dopamin

Generell

Dopamin er en nevrotransmitter. I likhet med hormoner er dette et stoff som er ansvarlig for overføring av signaler i menneskekroppen.
Det kalles nevrotransmitter fordi dopamin er viktig for å overføre signaler til nevroner, dvs. nerveceller. Så dopamin spiller en viktig rolle i sentralnervesystemet, i hjernen, og kontrollerer mange prosesser der.

Dopamin produseres som forløper for adrenalin og noradrenalin i binyremedulla og det sympatiske nervesystemet. Det sympatiske nervesystemet er ansvarlig for å aktivere kroppen.

Dopamin utfører forskjellige oppgaver i kroppen ved å binde seg til forskjellige dokkingssteder (reseptorer) på forskjellige punkter. Avhengig av type reseptor, utløses forskjellige prosesser i kroppen.

Hvordan fungerer dopamin i kroppen?

Dopamin er en nevrotransmitter, dvs. et messenger-stoff i nervecellene, som brukes til kommunikasjon. Det tilhører gruppen katekolaminer, der de mest kjente representantene er adrenalin og noradrenalin.
Oppgavene til katekolaminer i kroppen er å mobilisere energilagre. De regulerer også det kardiovaskulære systemet og får musklene i karene som leverer indre organer til å trekke seg sammen.

Med sine funksjoner har dopamin en spesiell rolle, nemlig i mange viktige kontroll- og reguleringsprosesser.
I hjernen finnes det i områdene i hjernen, diencephalon og hjernestammen. Den er ikke jevnt fordelt, men er konsentrert i visse funksjonelle grupper.

For eksempel i det såkalte limbiske systemet, som er ansvarlig for tenking og oppfatning. Mer presist, i det mesolimbiske systemet, som viser økt dopaminnivå når følelsen av glede og glede. Dette er det dopaminformidlede belønningssystemet. Det er blant annet knyttet til “følelsesminne” og læringssystemet.

Det andre viktige systemet der dopamin forekommer, kalles nigrostriatal-systemet og ligger i den såkalte basalgangliene. Dette spiller en viktig rolle i regulering av bevegelser.
Det hemmer overdreven bevegelse i kroppen og forklarer hvorfor for eksempel pasienter med dopaminmangel bare kan utføre sterke skjelvende bevegelser.

Hvordan kan du øke dopaminnivået i menneskekroppen?

Du kan ikke øke produksjonen av dopamin i kroppen, men du kan øke sekresjonen fra de dopaminproduserende celler til blodet.
Dette kan gjøres med eksterne stoffer (medisiner) eller med visse aktiviteter.

Eksterne stoffer som har sterk effekt på belønningssystemet er stoffer som skaper avhengighet. For eksempel etanol (alkohol), nikotin (sigaretter) og morfin (smertestillende midler).
Kokain, amfetamin og hallusinogener fungerer også på denne måten og rettferdiggjør dermed potensialet deres for avhengighet: hjernen oppfatter en positiv assosiasjon til å ta stoffet og gjør dermed abstinens vanskeligere.

Det er også en såkalt "rebound-effekt" etter inntak av disse medisinene, dvs. en midlertidig relativ dopaminmangel.
Forbrukerne føler seg slitne, halte, deprimerte og kan til og med være selvmordende.
I løpet av forbruket blir den naturlige kjemiske likevekten alvorlig forstyrret og kan til og med forbli forstyrret for livet.

Det er på dette faktum at teorien bygger på at medikamentbruk kan forårsake psykose og schizofreni. En underliggende dopaminmangel mistenkes eller anerkjennes som årsaken til en rekke sykdommer.
Deres terapeutiske medisiner er enten dopamin-gjenopptakshemmere eller dopaminfrigjøringsfremmende midler. Dette betyr at dopaminfrigjøring fra nevronene til andre nærliggende målneuroner eller mellomrommet mellom flere nevroner (synaptisk gap): Nevrotransmittere er gjenstand for naturlig "resirkulering". Gjenopptakshemmerne drar fordel av dette og øker dermed dopaminnivået.

