Hjerneslag

introduksjon

Et hjerneslag er en sykdom som oppstår som et resultat av en blodstrømssykdom i hjernen. Alle områder av hjernen må tilføres blod gjennom arteriene. Derfor er ikke bare det såkalte lillehjernen (cerebrum) bli påvirket av et hjerneslag, men også andre områder i hjernen, for eksempel hjernestammen eller lillehjernen (Lillehjernen). Lillehjernen er lokalisert i nedre, bakre del av skallen og er ansvarlig for oppgaver som koordinering og interaksjon av bevegelsessekvenser, balanse og også for øyebevegelser. Disse funksjonene kan bli svekket hvis det oppstår et hjerneslag i lillehjernen. De klassiske symptomene på et hjerneslag som ensidig lammelse og følsomhetsforstyrrelser eller visse språkforstyrrelser er derfor ikke å forvente i tilfelle hjerneslag i lillehjernen.

Disse symptomene indikerer et hjerneslag i lillehjernen

Et slag oppstår plutselig. Dette betyr at symptomene plutselig vises selv i tilfelle hjerneslag. Symptomer som utvikler seg over lang tid (dager eller uker) er ikke typisk for et hjerneslag.

Symptomer som kan oppstå i lillehjernen etter et hjerneslag er forstyrrelser i bevegelsessekvenser og muskelspenninger. Det kan føre til svekkelse av oppreist sittende eller stående stilling (Stamataksi) eller til forstyrrelser når du går (Gangataksi), typisk er et ustyrt gangmønster med bena fra hverandre (bredt baserte gangmønster). I tillegg kan det oppstå forstyrrelser i bevegelsessekvenser som krever raskt skiftende bevegelser, som f.eks skru inn en lyspære (Dysdiadochokinesis). Balanseforstyrrelser kan også oppstå som en del av et hjerneslag i lillehjernen og manifestere seg som fall og svimmelhet. Videre kan forstyrrelser oppstå i målrettede bevegelser av armer og hender, den såkalte Intensjonsskjelving. Når du henter eller tar tak i en gjenstand, f.eks. Hvis du prøver å berøre spissen av nesen med pekefingeren, kan det hende du ikke klarer å berøre nesespissen. Videre kan forstyrrelser i øyebevegelsene oppstå, f.eks.kan uttrykke seg gjennom utseendet til dobbeltsyn. Det kan også være en rytmisk rykning eller skjelving i øynene, dette fenomenet kalles nystagmus. Muskelbevegelsene når du snakker kan påvirkes. Dette manifesterer seg i en taleforstyrrelse (ikke taleforstyrrelse), hvorved den berørte har vansker med å snakke tydelig (likt berusede mennesker).

Disse symptomene kan vises enkeltvis eller sammen. Hodepine kan også oppstå etter et hjerneslag. I sammenheng med medfølgende slag i hjernestammen eller forekomsten av hjerneødem, kan nedsatt bevissthet være resultatet.

Mer informasjon om dette emnet finner du på: Hjerneskade og tegn på hjerneslag
Du kan også være interessert i: Slik diagnostiseres et hjerneslag

Balanseforstyrrelse

Fordi lillehjernen er involvert i reguleringen av balanse. En funksjonsnedsettelse i lillehjernen kan føre til balanseforstyrrelser. Disse kan merkes når du går og står eller forårsaker svimmelhet. Når det gjelder hjerneslag, oppstår slike ubalanser veldig plutselig.

svimmelhet

Svimmelhet kan oppstå som et resultat av et hjerneslag. Svikt i likevektssystemet kan føre til svimmelhet, som kan være ledsaget av kvalme og oppkast.

Les også emnet vårt: Svimmelhet etter hjerneslag

Dette er de langsiktige konsekvensene

I best mulig tilfelle regres symptomene på hjerneslag fullstendig. Ofte blir den døgnbehandlingen etterfulgt av nevrologisk rehabilitering. Fysioterapi og andre støttende tiltak er tilgjengelige der for de berørte.

Dessverre er det ikke alltid slik at alle symptomer regres. Etter et hjerneslag er det en mulighet for at hjernevevet har gått til grunne. Derfor er det en mulighet for at symptomene som oppsto under et hjerneslag kan forbli permanente.

I løpet av et hjerneinfarkt kan hevelse i hjernen utvikle seg i løpet av timer til dager (Hjerneødem) kom. Dette er spesielt farlig i området til lillehjernen og kan føre til en innsnevring av hjernestammen på grunn av økt intrakranielt trykk. Hvis det ikke blir behandlet, er dette en livstruende tilstand. Et opphold på en intensivavdeling er derfor nødvendig. I dette tilfellet er hjerneødem forårsaket av drenering av hjernevæske fra skallen (Ventrikkel drenering) eller, hvis hjernestammen truer med å smale, med en åpning av kranialbenet (kraniotomi) slik at trykket reduseres igjen.

Dette er kuren for et hjerneslag

Et hjerneslag i lillehjernen behandles primært ikke annerledes enn et hjerneslag i andre områder av hjernen. Etter innleggelse, undersøkelse, blodinnsamling og avbildning av personen på legevakten, skjer videre behandling. Hvis vedkommende kommer til det nevrologiske legevakten innen 4,5 timer etter symptomdebut, kan spesiell slagbehandling, kjent som lyseterapi, finne sted. Avhengig av kroppsvekten til personen det gjelder, en viss blodfortynnende (rt-PA) injiseres i venen. Hvis vedkommende ankommer senere enn 4,5 timer etter symptomdebut, hvis det er kontraindikasjoner eller hvis symptomene allerede er helt forsvunnet, drar ikke lenger den berørte personen fordel av denne behandlingen. Deretter gjennomføres grunnleggende terapi av hjerneslaget. Dette inkluderer tromboseprofylakse (mest i form av bukinjeksjoner), justering av elektrolytter, blodsukker, blodtrykk og kroppstemperatur.

I tillegg er blodplateaggregasjonsinhibitorer som f.eks. ASA eller klopidogrel og medisiner for å senke blodlipider som Foreskrevne statiner.

Det er også viktig å bestemme årsaken til et hjerneslag i lillehjernen når du leges. Derfor blir forskjellige undersøkelser utført i døgnbehandling. Hjertet blir undersøkt og blodkarene, og forskjellige blodprøver blir vanligvis utført. Årsakene til et hjerneslag kan ofte spores tilbake til en rytmeforstyrrelse i hjertet (atrieflimmer) eller til vaskulære forandringer som arteriosklerose.

Du kan også være interessert i disse emnene: Helbredelse etter hjerneslag

Du kan gjøre dette selv for å forbedre helbredelsen

For å forbedre helbredelsen er det viktig å følge legenes retningslinjer. De foreskrevne terapianbefalingene angående medisiner og livsstil bør utføres omgående. Det er viktig å ha gode blodsukkernivåer (hvis du har diabetes) og blodtrykk. Hvis vedkommende er en røyker, bør de haste opp med å røyke. Hvis du er overvektig eller overvektig, bør kroppsvekten reduseres. En generell anbefaling er at kostholdet skal samsvare med middelhavsstilen (mye frukt og grønnsaker, fisk) og trene minst 3 ganger 30 minutter per uke. Ved nevrologisk rehabilitering skal fysioterapi- og logopedoterapi utføres samvittighetsfullt, selv om det først er vanskelig.