Lærevansker-The-

Terapi for dysleksi

Synonymer i en større forstand
Extracurricular terapi og støtte muligheter
Psykoterapeutiske og kurative terapiformer

Synonymer i en større forstand

dysleksi, LRS, Lese- og stavesvakhet, lese- og stavesvakhet, lese- og stavesvakhet, dysleksi, dysleksi.

definisjon

Målrettet terapi for en eksisterende dysleksi forstås som individuelt passende støtte basert på støttediagnostikk og evalueres kontinuerlig av hensyn til barnet (= individuelt ytelsesnivå overvåkes kontinuerlig og terapien tilpasses endringene).

Terapi kan gjøres på forskjellige måter. Skole-, fritids- og hjemlige terapiformer kan tenkes, som er rettet mot de enkelte feilområdene, og terapi av barnets psyke er ofte nødvendig, siden hyppige opplevelser av svikt kan ytterligere gi frykten for å mislykkes. Det er ikke uvanlig at læringsblokker dukker opp.

Sammendrag

Terapi kan aldri være statisk, det må det være alltid på transportørdiagnostikk og dermed samkjøre med de enkelte problemene. Jo mer spesifikk oppmerksomhet ble lagt til de enkelte problemene på forhånd, jo mer målrettet kan den individuelle støtten være.

Som en del av individuell terapiorientering spesiell oppmerksomhet må også rettes mot mulige årsaker. Svært ofte er forekomsten av dysleksi mer mangfoldig som et resultat Svakheter i oppfatningen ikke utelukkes. Som et resultat må også oppfatningskomponentene fremmes og trenes på en spesiell måte.

Man snakker om en Kombinasjon av symptom og årsaksterapi.

Mens årsaksterapien er mer rettet mot persepsjonsnivået, starter symptomterapien med symptomene, og følgelig med feilene, som kategoriseres deretter.

Ofte kan psykologisk terapi også legges til de to behandlingsretningene. Dette anbefales spesielt hvis barnets psyke allerede ser ut til å være veldig angrepet, for eksempel når det er merket av mangel på selvtillit og / eller frustrasjon fra skolen.

Årsaksterapi

De Årsaksterapi representerer en mulig form for dysleksi terapi. Basert på det faktum at visse oppfatningsområder i dyslektikere ofte ikke er trent på passende måte for sin alder og også kan gjøres ansvarlige for utviklingen av dysleksi, prøver man å starte med årsaksbehandling nettopp på disse områdene. Årsakseterapien er derfor først og fremst en Form for terapi som adresserer årsakene til dysleksi. Siden dette er oppfatningens områder på en spesiell måte, er det først og fremst en terapiretning som sikter mot opplæringsoppfatning. Uansett mulige suksesser, Opplæring i sentral persepsjon og prosessering i følge Warnke, så godt som det Oppfatningssporing i følge prof. Fischer kalt.

Symptomterapi

De Symptombehandling starter med et barns individuelle symptomer og prøver å forbedre det ved hjelp av forskjellige tiltak. Akkurat så individuelt som symptomene oppstår i enkelttilfeller, må en slik form for terapi også justeres på en spesiell måte og spesifikt målrettes der hjelp og støtte er nødvendig.
Som regel er det en ren symptomterapi en form for terapi som prøver å forbedre et barns lese- og / eller staveferdigheter gjennom målrettede øvelser og systematikk. Etter vår mening bør det imidlertid tas med i betraktningen at behandlingen av symptomene ikke bare degenererer til mer ekstra trening, noe som i tillegg utfordrer barna og under visse omstendigheter ydmyker dem gjennom ytterligere opplevelser av fiasko.

Målrettet og individuelt tilpasset da symptom- og årsaksbehandling trenger ikke nødvendigvis å være i total kontrast til hverandre, snarere symptomterapi kan også omfatte oppfatningens områder.

videre terapimetoder

Ved en sentral forstyrrelse i behandlingen av det som blir hørt (hørselsbehandlingsforstyrrelse) videre alternative terapiformer tilbys. Eksempler er lydterapien i følge Tomatis, eller Volf eller Johanson.

Høretrening ved hjelp av Tomatis-metoden
Lydterapi i følge Volf
Terapi i følge Johanson

skoleterapi og støtte

Skolen kan gi viktig informasjon om individuell terapi. På grunn av den daglige kontakten og det store antallet observasjoner av lærings- (start-) situasjonen, er en typologi av feil mulig uavhengig av testresultatene, slik at en evaluering av de enkelte endringene ville være enkel å implementere. Imidlertid er individuell støtte på skolen problematisk fordi det vanligvis er mange barn som skal støttes individuelt i en klasse.

