilulykke. Det ledende symptomet på vertebral disseksjon er Hodepine i bakhodet. Dessuten kan det også Kvalme, oppkast og svimmelhet komme.
Brukes vanligvis som terapi antikoagulanter brukt, som må tas over relativt lang tid (6-12 måneder avhengig av middel). I sjeldne tilfeller er kirurgi og muligens innsetting av en stent i fartøyet nødvendig.

Spenne

Ulike mekanismer kan føre til okklusjon av vertebralarterien. En mekanisme, for eksempel, er disseksjon, som allerede er nevnt ovenfor.
Generelt er infarkt (= vaskulære okklusjoner) i området til vertebrale og basilar arterier sjeldne. De er vanligvis et resultat av arteriosklerose i andre kar. Der kan materiale fra karveggen løsnes og vaskes i vertebralarterien som en embolus (vaskulær plugg). Symptomene ligner på symptomene på vertebral arteriesyndrom.