Den menneskelige blodomløpet

definisjon

Blodstrømmen består av hjertet og blodkarene. Hjertet fungerer som en pumpe for å pumpe blodet som er i karene gjennom kroppen. For dette formålet har menneskekroppen et vaskulært system som starter fra de store karene som oppstår direkte fra hjertet, forgrener seg lenger og lenger for å nå hver del av kroppen.
Når blodet når "enden", for eksempel ved fingertuppene, tærne eller organene, strømmer det tilbake til hjertet for å lukke sirkulasjonen, for å bli "resirkulert" igjen og bli fordelt på nytt i kroppen.

Illustrasjon av blodsirkulasjonen

Illustrasjon menneskelig blodsirkulasjon

Menneskelig blodsirkulasjon
A - lungesirkulasjon
(liten syklus)
Til høyre HK> Lung>
Venstre HK
B - kroppssirkulasjon
(stor syklus)
Venstre HK> Aorta> Kropp
rød - oksygenrikt blod
blått - deoxygenert blod

  1. Nakke-hode-vene -
    Brachiocephalic vene
  2. Superior vena cava -
    Overlegen vena cava
  3. Høyre atrial -
    Atrium dextrum
  4. Høyre ventrikkel -
    Ventriculus dexter
  5. Høyre lunge -
    Pulmodexter
  6. Nedre vena cava -
    Underlegen vena cava
  7. Vanlig bekkenvene -
    Vena illiaca commonis
  8. Klavbeinearterie -
    Subklavisk arterie
  9. Aortabuen - Arcus aortae
  10. Venstre atrium -
    Atrium sinistrum
  11. Venstre ventrikkel -
    Ventriculus sinister
  12. Venstre lunge -
    Pulmo uhyggelig
  13. Abdominal aorta -
    Abdominal aorta
  14. Femoral arterie -
    Femoral arterie
    HK = ventrikkel

Du kan finne en oversikt over alle Dr-Gumpert-bilder på: medisinske illustrasjoner

Funksjoner av blodomløpet

Oppgaven til blodstrømmen er å forsyne organene med alle næringsstoffene de trenger for å utføre sine respektive funksjoner. Blodet overtar denne transporten av næringsstoffer.
Blodet transporterer oksygen gjennom kroppen til alle organer, fordi disse ikke kan fungere uten oksygen og ville dø. I tillegg blir karbondioksid som genereres i organene, absorbert og transportert bort av blodet. Oksygenet "svømmer“Ikke bare flyter rundt i blodet, men er bundet til et transportmedium som heter hemoglobin under transport.

Ett molekyl av hemoglobin (tenkelig som en stor sfærefire oksygenmolekyler (tenkelig som små baller) bind til seg selv og frigjør den igjen et annet sted, og absorberer karbondioksid. Du kan sammenligne det med et utleveringsselskap med en bil (hemoglobin) fire kasser med vann (Oksygen for å overleve) til en husstandorgan) bringer hjem og fire tomme kasser med vann (Karbondioksid som har blitt konsumert) tar med seg tilbake for å gi plass til de nye, fulle. Drikkevareleverandøren tar dem med til selskapet sitt (lunge) for å etterfylle dem der.

Andre næringsstoffer, som fett, sukker eller proteiner fra mat, blir også transportert av blodet og absorbert fra blodet av deres målorgan.
Avfallsprodukter som oppstår i organene, for eksempel urea, blir absorbert av blodet og transportert til deres utskillelsesorgan.
I tillegg distribueres messenger-stoffer (hormoner) i blodomløpet, som sikrer at signaler (for eksempel sult) kan føres videre i kroppen.

En annen oppgave med blodsirkulasjonen er å regulere temperaturen i kroppen. Blodet kan absorbere og frigjøre varme, slik at en konstant tilstand kan etableres. Cellene som er ansvarlige for at blodet vårt koagulerer når vi blir skadet, blir også fraktet i blodomløpet.

Karsystem

Begynnelsen på det vaskulære systemet kan tenkes som et tre. Begynner med den tykke aorta (Diameter: 2,5 - 3,5 cm) fartøyene forgrener seg lenger og lenger og blir tynnere jo lenger de er fra Hjerte er borte.
Skipene kan deles inn i arteriersom fører det oksygenrike blodet fra hjertet til hele kroppen. På denne måten vil blodet øke næringsstoff og oksygen trekkes tilbake slik at det oksygenrike blodet blir oksygenfattig blod. Dette deoksygenerte blodet kommer over årer rettet tilbake til hjertet.
Overgangen mellom arterier og årer dannes av kapillærer. Dette er de minste karene med en diameter på 5-10 um som bare en kan komme inn i rød blodcelle (Erythrocyte) passer gjennom. Fordi disse karene er så smale, strømmer blodet veldig sakte gjennom dem. Så her er det mye tid for organene å absorbere oksygen fra blodet og samtidig produsere det Karbondioksid å gi til blodet.
Kapillærene blir deretter fulgt av årer. Her er størrelseskurven nøyaktig det motsatte av arteriene. Begynn med små årer som kobles til kapillærene, disse blir tykkere og tykkere til de største venene strømmer inn i hjertet.