Av Resolusjon av konferansen for ministrene for utdanning (= Konferanse der alle utdanningsministre i de enkelte føderale statene deltar) fra 2003 anser diagnose, råd og støtte til barn med problemer med lesing og / eller stavekontroll som en oppgave for skolene. Områdene som er iøynefallende i forbindelse med diagnosen, bør integreres i en støtteplan som skal gi konkrete uttalelser og hjelp til "terapi".
Barn som har store problemer i skriftspråkområdet, bør også få ytterligere støtte.
Avgjørelsen fra den stående konferansen (KMK) reguleres individuelt av forordninger i forbundsstatene. En forskrift kan derfor ikke beskrives enhetlig. Informasjon om respektive forskrifter og innovasjoner kan fås for eksempel fra nettstedene til de enkelte utdanningsdepartementene.

I Hessen er det et nytt dekret om erstatning for ulemper for skolebarn med spesielle vansker med å lese og / eller stavekontroll. Dette dekretet gjelder også barn med matematikkproblemer (dyscalculia / svakheter i numeracy). I tillegg til det Finansieringsdiagnostikk og Opprettelse av individuelle støtteplaner for eksempel også Former for erstatning for ulemper regulert. Ulempekompensasjon betyr ikke nødvendigvis notebeskyttelse. Det er forskjellige, pedagogisk langt mer fornuftige måter å handle i denne forbindelse. Det virker viktig at tiltakene for å støtte og kompensere for ulemper er i harmoni med hverandre, representerer et slags støttekonsept.

Selv om vi anser terapi og støtte på skolen for å være veldig passende og nyttig, er det klart for oss at et større antall støttetimer faktisk bør målrettes slik at slik individuell støtte kan plasseres på solid basis.

Extracurricular terapi og støtte muligheter

Den ekstrafaglige terapien og støtten til individuelle læringsproblemer bæres vanligvis av foreldrene når det gjelder kostnader; i noen tilfeller kan et ungdomskontor tilby et Søknad om betaling av terapikostnadene bli spurt. Fra rent juridisk synspunkt er dette den såkalte "Integreringshjelp", som er regulert i henhold til §35a SBG VIII. Avgjørelsen tas enkeltvis (enkeltvedtak) etter mottak av oppføringen for integrasjonshjelp.
Terapi og støtte utenom skolen kan være spesielt tilrådelig hvis psykiske og emosjonelle problemer oppstår hos barnet på grunn av skolefeil (mangel på selvtillit, selvtillit, tvil i skolen, frustrasjon fra skolen, ...). Som regel er disse problemene sertifisert av den behandlende barnelegen.
Ungdommens velferdskontors individuelle beslutning innebærer vanligvis også en samtale med klasselæreren der skolestøtten diskuteres og analyseres. Hvis det blir tydelig at på grunn av alvorlighetsgraden av dysleksien, skolestøtte alene ikke er nok, kan ekstrakurrikulær terapi foreskrives. Hvis dette er tilfelle, betaler ungdomskontoret terapikostnadene uavhengig av foreldrenes inntekt.

FARE: Som regel er det imidlertid behov for terapi for en terapeuter anerkjent av ungdomsvelferdskontoret skje! I tillegg er det fornuftig det Terapi utenom skolen og skoleterapi i harmoni med hverandre stå. Etter vår mening bør kontakt mellom skole og terapeut skje med jevne mellomrom!

De Problemet med undervisning og støtte er skjult etter vår mening i følgende punkter:

Hvordan finner jeg en godt strukturert finansieringsordning?
Hvordan kan det garanteres at terapi og støtte er basert på skolens læringsinnhold?
Støtter det også former for undervisning og læring som brukes på skoler?
Tilbyr fritidsstøtten konsultasjon og kontakt med skolen for å jobbe så helhetlig som mulig av hensyn til barnet og rettet mot læringsinnholdet på skolen?
Hvordan garanterer fritidsstøtte et konstant nytt fokus på de individuelle problemene til barnet mitt (evaluering?)
Støtter den ekstrafaglige støtten også læring av læringsstrategier (HVORDAN lærer jeg riktig?), Eller er den utelukkende rettet mot tilleggsøvelse på problemområder (i betydningen veiledning)?
Tar den ekstrakurrikulære behandlingen også opp på mitt barns psyke, eller trenger jeg ytterligere terapeutiske tiltak for å kunne hjelpe barnet mitt så bærekraftig som mulig (Ergoterapi; psykoterapeutiske tiltak; Bygge selvtillit, ...)

innenlandsk promotering

I tillegg til de to nevnte alternativene, blir foreldre alltid fristet til å oppmuntre barnet hjemme. Vi tror på den helhetlig opprykk, for eksempel gjennom integrering av skole, undervisning og hjemlig støtte, står ingenting i veien, og dette kan noen ganger være den mest vellykkede terapien så lenge den er STANDER I HARMONI og den innenlandske støtten består ikke bare i å gå gjennom bestemt innhold for den ytterste gangen og indirekte enda mer press trening på barnet. Spesielt hvis barnet allerede lider av frykt for å mislykkes, tvil og selvangst, tror vi det er bedre å støtte barnet på et psykologisk nivå og overlate støtten til individuelle skoleproblemer til erfarne hender.