Hvis en pasient ikke lenger produserer sin egen dopamin, kan de få en forløper kalt L-DOPA. Denne forløperformen når sentralnervesystemet fra blodet i mage-tarmkanalen, der den omdannes til dopamin.

Ikke-medikamentrelaterte aktiviteter som øker dopaminnivået inkluderer morsomme aktiviteter: å spise, trene, sex eller andre givende aktiviteter.

Når det gjelder mat, kan du sørge for at du får i deg nok av aminosyrene som er viktige for dopaminproduksjon.
Studier har så langt ikke klart å bevise om dette virkelig kan forhindre en dopaminmangel. Likevel peker vitnemål fra mange mennesker på dette.
Mat som gir dopamin byggesteiner er de som er rike på aminosyrene tyrosin og fenylalanin.

Disse inkluderer avokado, bananer, limabønner, sesamfrø, gresskarfrø, mandler. Soyaprodukter og melke- og kjøttprodukter med lite fett. Studier har så langt ikke vist en økt økning i dopamin for konsum av sjokolade.

Vitamin B6 og L-fenylalanin er fritt tilgjengelig på apotek og kan også brukes som kosttilskudd. Siden en overdose i prinsippet er mulig her og da kan være veldig farlig, bør dette bare skje i samråd med lege.

Regelmessig, skånsom utholdenhetsport øker konsentrasjonen av kalsium i blodet, som igjen støtter dopaminproduksjon i nevronene. Å jogge, svømme eller sykle i 30 minutter 2-3 ganger i uken ser ut til å ha en beskyttende funksjon mot dopaminmangel.
I likhet med sex frigjøres mange hormoner under trening som virker på belønningssystemet. Dette er oksytocin og adrenalin, som øker følelsen av belønning.

Dopamin-tilknyttede sykdommer

Siden dopamin er ansvarlig for mange forskjellige prosesser i kroppen, tilskrives mange sykdommer nedsatt dopaminproduksjon. Det kan enten være en overproduksjon eller en underproduksjon av dopamin, noe som fører til forskjellige kliniske bilder.

underproduksjon

Dopamin spiller en stor rolle i Parkinsons sykdom. Det er en dopaminmangel her, som forhindrer kommandoene som hjernen sender til armer og ben for å bevege seg fra å bli nøyaktig koordinert. Bevegelser er ikke lenger regulert med tanke på omfang og retning, og resultatet er ukoordinerte og ufrivillige bevegelser, som er typiske for Parkinsons sykdom. Siden belønningssystemet og dermed de positive følelsene også styres av dopamin, kan depresjon også oppstå i tilfelle dopaminmangel.

Overproduksjon

Overproduksjon av dopamin er ofte forårsaket av en svulst i binyremedulla (feokromocytom).

Dopamin er ansvarlig for positive følelser og følelser og for deres overføring i hjernen. Hvis det er for mye dopamin, oppfatter disse menneskene mye mer av de ytre inntrykkene enn folk med normale dopaminnivåer kan. Hvis for mange inntrykk samles, kan det føre til et nervøst sammenbrudd. I tillegg tildeles dopamin en viktig rolle i schizofreni og andre psykoser. Her sies det å være ansvarlig for de "positive" symptomene på lidelsene.

Overproduksjon av dopamin manifesterer seg ofte i symptomer som høyt blodtrykk, svette og hodepine.

I noen tilfeller er en kortsiktig overproduksjon av dopamin ikke en sykdom. Når det er akutt søvnmangel produserer kroppen mer dopamin for å stimulere det.

Forstyrrelse av degradering

ADD og ADHD som oppmerksomhetsunderskuddssyndrom er også basert på en forstyrrelse i dopaminnivået. I disse tilfellene brytes dopaminen for raskt ned, og hjernen er ikke lenger i stand til å filtrere innkommende ytre stimuli. Så viktige inntrykk kan ikke ordnes og konsentrasjons- og oppmerksomhetsforstyrrelser oppstår.

