Optisk skiveødem

definisjon

Papillen er punktet i øyet der synsnerven kommer inn i øyet. På dette tidspunktet kan det være en ansamling av væske, dette er kjent som ødem. Et papilledem, derfor en overbelastning i synsnerven papilla. Denne "papillene" oppstår vanligvis på grunn av økt trykk i hodet. Resultatet er forringet visuell ytelse. Vanligvis kan papillærødem gjenkjennes ved undersøkelse av øyet ved hevelse eller utbuling av papillen.

Hva er årsakene?

Optisk skiveødem kan ha forskjellige årsaker. Det meste av tiden er det problemer i blodsirkulasjonen, noe som fører til oppbygging av væske i papillas i øyet. Avhengig av om bare det ene øyet eller begge sider blir berørt, kan det trekkes konklusjoner om de forskjellige årsakene. Hvis papillærødem oppstår på begge sider samtidig, er det vanligvis et spørsmål om såkalte sentrale årsaker som har sitt opphav i skallen (for det meste i hjernen). For eksempel kan økt intrakranielt trykk føre til congestive papiller. Men også betennelser i hjernen (hjernehinnebetennelse, hjernebetennelse) eller hjernesvulster kan øke trykket i hodeskallen og dermed forårsake en kongestiv papilla i begge øyne. På den annen side kan sirkulasjonsforstyrrelser som okklusjon i sentrale arterier eller okklusjon i sentral vene også forårsake ensidig papillær ødem.

Temporal arteritt

Temporal arteritt (nå offisielt kalt gigantcellearteritt) er en betennelsessykdom i den temporale arterien. Inflammatoriske celler akkumuleres i den temporale arterien (arteria temporalis). Disse kan forstyrre blodstrømmen i den temporale arterien og dermed forstyrre blodtilførselen til øyet. Som et resultat forverres blodstrømmen til det berørte øyet. På grunn av den endrede blodstrømssituasjonen kan det utvikle seg en congestive papilla (papillærødem). I tillegg kan alvorlige synsforstyrrelser oppstå. Temporal arteritt bør behandles så raskt som mulig, da langvarig dårlig blodstrøm til øyet kan forårsake permanent synsskade.

Les mer om emnet på: Kjempecelle arteritt

Okklusjon av sentral arterie

De sentrale arteriene er kar som forsyner øyets netthinne. Siden øyet i seg selv er et lukket område, må øyets kar, som synsnerven på papillen, komme inn og ut av øyet. Optisk skiveødem fører vanligvis til utbuling av synsnerven-papillen. Dette har ikke bare innflytelse på synet, men også blodstrømssituasjonen til karene som når øyet ved papillen blir forverret. For eksempel kan papillærødem forstyrre blodstrømmen til netthinnen. I tillegg endrer strømningsforholdene seg i et kar som er komprimert på grunn av papillærødem. En liten blodpropp (trombe) kan raskt utvikle seg i det berørte området, som deretter lukker arterien (sentral arterie okklusjon). Som et resultat tilføres netthinnen i det berørte øyet ikke lenger tilstrekkelig med blod, noe som forårsaker skade på netthinnen og de resulterende (noen ganger irrelevante) synsforstyrrelser.

Hvordan diagnostiseres papillærødem?

Øyelegen kan diagnostisere skiveødem på flere måter. Typisk er det første trinnet en anamnese der vedkommende uttrykker de tilsvarende klager (synsforstyrrelse, hodepine). Deretter utføres en såkalt oftalmoskopi. Fundus (inkludert netthinne og papilla) kan sees forstørret med et spesielt oftalmoskop. En congestive papilla kan diagnostiseres ved en slik undersøkelse.
Avbildningsmetoder er også egnet for diagnose. For eksempel kan en ultralyd av øyeeplet gjøres. Imidlertid er seksjonsavbildningsmetoder som CT eller MRT i prinsippet også egnet for å diagnostisere papillærødem.

MR av øyet

Magnetisk resonans tomografi er en tverrsnittsmetode. MR av øyet undersøker spesifikt øyeområdet slik at et tredimensjonalt bilde av øyet kan rekonstrueres etterpå. Dette betyr at selv små endringer i øyet kan oppdages. MRT er spesielt godt egnet som en avbildningsmetode for øyet, siden denne undersøkelsen gjør det mulig å skille de forskjellige typer bløtvev i øyet. Derfor kan man i en MR se om papillen til det undersøkte øyet er hovent. I tillegg kan en endring i konsistensen også oppfattes i MR når væske blir avsatt. Vanligvis vises pupillødemet i MR i et annet lysnivå enn det omkringliggende vevet.

Ensidig versus bilateral optisk skiveødem

I prinsippet kan papilledem forekomme enten i begge øyne på samme tid eller bare i ett øye.