Oppsummert kan det derfor uttales at innenlandsk støtte kan gjennomføres på forskjellige måter. I tillegg til ytterligere skolastisk støtte, er det mulig å støtte barnets psyke gjennom forståelse, varme og trygghet. Hjemmestøtte kan være flerlags, men etter vår mening bør den ikke utføres alene, men heller i samråd med skolen eller en ekstrafaglig terapi. Bare gjennom samarbeid kan barnets sammensatte problemer behandles på en meningsfull måte.

Psykoterapeutiske og kurative terapiformer

Atferdsterapi
Atferdsterapi er en form for psykoterapi basert på de teoretiske begrepene psykologisk læring og atferdsterapi. I motsetning til for eksempel i sammenheng med dybdepsykologi, spiller underbevisstheten en ganske underordnet rolle. I følge de teoretiske grunnlagene for atferdsterapi oppstår psykiske lidelser på grunn av feil læring og tilsvarende forsterkningsmekanismer og er ikke forårsaket av tidlig barndom, dvs. i underbevisstheten.
Målet med atferdsterapi er å undersøke, diskutere og endre atferd i visse situasjoner på en problemorientert måte. Dette gjøres på forskjellige måter, f.eks. B. ved operant kondisjonering. Siden den viste atferden delvis blir bestemt og tvunget av indre holdninger, brukes teknikker som trening for selvtillit.

Ergoterapi
Ergoterapi forstås som en terapeutisk anvendelse med det formål å helbrede motoriske lidelser, forstyrrelser i sanseorganene så vel som en pasients mentale og psykologiske evner i en slik grad at uavhengighet i dagliglivet (barnehage, skole, jobb, hverdag) gjenopprettes kan bli vurdert.
Begreper i henhold til Bobath eller Ayre brukes i tillegg til begreper i henhold til Frostig, Affolter etc. innen ergoterapi for barn.

Uansett hvilken tilnærming du følger, er utgangspunktet det samme: Du tar utgangspunkt i de gitte forholdene til barnet. Barnet skal hentes dit det er. Mangler må gjenkjennes og integreres i terapien deretter.
Det skilles for eksempel mellom behandlingsformer som er basert på sensorimotorisk - perseptuell behandling og dermed sikter mot koordinering av bevegelsessekvenser, visuell - auditiv persepsjon og finmotorikk. Typiske representanter for denne retningen er Affolter og Ayres, men også Frostig.

Dybde psykologisk behandling
Dybdepsykologiske behandlinger brukes vanligvis når det oppstår konflikter eller utviklingsforstyrrelser. Basert på aktuelle problemer, bør pasienten få mulighet til gjennom hjelpene å hjelpe seg selv. Terapeuten guider pasienten på en målrettet måte, slik at det å hjelpe mennesker til å hjelpe seg selv kan defineres som det primære målet for dybdepsykologisk behandling.
En dyp psykologisk behandlingsform krever et tillitsfullt forhold mellom terapeut og pasient. Dette er den eneste måten å garantere at arbeid er målrettet, at nye (trinn) mål alltid formuleres og at det arbeides for å nå målene. Suksess og mislykkethet med å nå er alltid i fokus for samtalen psykologiske diskusjoner.

Utdanningsråd

Utdanningsrådgivning kan brukes i forskjellige tilfeller og alltid når det oppstår problemer for barn, unge og foreldre. Som et resultat må utdanningsrådgivning dekke et bredt felt for å kunne tilby et bredt spekter av hjelp.
Som regel henvender foreldrene seg til de forskjellige kontaktpunktene for å få hjelp. I løpet av en innledende diskusjon blir problemer beskrevet og mulige årsaker diskutert. Utdanningsveilederne er bundet til taushetsplikt, så ærlighet bør komme først i diskusjonene. Detaljer utveksles kun med ungdomskontor, skole eller barnehage hvis foreldre gir sin godkjenning.
Avhengig av hvilket problem det er snakk om, kan den første konsultasjonen følges av en diagnostisk undersøkelse for å undersøke årsakene mer nøyaktig. Psykologiske undersøkelser og en rekke psykoterapeutiske og terapeutiske tilnærminger (individuell, gruppe, familieterapi) kan også tenkes.
Utdanningsrådgivningssentre er satt opp over hele linjen slik at et kontaktpunkt kan bli funnet i umiddelbar nærhet. Det er forskjellige organisasjoner som tilbyr dette råd, f.eks. Caritas-forbundet, Arbeiterwohlfahrt, ungdomsvelferdskontoret, diakonarbeidet osv. På grunn av foreldrenes juridiske rett til utdanningsrådgivning, som er regulert i barne- og ungdomsvelferdsloven, er rådgivning som sådan gratis.