Dopaminmangel

En dopaminmangel kan for eksempel forekomme etter narkotikamisbruk, når dopamin ikke lenger er jevnt fordelt i hjernen. I stedet konsentrerer den seg om gale områder og er knapp i andre.
Det er også flere viktige sykdommer som er forårsaket av en dopaminmangel. Det de alle har til felles, er at dopaminen som produserer eller konsumerer nevroner, omkommer over tid. Årsaken til dette kan ennå ikke forklares tilstrekkelig.

Disse sykdommene er Parkinsons sykdom, rastløse bensyndrom og ADHD.

I det minste ved Parkinsons sykdom antas det nå at sykdommen opprinnelig kommer fra tarmen og induserer en nedbryting av dopaminergiske nevroner i hjernen via nevronale veier.
I alle tre sykdommene dominerer pasientens "vanvittige inntrykk".
Siden dopamin har en hemmende rolle i bevegelsesprosessene i hjernen, viser pasientene for store bevegelser når den er mangelfull. Man kan prøve å øke dopaminnivået med medisiner over en viss periode. For dette formålet brukes medisiner som fremmer kroppens egen frigjøring av dopamin eller forhindrer resirkulering av dopamin.

Ved Parkinsons sykdom går de korresponderende nevronene sakte men sikkert under og krever fullstendig dopaminsubstitusjon via L-DOPA. Alternative medisinske tilnærminger eller dopaminøkende farmakologiske mekanismer, brukt i depresjon, viser ikke noen prognostisk forbedring her.

Rollen av dopamin ved depresjon

Dopamin er også kjent kjent som lykkehormonet fordi det formidler positive følelsesmessige opplevelser via belønningssystemet. På samme måte hans nevrale partner serotonin.

Serotonin og adrenalin (forløperen er dopamin) holdes hovedsakelig ansvarlig for utvikling av depresjon. Mangel på nerveceller som frigjør disse to stoffene i miljøet, ser ut til å ha negative effekter på emosjonelle prosesser, søvn-våken syklus og kroppens eget smertelindrende system.
Følgelig betyr mangel på dopamin også en resulterende mangel på noradrenalin.
Denne teorien støttes av det faktum at passende medisiner vellykket brukes som terapi for depresjon via denne mekanismen. De er medisiner som øker dopamin-, noradrenalin- og serotoninnivået i hjernen igjen.

Les mer om dette emnet: Rollen til serotonin / nevrotransmittere ved depresjon

En isolert dopaminmangel kan aldri alene være ansvarlig for en depresjon; I alle fall er andre nevrotransmittere også involvert.

Også her bruker noen antidepressiva medisiner resirkulering av nevrotransmittere og hemmer opptaket i synapsen. Det er medisiner som har økt effekt på serotonin eller bare på dopamin hver for seg. Imidlertid vises den beste effekten av medisiner som inneholder alle nevrotransmittere samtidig.
Som et resultat har de en stemningsfremmende og stimulerende effekt.

De rene dopamingjenopptakshemmerne er ikke lenger godkjent for behandling av depresjon fordi bivirkningene deres er for alvorlige og gjør dem svært avhengige.

Depresjon som sykdom er basert på komplekse kjemiske prosesser. Derfor bør depresjon behandles med en like kompleks farmakologisk tilnærming. Medisinen kan ta litt tid å jobbe. Cellulære tilpasningsprosesser må først finne sted i hjernen til dopamin, serotonin og adrenalin har nådd normale nivåer igjen.

En betydelig del av effekten av antidepressiva tabletter er også placeboeffekten, som kan forklares med det givende dopaminsystemet. Det er nå kjent at for eksempel gule tabletter er mer effektive mot depresjon enn blå. Hjernen assosierer tilsynelatende gult med en positiv, stemningsfremmende følelse, noe som resulterer i en økt frigjøring av dopamin i belønningssystemet.
Denne effekten forklarer hvorfor psykoterapi prøver å inkludere givende aktiviteter i hverdagen til en deprimert pasient.

