Ortopedi-Online

Fysioterapeutisk behandling av spinal ustabilitet

Ryggsmerte

Generell medisinsk informasjon om årsak, diagnose og behandling av ryggsmerter kan du finne på Ryggsmerte.

introduksjon

Ryggsmerte har blitt den største sykdommen og en betydelig kostnadsgenerator for helsesystemet og økonomien i Tyskland. De totale kostnadene for pleie av kroniske ryggsmerter er ca. 20 milliarder euro / årder hovedparten av kostnadene er forårsaket av sykemelding.
Gjennomsnittlig kostnad per pasient er rundt 1200 euro, hvorav de direkte (medisinske) kostnadene utgjør 54%, de indirekte kostnadene (forårsaket av sykefravær og produksjonstap) utgjør 46% av totalen. Ryggsmerter forårsaker ca. 15 % av alt sykefravær / år og er årsaken til 18% all førtidspensjon.

Rundt 60% av alle voksne menn og kvinner rapporterer ryggsmerter (uavhengig av alvorlighetsgrad og varighet) i løpet av de siste 12 månedene, og kroniske ryggsmerter (dette betyr ryggsmerter som varer i minst 3 måneder eller lenger og oppstår nesten daglig) i løpet av ett år omtrent 20% av alle voksne, basert på hele levetiden som er omtrent 30% av alle voksne. Totalt sett påvirkes kvinner mer med tanke på frekvens og intensitet.
Mens ryggsmerter pleide å være mer et problem for eldre mennesker, er de berørte nå yngre og yngre, og behovet for å ha terapeutiske alternativer tilgjengelig for å unngå tilbakefall (tilbakefall av symptomer) og kronisering øker.

De Hoved mål I behandlingen av ryggsmerter er det derfor ikke bare en midlertidig forbedring av symptomer, men heller på grunn av tendensen til tilbakefall og blir kronisk langsiktig terapeutisk suksess og unngåelse av tilbakefall.

Det er mange årsaker til utvikling av ryggsmerter, selv om det ikke alltid er mulig å bestemme en klar årsak til tross for de mest moderne diagnostiske alternativene. For utvikling av ryggsmerter og tendensen til å bli kronisk, i tillegg til fysiske faktorer, er det mange medfølgende omstendigheter som f.eks Arbeidsmengde, sosial klasse og kognitiv vurdering av smerter depressiv stemning betydelige,

I det følgende emnet vil jeg henvise til Spinal ustabilitet forårsaket av svakhet i det lokale (dype) muskelsystemet som en mulig årsak til høye tilbakefall.

Avtale med ryggspesialist?

Jeg vil gjerne gi deg råd!

Hvem er jeg?
Jeg heter dr. Nicolas Gumpert. Jeg er spesialist i ortopedi og grunnlegger av .
Ulike TV-programmer og trykte medier rapporterer jevnlig om arbeidet mitt. På HR-TV kan du se meg hver 6. uke live på "Hallo Hessen".
Men nå er nok indikert ;-)

Ryggraden er vanskelig å behandle. På den ene siden er den utsatt for høye mekaniske belastninger, på den andre siden har den stor bevegelighet.

Behandlingen av ryggraden (f.eks herniert skive, fasettsyndrom, foramenstenose, etc.) krever derfor mye erfaring.
Jeg fokuserer på en lang rekke sykdommer i ryggraden.
Målet med enhver behandling er behandling uten kirurgi.

Hvilken terapi som oppnår de beste resultatene på lang sikt, kan bare bestemmes etter å ha sett på all informasjonen (Undersøkelse, røntgen, ultralyd, MR, etc.) bli vurdert.

