Årsakene til atferdsproblemer hos barn

introduksjon

Atferdsproblemer er ekstremt varierende og bare en paraplybetegnelse for et stort antall forskjellige opptredener. Årsakene er like forskjellige som avvikene i seg selv.
For noen kan fysiske eller psykiske sykdommer identifiseres som utløseren, andre er genetiske og av andre kan det ikke finnes noen grunner i det hele tatt. Det antas at atferdsproblemer har sitt opphav i samspillet mellom mange årsaksfaktorer, som imidlertid er vanskelige å bevise som sådan.

Les mer om emnet her: Atferdsproblemer hos barn

Årsaker til atferdsproblemer i barnehagen

De fleste barn må passe inn i et annet system for første gang i barnehagen enn i sin egen familie. Mange kommer godt overens med det, lærer raskt om fordelene med barnehage, som f.eks Fellesskapsspill, muligheter til å spille eller spesialhåndverkmateriell og raskt bli vant til reglene og forholdene der.
Andre barn føler seg revet fra deres trygge familiekontekst og oppfatter barnehage som et potensielt truende sted fordi de er atskilt fra foreldrene i flere timer. Hvis de ikke lærer å bli vant til det i løpet av noen uker, uten å bruke tid borte fra foreldrene, kan barna lide av frykt for tap.

Les også følgende artikkel: Frykt for tap hos barn.

Noen barn klarer ikke å måtte dele oppmerksomhet fra voksne. Dette kan særlig ramme barn som får mye oppmerksomhet som eneste barn, eller barn som er overveldet av antall mennesker og den innkommende stimuli i barnehagen. Som et resultat oppfører disse barna seg ofte på en redd, cranky, rastløs eller til og med aggressiv måte. Hjemme er denne atferden vanligvis mindre uttalt, slik at foreldrene ikke alltid kan forstå hva lærerne forteller dem. Selvfølgelig er det også atferdsproblemer som ikke bare forekommer i barnehagen, men for eksempel i enhver sosialt krevende situasjon. Imidlertid er disse vanligvis forårsaket andre steder.

Du kan også være interessert i: Språkforstyrrelse hos barn

Årsaker til atferdsproblemer på skolen

På skolen forstås betegnelsen atferdsavvik primært som forstyrrende atferd, dvs. barna som viser såkalte hyperkinetiske avvik og som høyt og upassende hindrer leksjoner. Ofte er det også læringsvansker. Antisosiale lidelser og angstlidelser er også atferdsproblemer, men er mindre åpenbare.

Du finner mer informasjon om emnet her: ADHD
Ved inngangen til skolealder må barnet tilpasse seg den nye rollen som student og blir konfrontert med høye forventninger og krav. Enda mer enn i barnehagen må den konsentrere seg og prestere på skolen.For noen barn er dette presset for mye, og de forsvarer seg med typisk barnslig oppførsel for å gjøre opprør mot kravene fra skolen, eller med sosial tilbaketrekning for å unngå den nye situasjonen. Det er ikke uvanlig at lærere begynner å stigmatisere barnet verken som en "bråkmaker" eller en "grå mus". Andre barn blir med og stimulerer forstyrrende elever ytterligere og marginaliserer engstelige barn ytterligere. Å bryte denne sirkelen og bringe gleden ved å lære nærmere barnet, krever mye tid, tålmodighet og dyktighet fra lærernes side, som er mer enn overveldet, spesielt i store klasser.

Årsaker i puberteten

I puberteten møter ungdommene nye problemer, de må finne veien inn i voksnes verden og oppleve en ny rollekonflikt. Frykt og selvtillit er i tvil. Den hyperkinetisk forstyrrende, barnslige atferden er derfor langt mindre vanlig i ungdomstiden enn psykiske eller emosjonelle problemer. Mange lider av et enormt psykologisk press, noe som kan gjenspeiles i unormal atferd. Minst 6% av alle ungdommer lider av depresjon, i det minste midlertidig, og selvmord er den nest hyppigste dødsårsaken i denne aldersgruppen. De nøyaktige årsakene til atferdsproblemer hos ungdom er ofte vanskelige å fastslå, da de fleste av dem er en kombinasjon av familie, sosiale og andre faktorer som belaster den unge. De blir vanligvis virkelig merkbare når deres subliminale frykt og selvtillit blir til aggresjon mot sine medmennesker. Ofte mangler de unge rett og slett orientering, presset for å prestere er for høyt og fremtiden ser usikker og truende ut. Iøynefallende oppførsel er derfor en logisk konsekvens av denne konflikten.

Genetiske årsaker

At genetiske faktorer spiller en rolle i utviklingen av atferdsforstyrrelser er ikke bevist, men det er veldig sannsynlig. Mange familier rapporterer at f.eks. faren til et iøynefallende barn var også en "bråkmaker" på skolen, og faren var foran ham. Andre snakker om et visst "temperament" som er arvet i familien. Det er ingen pålitelige studier på dette ennå.

I tillegg til genene, kunne oppdragelse (med-) rettferdiggjøre disse familiære ansamlingene. Men hvis du sammenligner barn som kommer fra lignende bakgrunn og ble oppdratt på lignende måte, utvikler noen atferdsproblemer og andre ikke. Dette antyder igjen genetisk påvirkning. På samme måte er det også barn i familier som har atferdsmessig og iøynefallende atferd, som taler for en miljøfaktor som utløser. Sannheten ligger uten tvil i mellom og trenger videre undersøkelse.

Årsaker i oppveksten

Pedagogiske og pedagogiske tiltak er de mest effektive behandlingsmetodene for atferdsproblemer. Motsatt betyr dette at feil oppvekst kunne utløse eller i det minste modulere lidelsene. Når det gjelder omsorgssvikt og vold, er det faktisk klart hvor barna fikk problemene sine fra. De fleste foreldre til atferdsbarn er imidlertid kjærlige og opptatt av "bråkmakeren", så de gir ingen grunn til å anta en dårlig oppvekst.

Likevel kan ubevisste feil, som mangel på struktur og kommunikasjon, føre til atferdsproblemer. Barna føler seg forsømt og har ingen orientering hvis det ikke er noen regler eller hvis disse ikke følges strengt. Frykt og usikkerhet kan bli til aggresjon og anstrenge foreldrenes tålmodighet. Fordi mange andre barn ikke trenger denne spesielle kombinasjonen av strenghet og forståelse, er foreldrene vanligvis ikke klar over det. Imidlertid, hvis de viser seg å være samarbeidsvillige og delta i foreldreopplæring, kan disse strategiene implementeres i foreldreskap og ha en enorm effekt, spesielt med yngre barn.

Du kan også være interessert i: Å oppdra barn - det skal du vite og pedagogisk hjelp - hva er det?