Klassifisering av blodomløpet

Blodsirkulasjonen er delt inn i en stor sirkulasjon, kroppens sirkulasjon, og en liten sirkulasjon, lungesirkulasjonen.

For å forstå disse to syklusene, må man først se på hjertets struktur. Hjertet består av to hjertekamre (ventrikkel) og to atrier (Atrium).
Venstre atrium og venstre ventrikkel er også gruppert sammen som venstre hjerte, og høyre atrium og høyre ventrikkel som høyre hjerte. Atria og ventrikler på den ene siden er hver atskilt med ventiler, de såkalte brosjyrventilene. Disse ventilene åpnes bare når hjertet slår. Ellers er de lukket slik at blodet ikke strømmer tilbake.

I den store sirkulasjonen, fra venstre ventrikkel, der det er oksygenrikt blod, frigjøres dette blodet under en hjertehandling (Hjerteslag) pumpes inn i den påfølgende aorta. For dette må blodet passere gjennom aortaklaffen, som åpnes av trykket og ellers lukkes. Herfra kan blodet nå hele kroppen og alle organer. Som beskrevet over strømmer blodet derfra via venene tilbake til hjertet.
Forbindelsen til hjertet er laget av de største venene, øvre og nedre vena cava (Venae cavae overlegne og underordnede), som åpnes inn i høyre atrium ovenfra og under.
Den øvre vena cava har tidligere samlet det venøse, dvs. det oksygenfattige blodet fra hode- og nakkeområdet, den nedre vena cava som fra kroppen. Så her, på høyre side av hjertet, er deoksygenert blod. Blodet trekkes fra høyre atrium gjennom trikuspidventilen (høyre AV-ventil) pumpes inn i høyre ventrikkel. Siden blodet har lite oksygen og næringsstoffer, må det først berikes med oksygen og næringsstoffer før det kan forsyne kroppen med dem igjen. Dette skjer i den lille sirkulasjonen, lungesirkulasjonen.

Lungesirkulasjonen starter fra høyre ventrikkel. Derfra trekkes det venøse blodet inn i lungearterien (Lungearterie), som lukkes av lungeventilen når du er i ro. Lungearterien fører blodet til lungene slik at næringsberikelse kan finne sted der. Det er også et vaskulært system i lungene som består av arterier, kapillærer og årer, akkurat som i kroppens sirkulasjon.
Arteriene i lungene, som fortsetter å trekke seg ut, ledsages av bronkiene, som fører luften ut av luftveiene. Utveksling av stoffer skjer i de minste karene, i kapillærene, da det er her den laveste strømningshastigheten oppnås. Kapillærene er atskilt med en minimalt tynn vegg fra endeseksjonene av luftveiene, alveolene (alveolene), Kutte opp. Over den tynne veggen (membran) stoffer kan vandre i begge retninger. Her blir oksygen absorbert fra alveolene i blodet, og på den annen side frigjøres karbondioksid fra blodet inn i alveolene slik at det kan pustes ut. Blodet, som nå er rik på oksygen igjen, blir deretter frigjort via lungene (Lungeårer) rettet tilbake til hjertet.

Her åpner fire lungeårer (to på hver side) seg inn i venstre atrium. Derfra blir de pumpet gjennom mitralventilen (høyre AV-ventil) inn i høyre ventrikkel, hvorfra de føres tilbake til den store sirkulasjonen, kroppens sirkulasjon. I motsetning til høyre hjerte, inneholder venstre hjerte det oksygenrike blodet.

Sirkulasjonssykdommer

Forstyrrelser i blodsirkulasjonen er spesielt vanlig hos eldre mennesker.
En av de mest kjente sykdommene er arteriosklerose. Dette er en endring i det innerste vaskulære laget i de små arteriene. Kolesterol og kalsiumavsetninger begrenser stadig større blodkar og forhindrer tilstrekkelig blodstrøm i strukturene det leverer.
Dette fører til sirkulasjonsforstyrrelser, for eksempel perifer arteriell okklusiv sykdom (PAOD), som ofte manifesterer seg i redusert blodtilførsel til beina. Berørte pasienter har da økende ubehag når de går.

Hvis aterosklerose påvirker arteriene som forsyner hjertet (koronararterier), kan dette i ekstreme tilfeller føre til et hjerteinfarkt, da dette da ikke forsynes med tilstrekkelig oksygen. Hvis arteriene som fører til hjernen er innsnevret, kan dette føre til hjerneslag.
Hos barn og unge kan de fleste sirkulasjonsforstyrrelser spores tilbake til hjertefeil.