Du finner meg i:

Lumedis - din ortoped
Kaiserstrasse 14
60311 Frankfurt am Main

Direkte til den online avtaleordningen
Dessverre er det foreløpig bare mulig å avtale med private helseforsikringsselskaper. Jeg håper på din forståelse!
Ytterligere informasjon om meg selv finner du hos Dr. Nicolas Gumpert

Figur ryggrad

Første cervical vertebra (bærer) -
Atlas
Andre cervical vertebra (turner) -
Akser
Syvende cervical vertebra -
Ryggvirvel fremtredende
Første thoraxvirvel -
Vertebra thoracica I
Tolvte thorax vertebra -
Vertebra thoracica XII
Første ryggvirvel -
Vertebra lumbalis I
Femte ryggvirvel -
Vertebra lumbalis V
Korsbånd på korsbånd -
odden
Sacrum - sacrum
Bakben - Os coccygis
I - cervical ryggrad (rød)
II - thorax ryggrad (grønn)
III - korsrygg (blå)

Du kan finne en oversikt over alle Dr-Gumpert-bilder på: medisinske illustrasjoner

Stabiliseringssystem i ryggraden

Det stabiliserende systemet i ryggraden består av tre deler, som bare kan garantere optimal bevegelseskontroll av ryggraden i kroppsholdning og bevegelse når den er fullt funksjonell og i samarbeid.

1. og 2. del: aktivt bevegelsessystem = muskler, bestående av det globale og lokale muskelsystemet.

Det globale muskelsystemet består av lange, mer overfladiske muskler som har en primært bevegelig funksjon. Du er i stand til å bevege ryggraden og leddleddene raskt og med stor kraft, og er ansvarlig for å kontrollere balansen. Muskelfibrene i de globale musklene er avhengige av intensiv blodsirkulasjon for arbeidet sitt og dekkes derfor raskt av langvarig holdearbeid.
Det lokale muskelsystemet består av små muskler som ligger dypt og nær leddene i ryggraden, som overveiende har en stabiliserende funksjon. De er ansvarlige for vår stående stilling og jobber med liten innsats fordi de er i konstant bruk hele dagen. De lokale musklene sikrer at de små vertebrale leddene alltid forblir i en viss stilling, selv med intens bevegelse, fall eller påvirkning, de forhindrer dette funksjonsfeil (smertefulle bevegelsesbegrensninger, "blokkeringer") av ryggraden og lindrer det passive støttesystemet i ryggen.
Del: passivt støttesystem, bestående av de benete komponentene i ryggraden, kapsel og ligamentøst apparat, mellomvirvelskivene og sentralnerven (delen av nervesystemet som ligger i skallen og ryggmargen) og perifere (bestående av kraniale og ryggmargsnervene) nervesystemet.

Mer informasjon finner du her: Leddbånd i ryggraden

Kompliserte kontroll- og styringssystemer i nervesystemet vårt sørger for at begge muskelsystemene blir aktivert til rett tid og i riktig rekkefølge når de er i bevegelse og beveger seg. Dermed er kroppen vår i stand til ikke å miste stabiliteten på samme tid med optimal utførelse av bevegelsessekvenser. Utførelse av bevegelse kan planlegges på forhånd og tilpasses etter at bevegelsen er fullført for ytterligere perfeksjon.

Stabilitet = bevegelseskontroll

Bare kl optimal funksjon og koordinering (Samarbeid) the bevege og holde muskler, kontroll via nervesystemet og de intakte passive strukturer smertefri bevegelse er mulig. I mange studier kunne det fastslås at ryggsmerter pasienter med dårlig motorisk kontroll (koordinering av alle involverte faktorer) har en høy tilbakefall.

Hver alvorlig akutt smerte i ryggen, uansett årsak, en herniert skive eller en glidende ryggvirvel fører alltid til en Svekkelse av det dype muskelsystemet.

Dette systemet er også alltid forstyrret etter at en graviditet er avsluttet. Derfor er treningsprogrammet for de lokale musklene absolutt anbefalt for kvinner etter fødsel, uavhengig av eksisterende ryggsmerter.

Spinal ustabilitet

Symptomer på ustabilitet:

pasienten beskriver plutselige skytesmerter i korsryggen eller livmorhalsen når han beveger seg når du bøyer deg eller snur hodet raskt
følelsen av at ryggen bryter gjennom eller at hodet ikke støttes av nakken
Smerter og stivhet etter å ha stått opp fra utsatt stilling eller etter lange perioder med å sitte i bilen og skrivebordet
Smerter og stivhet om morgenen etter at du har reist deg
Smerter etter anstrengende aktiviteter som å bære vekter i lang tid (f.eks. Når du handler)
hyppige smerter

Imidlertid kan disse symptomene også oppstå på grunn av andre årsaker. De gir imidlertid legen eller fysioterapeuten mulige tips for hvordan du kan styre videre diagnostikk i visse retninger.

