Terapi av borderline syndrom

terapi

Valgfri terapi for borderline i dag er absolutt den såkalte DBT (Dialectical Behavioural Therapy). Denne formen for terapi, som ble utviklet av den amerikanske professoren Marsha M. Linehan, kombinerer en lang rekke elementer fra forskjellige terapeutiske tilnærminger, som f.eks. hypnose og atferdsterapi.

En av de grunnleggende tankene utover det er lånt fra ZEN-meditasjon. Han beskriver balansegangen mellom aksept av seg selv og det samme ønsket om endring. Selve terapien består av forskjellige komponenter:

1. (poliklinisk) individuell terapi

Strengt strukturerte diskusjoner finner sted her, der det ifølge mottoet "verste først", blir stilt ulike problemområder i pasientens liv.

2. (poliklinisk) ferdighetstrening (ferdigheter)

I denne opplæringen får pasienter undervisning i forskjellige moduler i en gruppe:

  • Indre oppmerksomhet
  • Stresstoleranse
  • Mellommenneskelige ferdigheter
  • Håndtere følelser

3. Telefonkontakt / telefonrådgivning

Under telefonkontakt skal terapeuten fungere som ledsager for pasienten hvis han kommer i situasjoner der han truer med å miste kontrollen. I denne sammenhengen er det ingen telefonterapi, men et rådgivende fokus på det som allerede er lært.

4. Om nødvendig medisinering

Samfunnet har laget medikamentanbefalinger for forskning på og behandling av personlighetsforstyrrelser. Det må bemerkes at disse stoffene vanligvis bare har en støttende effekt. Av denne grunn har de ofte, men ikke alltid, sin plass i styring av grenselidelser.

5. Terapeuttilsyn

I terapeuttilsynet skal alle ansatte som er involvert i terapien møtes en gang i uken for å sikre nødvendig støtte og nødvendig profesjonalitet i behandlingen av sine pasienter.

Hvordan kan du behandle humørsvingninger?

Raskt skiftende humør, humør og emosjonelle utbrudd er symptomer som kan oppstå ved grensesykdom.

Når det gjelder behandling av andre symptomer, kommer psykoterapi til å begynne med. Det er den viktigste komponenten i behandlingen av pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse. Det er flere forskjellige typer terapi innen psykoterapi. Dialektisk-atferdsterapi (DBT) har etablert seg spesielt for grensesykdom.

Det er tre andre psykoterapeutiske metoder som brukes regelmessig: Mindfulness-basert terapi (MBT), Ung skjemoterapi og transferensfokusert terapi.

Spesielt dialektisk-atferdsterapi tar sikte på å lære å forbedre atferdskontroll og følelsesregulering.

Målet ditt er blant annet å kontrollere svingende humør og humør.

I tillegg til psykoterapi brukes ofte medikamenter. Det er her aktive ingredienser fra gruppen av stemningsstabilisatorer sannsynligvis har etablert seg. Disse inkluderer aktive ingredienser som lamotrigin, valproat / valproinsyre og topiramat.

Mindre studier har også funnet bevis på effektivitet for den antipsykotiske aripiprazolen. Stemningsstabilisatorer er ment å redusere impulsive utbrudd og sterke spenningstilstander og dermed tjene til å lindre ekstreme emosjonelle tilstander.

Imidlertid er ingen av de nevnte medisinene ennå ikke offisielt godkjent for behandling av grensesykdom på grunn av utilstrekkelige resultater fra store studier. Utplasseringen skjer off-label. Likevel viser medikamentell behandling en ekstra positiv effekt hos mange pasienter.

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi er en form for psykoterapi utviklet av psykologer som ofte brukes hos pasienter med borderline syndrom.

I prinsippet er det en kognitiv atferdsterapi, men den fungerer også med meditasjonsøvelser for å hjelpe pasienten til å skaffe seg nye ideer.

Les mer om emnet på: meditasjon

I utgangspunktet kan man si at terapien har to utgangspunkt.
For det første det dialektiske utgangspunktet, som handler om å anerkjenne motstridende synspunkter, akseptere dem og prøve å finne en midtsti.
Dette kan bety at pasienter må oppfatte at de i vanskelige situasjoner ikke alltid kan reagere med overdreven sinne, men at de aksepterer situasjonen som sådan og prøver å føre en faktabasert samtale.

Den andre tilnærmingen, nemlig den atferdsmessige tilnærmingen, forholder seg til en slik endring i atferd.
For eksempel handler dette om å belønne god oppførsel og dermed fremme den.
Dialektisk-atferdsterapi brukes ikke bare hos grensepasienter, men også hos pasienter med spiseforstyrrelser.

Terapien kan være poliklinisk eller poliklinisk, i individuell terapi eller i gruppeterapi. I tillegg er det en farmakoterapi som fungerer med bruk av medisiner.

Nevroleptika eller antidepressiva administreres for eksempel for å gjøre det lettere for pasienten å starte den kommende behandlingen. Ellers anbefales ikke bruk av slike medisiner hos grensepasienter.

For det første er individuell terapi viktigere.
I løpet av denne tiden bør pasienten takle problemene sine og prøve å fikse dem. I individuell terapi er det viktig at pasienten og behandleren gjør en avtale der pasienten forplikter seg til å samarbeide på best mulig måte og ikke å avbryte behandlingen (dessverre er dette ofte tilfelle med grensepasienter) og terapeuten på sin side påtar seg å gjøre det han kan for å hjelpe pasienten.