Hvis bilateralt papillærødem oppstår, skyldes sykdommen mest av sentrale årsaker. For eksempel kan økt intrakranielt trykk føre til congestive papiller. Dette skaper økt trykk i hodeskallen på grunn av forskjellige sykdommer. På grunn av den harde skallen, kan dette trykket bare slippe ut noen få steder. Et typisk sted for dette er papiller i øyet, her blir inngangen til synsnerven bokstavelig talt presset inn i øyehullet av trykket i hodeskallen. Avhengig av nivået av intrakranielt trykk, kan papillærødem være sterkere eller svakere. Mulige årsaker til økt intrakranielt trykk som forårsaker pupilleødem på begge sider er traumer mot hodeskallen, hjernesvulster eller til og med betennelse i hjernen og / eller hjernehinnene.

Hvis det derimot bare er ensidig pupillødem, blir blodstrømmen til den berørte siden vanligvis forstyrret. Dette kan være av mange forskjellige grunner. Sykdommer som høyt blodtrykk, diabetes mellitus (blodsukkersykdom) eller inflammatoriske forandringer i karene (som temporær arteritt) er mulige årsaker til nedsatt blodstrøm. Som et resultat kan pupilleødem utløses. Vanligvis vises symptomene på disse underliggende sykdommene først i ett øye. Vanligvis påvirkes imidlertid det andre øyet også litt senere, da karene i begge øyne påvirkes av disse underliggende sykdommene. En konsistent behandling av risikofaktorene (diabetesbehandling, senking av blodtrykket, etc.) kan imidlertid forhindre en sykdom i det andre øyet og lindre ubehaget i det berørte øyet.

Samtidige symptomer

Med optisk skiveødem er det vanligvis to medfølgende symptomer. Visjonen forstyrres av hevelsen i papillen og dermed også av synsnerven. Berørte mennesker klager typisk over at synet bare er uskarpt i det berørte øyet. I tillegg er hodepine ofte assosiert med papillødem. Årsaken til dette er økt intrakranielt trykk, som vanligvis er årsaken, som også utløser hodepine.

Visuelle forstyrrelser

Synsforstyrrelser kan utløses av papillær ødem. På grunn av ekspansjonen av vevet på stedet for papillen på grunn av væskeansamling, kan det omkringliggende vevet og dermed netthinnen også påvirkes. Hvis det er små formforandringer som væskeansamling rundt papillen, fortrenges netthinnen. Dette kan føre til en forvrengt oppfatning av bilder.
Andre viktige strukturer i det visuelle apparatet kan også bli skadet. Hvis for eksempel reseptorene og nervecellene påvirkes, som overfører viktig informasjon om lyset som faller inn i øyet til hjernen, kan blindhet til og med skyldes papillærødem. Det kan også være at bare enkelte deler av synsfeltet påvirkes av synsforstyrrelser forårsaket av papillærødem.

Intrakranielt trykk

Vi snakker om økt intrakranielt trykk når trykket i selve hodeskallen økes. Dette kan være resultat av hevelse i hjernen, men kamrene der cerebrospinalvæsken (brennevin) produseres, er ofte også involvert i utviklingen av høyt intrakranielt trykk. Vekst av vev, for eksempel gjennom en svulst, kan også øke trykket inne i hodeskallen og dermed føre til intrakranielt trykk. Siden hodet nesten er lukket av hodeskallen, kan trykket bare slippe unna hodet noen få steder. Et av disse stedene er der synsnerven passerer gjennom hodeskallen og inn i øyehullet. Økt intrakranielt trykk kan skyve ytterligere vev eller synsnerven gjennom dette gapet, noe som kan forårsake papillødem.

Les mer om emnet på: Økt intrakranielt trykk

Hvordan behandles papilledema?

Behandlingen av papillærødem er veldig avhengig av årsaken til sykdommen.
Sirkulasjonsforstyrrelser kan ofte tilskrives økt blodtrykk i hele kroppen. Terapi består derfor av å redusere blodtrykket slik at behandlingen foregår i hele kroppen og ikke direkte på øyet.
Hvis derimot papillærødem oppstår som et resultat av en revmatisk-inflammatorisk sykdom i karene, søkes en behandling som behandler den underliggende revmatiske sykdomsprosessen. Dette krever ofte medisiner som nedregulerer kroppens immunforsvar.
Hvis det er årsaker inne i skallen som øker det intrakranielle trykket og dermed forårsaker papilledem, må den underliggende sykdommen også behandles. For eksempel kan hjerneødem behandles med medisiner.
Hvis kroppen bygger opp for mye cerebrospinalvæske slik at den bygger seg opp, kan et lite rør (kjent som brennevinsdrenering) settes inn for å drenere hjernevæsken og dermed senke trykket.
Hvis årsaken til papillærødem ligger i selve øyet, kan medikamentell behandling også brukes. Men kirurgiske behandlinger er også mulig, avhengig av den eksakte underliggende årsaken.

Hvor lenge varer papillærødem?

Hvor lenge papillærødem varer, avhenger veldig av den underliggende sykdommen. Mange årsaker, for eksempel økt intrakranielt trykk, kan i noen tilfeller behandles raskt. Etter vellykket behandling forsvinner papillærødem veldig raskt på egen hånd. Andre årsaker (f.eks. Økt blodtrykk) er kroniske sykdommer som kan justeres og forbedres med medisiner. De kan imidlertid ikke behandles fullstendig, slik at risikoen for å utvikle pupillødem forblir.