Levercirrhosis symptomer

De typiske symptomene på skrumplever i leveren

Symptomene på skrumplever i leveren er like varierte som funksjonene i leveren.

Generelt kan man si at to hovedfunksjoner i leveren er nedsatt av skrumplever i leveren. På den ene siden leversyntesevnen og på den andre siden metabolismen og avgiftningsfunksjonene. Det såkalte ledende symptomet på alvorlige leversykdommer, spesielt levercirrhose, er gulsott (gulsott).

Gulsott oppstår når det er en etterslep av galle i de innsnevrede gallegangene, og dette blir avsatt i huden via blodkarene.
Som et resultat blir huden og spesielt øynene gule. Dette syltetøyet kan også være forårsaket av gallestein.
Som nevnt ovenfor er leversyntese tydelig begrenset av levercirrhose. Dette betyr at spesielt blodproteinalbuminet og koagulasjonsfaktorene ikke lenger dannes tilstrekkelig. På grunn av det reduserte albuminet synker følgelig andelen væske i karene og rømmer i stedet inn i det subkutane vevet. Det klassiske fenomenet ascites (magevæske) forekommer.

I tillegg er det koagulasjonsforstyrrelser, noe som øker blødningstendensen. Antallet blodplater synker også betydelig og øker tendensen til blødning. Til å begynne med kan skrumplever i leveren manifestere seg gjennom symptomer som tretthet, tap av matlyst, dårlig ytelse og impotens.
Ytterligere symptomer er skallethet, lakk-tungen, en sterk rødme i håndflatene (Palmar erytem), Caput Medusae (Varier av bukveggen) og leverencefalopati. Hepatisk encefalopati er hovedsakelig årsaken til en mangelfull avgiftningsfunksjon.
Leveren kan ikke eliminere giftstoffene som oppstår. Disse kan da komme inn i hjernen og forårsake betydelig skade her. På grunn av den reduserte avgiftningsfunksjonen brytes også medisiner saktere ned og har derfor en lengre effekt. Dette punktet må tas i betraktning i medikamentell behandling.

Les mer om emnet nedenfor: De typiske tegnene på leverhuden.

Diagnostikk av skrumplever i leveren

Diagnosen skrumplever i leveren stilles først på grunnlag av pasientens sykehistorie og kliniske undersøkelse. Her ville legen da legge merke til visse symptomer som kunne peke på skrumplever som en mistenkt diagnose.
Deretter igangsettes avbildning og medisinsk laboratorieundersøkelse for å bekrefte den mistenkte diagnosen. Sonografi er en av de viktigste, billigste og fremfor alt raskeste bildeprosedyrene. Her kan ikke bare størrelsen på leveren, men også kvaliteten på vevet og leverkarene vurderes. I tillegg kan involvering av andre magerorganer, som milten, også vurderes. Ved alvorlig skrumplever i leveren blir milten ofte utvidet. Et beregnet tomogram (CT) kan også sikre diagnosen med høy presisjon.

I laboratoriemedisin kan omfanget av levercirrhose tydelig vises ved bruk av de spesifikke leverenzymer. Disse økes kraftig med nekrotiske endringer i leveren. De viktigste enzymene i leveren inkluderer ALT (GOT), AST (GPT) og gamma GT.
Avhengig av høydemønsteret, er det mulig å skille hvilken type leversykdom det er. Den mest direkte undersøkelsesmetoden er den sonografiledede leverbiopsien. Her kan legen vurdere direkte under mikroskopet i hvilken grad levervevet har endret seg eller hvor langt levercirrhosen har kommet. Det er enda viktigere å vurdere om forløpere til leverkreft har utviklet seg fra skrumplever.