Pasienten bør da føre en dagbok for et bestemt tidspunkt der negative hendelser og selvmordstanker registreres, men også positive opplevelser.

I tillegg til individuell terapi, bør en nødtelefontjeneste alltid være tilgjengelig, da det kan oppstå situasjoner under terapi der det ikke er noen terapeut og pasienten føler seg overveldet.

I disse øyeblikkene skal det være mulighet for å kontakte terapeuten eller en annen person som er kjent med borderline-terapi. Etter den individuelle terapien er det en gruppeterapi som inneholder fem moduler.

På den ene siden inkluderer dette indre oppmerksomhet.
Poenget her er at pasienten kan beskrive og innse hva han føler. Hvis pasienten føler seg lykkelig, skal han kunne vise dette (for eksempel ved å smile) og også være i stand til å kommunisere til omgivelsene hvis han føler seg trist at han burde verbalisere denne sensasjonen og så videre.

Den neste modulen er den såkalte stresstoleransen.
Poenget her er at pasienten ikke umiddelbart overreagerer følelsesmessig i stressende situasjoner, men heller lar situasjonen påvirke ham først og deretter tenke realistisk på om situasjonen ikke er håndterbar.

Den tredje modulen tar for seg å takle følelser.
Poenget her er at pasienten kan klassifisere følelsene som vil oppstå hos ham. Han skal kunne skille mellom glade, håpefulle, sinte, triste og alle andre følelser.
Dette gjør det mulig for pasienten å kontrollere enhver situasjon og enhver følelse.

Den fjerde modulen omhandler utviklingen av et sosialt nettverk, dvs. med mellommenneskelige ferdigheter.
Her skal pasienten lære hvordan man best kan henvende seg til mennesker, hvordan man blir involvert med dem og hvordan man får et tilbakeslag eller skuffelse, som kan tilgi på grunn av et vennskap.
Det er her viktig at pasienten får vite at han selv er i bakgrunnen en gang for å opprettholde et vennskap.

Den siste modulen omhandler egenverd.
Pasienten må lære at han selv er en person som andre og fremfor alt seg selv bør sette pris på. At han kan tillate positive tanker om seg selv og at han kan gjøre noe bra for seg selv.

Alle disse modulene skal utvikles og internaliseres i gruppeterapi.

litium

Litium er en av stemningsstabilisatorene. Denne gruppen medikamenter brukes ved borderline personlighetsforstyrrelse av etikettbrukuten at medisinene offisielt er godkjent for bruk i denne sykdommen.

Imidlertid er det knapt noen empiriske data om effektiviteten av litium hos grensepasienter; en positiv effekt ser bare ut til å være mulig i enkelttilfeller.

For andre stemningsstabilisatorer som lamotrigin, valproat og topiramat, har flere studier vist en positiv effekt på impulsivitet og sinne, så de brukes oftere.

Varighet av terapi

Totalt varer dialektisk atferdsterapi rundt 12 uker hvis den er ledsaget av en legevakt.

Siden en fullført terapi vanligvis følges av et ukentlig møte med terapeuten eller i en støttegruppe, kan den påfølgende terapien også ta lengre tid.

Etter de 12 ukene er imidlertid den innlagte delen først over.

suksess

Ved hjelp av dialektisk atferdsterapi kunne man oppnå moderate suksesser. Siden pasienter med borderline-syndrom spesielt har en tendens til å avbryte behandlingen, kan det antas at pasienter som avbryter behandling oppnår langt bedre resultater.

Det skal bemerkes at dialektisk atferdsterapi oppnår langt de beste suksessene på dette området. Andre terapeutiske tilnærminger, slik som konvensjonell atferdsterapi, har ikke så gode langtidsresultater som dialektisk atferdsterapi.

Spesielt synes integrering i det sosiale og profesjonelle livet å fungere best med den dialektiske atferdsmessige tilnærmingen.

Dette er grunnen til at denne formen for terapi har etablert seg som gullstandarden, dvs. den beste terapien på dette området.

Døgn- eller poliklinisk terapi

I begynnelsen av dialektisk atferdsterapi ble terapien utført utelukkende på poliklinisk basis.

Det er nå klinikker som spesialiserer seg på pasienter med borderline syndrom og en 12-ukers sykehus Tilby dialektisk atferdsterapi.

Likevel følges alltid en døgnbehandling av poliklinisk terapi fordi det er viktig å ta vare på pasienten kjent miljø å følge og støtte ham i hverdagslige situasjoner.

Hver pasient må selv bestemme hvilken terapi som er bedre. For noen pasienter er det godt å bli fjernet helt fra hverdagen, og i stedet å gå til et sykehusanlegg hvor trent personell er tilgjengelig dag og natt dersom det skulle oppstå et problem.

Ikke desto mindre er poliklinisk behandling veldig viktig for å gi pasienten et løft Daglig rutine og en Hverdagen å aktivere.
Det er derfor poliklinisk Gruppeterapier spesielt bra etter et døgnopphold fordi pasienten kan snakke åpent med andre pasienter om sine opplevelser og følelser.

I tillegg, etter døgn- og poliklinisk terapi, er det alltid muligheten for Telefon service å bruke. Vanligvis er dette terapeuten som i en nødsituasjon (før et selvmordsforsøk eller før pasienten skader seg) kan kalles.

Dette bør imidlertid bare brukes hvis alle andre lærte ferdigheter har mislyktes.