Bortsett fra farmakologisk terapi, er det også kjent at mer dopamin frigjøres gjennom trening og sport. Regelmessig trening i frisk luft og fysisk aktivitet er derfor også viktig.

Hvis en depresjon er resistent mot alle disse terapeutiske tilnærmingene, er et endelig terapeutisk alternativ elektrokonvulsiv terapi. De nye elektroniske kretsløpene i hjernen som følge av ECT ser ut til å distribuere de nødvendige messenger-stoffene dopamin, noradrenalin og serotonin jevnt og i den nødvendige mengden.

Les mer om dette på: Terapi mot depresjon

Dopamin og avhengighet

Ved å rote og overstimulere kroppens belønningssystem, kan dopamin føre til avhengighet.
Når du tar medisiner, har dopamin økt effekt. Dette har en tendens til å skape en positiv følelse som man kan bli avhengig av. Denne bølgen i dopamin utløses av bruk av medisiner som amfetamin, opiater og kokain.
Men alkohol og nikotin kan også føre til dette. Når du røyker, for eksempel frigjøres dopamin bare ved å tenne på en sigarett.

Bruk av dopamin som medikament

Med noen sykdommer kan det hjelpe dopamin eller en forløper for dopamin som skal administreres som et medikament.
Dette er i behandlingen av Parkinsons saken. Her blir pasienten en Forløper for dopamin, den L-DOPA (levodopa) gitt. Dopamin i seg selv er ikke gitt. Det kan ikke dateres blod komme inn i hjernen slik den er Blod-hjerne barriere kan ikke overvinne.
L-DOPA, derimot, kan overvinne denne barrieren og blir deretter inkludert i aktiv dopamin forvandlet. For å forhindre at dette skjer før det når hjernen, er det nødvendig å kombinere L-DOPA med et annet stoff som forhindrer dette, men ikke kommer inn i selve hjernen. For behandling av Parkinsons sykdom er det slik kombinasjonsprodukter skapes som karbidopa eller det benserazid. Også for det Restless legs syndrom disse stoffene brukes.

Dopamin brukes mindre og mindre til å behandle sjokk eller lavt blodtrykk, da risikoen for bivirkninger, som hjertearytmier, er relativt høy.

Dopamin nivåer

Dopaminnivået varierer fra person til person og er sannsynligvis ansvarlig for at noen mennesker er ganske rolige og trege, mens andre er spente og aktive.

Å måle nivået av dopamin i kroppen er ikke en del av en standardundersøkelse.
Dopaminnivået bestemmes bare hvis det er mistanke om svulster i binyremedulla (feokromocytomer), siden disse svulstene, spesielt hvis de er ondartede, ofte gir en økt mengde dopamin.

Verdien måles vanligvis i døgnåpen urin og er vanligvis 190 til 450 mikrogram per dag hos en voksen. Verdien er betydelig lavere for barn under 4 år. Verdien kan også bestemmes i blodet; normalverdien for voksne her er noen få nanogram per liter.

Et lavt nivå i urin eller blod har stort sett ingen betydning hvis det ikke er noen symptomer. En forhøyet verdi indikerer imidlertid en dopaminproduserende svulst.

Regulering av dopaminnivåer

Hvis dopaminnivået er for lavt, kan dopamin eller forløperen L-DOPA gis som et medikament.

Såkalte dopaminantagonister kan brukes mot lidelser som kan føres tilbake til et for høyt dopaminnivå. Disse sitter på de samme dokkingspunktene (reseptorer), som dopamin også legger til for å utvikle effekten. Dopamin kan derfor ikke lenger legge til disse punktene i en slik grad og kan ikke lenger være så effektivt. Nevroleptika-gruppen medikamenter har denne virkningsmekanismen.

Du kan også gjøre noe selv for å holde dopaminnivået i balanse ved å velge en livsstil som gjør deg lykkelig og fornøyd og dermed bidrar til å holde dopaminnivået på et godt nivå. Avslapningsøvelser, yoga eller andre idretter kan også bidra til dette.