Klinisk undersøkelse

Når han kommer opp fra en bøyd stilling, klarer ikke pasienten å reise seg igjen med strake ben, men må bøye knærne og støtte seg selv med hendene på lårene
terapeuten føler dybden muskulatur direkte på ryggraden i utsatt stilling eller de dype Magemuskelen i liggende stilling og tester evnen til å anspente seg
Nedsatt fleksjon i korsryggen og kompenserende økt mobilitet i nedre thorax ryggrad
Når man tester bevegelsesspillet til individuelle ryggvirvler, føler pasienten smertene som er typiske for ham, og terapeuten (muligens også pasienten) føler for mye bevegelsesfrihet sammenlignet med andre ryggvirvler;
når pasienten er på testen Ryggmuskulatur anspent, smertene avtar
andre mulige årsaker til ryggsmerter må utelukkes, som mekaniske dysfunksjoner eller strukturelle forandringer i ryggraden (f.eks herniated plate, Vortex glir) oppstår parallelt
i MR (bildemetode) et redusert muskeltverrsnitt av de lokale musklene er synlig, dette forblir ofte selv etter at den akutte smertesituasjonen har avtatt
i elektromyografi reduserte aktiviteter i de dype musklene kan måles
Ved operasjoner på den åpne ryggraden (f.eks. Operasjon av intervertebral plate) i korsryggen eller livmorhalsryggen, kan kirurgen se det reduserte muskeltverrsnittet av de dype musklene

Terapimål

Forutsetningen for å starte treningen er eliminering av medfølgende mulige årsaker til smerter, som f.eks mekanisk dysfunksjon.

Mål for kort rekkevidde

Læring å aktivere de dype musklene gjennom opplæringstrening
Forbedring av styrkeutholdenheten til de dype musklene
Integrering av både (globale og lokale) muskelsystemer, aktivitet uten tap av stabilitet
Automatisk overføring av riktig muskelaktivitet i hverdagslige situasjoner

Langsiktige mål

Forbedring av ryggsøylens stabilitet og reduksjon av rygg, nakke eller hodepine forårsaket av ustabilitet i forhold til smertevarighet og intensitet
Redusere tilbakefall og forhindre kronisering

Det er en vanskelig og absolutt vei for pasienten å oppnå de to siste terapimålene Samsvar (Motivasjon og samarbeid). 3 måneder med intens hverdag Å øve kreves for å ha forbedret grunnleggende stabilitet og varighet Smertereduksjon etter det kan i de fleste tilfeller treningsenhetene reduseres. Imidlertid, etter innledende læring, kan mange individuelle øvelser utføres i rygg, lateral eller firedoblet stilling i en stående stilling som å sitte eller stå. Derfor kan øvelsesenhetene integreres veldig godt i hverdagen.
For å gjøre det enklere for pasienten å forbedre motorisk kontroll, undervises komplekse øvelser i individuelle trinn, og etter å ha lært individuelle spenninger (kan ta opptil 4-6 uker) til 2 kombinerte øvelser (livmorhalsfleksorer / ekstensorer, skuldre / mage, rygg, bekkenbunn) eller kan slås sammen til en total kroppsspenning, noe som reduserer den daglige treningstiden betydelig.
Hvis pasienten er i stand til å holde den grunnleggende kroppsspenningen riktig, tillegges ytterligere bevegelsessekvenser (aktivitet av den globale muskulaturen).
I det siste trinnet blir de lærte spennings- og bevegelsessekvensene integrert i hverdagen med det formål å automatisere. Hverdagslige situasjoner som forårsaker vanskeligheter for pasienten, trenes helst.

Viktig notat

Treningen må ikke forårsake pasientens typiske smerter.

Fra fysioterapeutens side kreves det tydelig en god metodikk og evnen til å formidle persepsjonsøvelser. Spesielt i begynnelsen av treningen må terapeuten gi mye støtte gjennom treningsinstruksjoner som er enkle å bruke og taktil hjelp og tilbakemeldinger via hendene.

Fysioterapeuten kan bruke en biofeedback-enhet, et trykkmåler for muskelspenning eller en ultralydenhet som ekstra kontroll og tilbakemelding for pasienten.