Hva er forskjellen mellom en schizofreni og en psyko?

definisjon

Schizofreni er en psykisk sykdom som er vanskelig å begrense fordi den kan presentere seg veldig forskjellig. Det er typiske symptomer, som paranoia og vrangforestillinger, men den emosjonelle opplevelsen kan også påvirkes sterkt. Schizofreni er derfor i prinsippet en forstyrrelse av stimuluspersepsjon og prosessering som fører til svekkelse av virkelighetsoppfatningen. Som regel er de syke ikke klar over at deres levde virkelighet ikke samsvarer med virkeligheten.

Psykose er et spesielt kompleks av symptomer der det blant annet er en endret oppfatning av virkelighet og selvtillit, slik det også kan være tilfelle med schizofreni. Typisk er dette hallusinasjoner, vrangforestillinger, egoforstyrrelser, økt rastløshet, konsentrasjonsproblemer og lignende. Årsaken til disse endringene spiller ingen rolle, bare utseendet kalles psykose. Psykose kan derfor forstås som en paraplybegrep for forskjellige sykdommer, som alle forårsaker lignende symptomer.

Finn ut mer om emnet her: Psykosen.

Hva er forskjellen?

Definisjonene av schizofreni og psykose er ofte veldig vage fordi disse sykdommene ikke kan presiseres nøyaktig. Det er spesielt vanskelig å skille begrepene fra hverandre fordi de ofte overlapper hverandre. For eksempel har schizofreni psykotiske komponenter, nemlig i form av de typiske symptomene på den forvrengte virkelighetsoppfatningen som vrangforestillinger, hallusinasjoner, inspirasjoner og så videre. Å kalle schizofreni for en ren psykose er fortsatt ikke helt riktig, fordi de faktisk alvorlige symptomene, som er den emosjonelle lidelsen, ikke forekommer i typiske psykoser.

Ved schizofreni ikke bare de såkalte plussymptomene, som ligner på en psykose, men også de såkalte minus-symptomene, som representerer den faktiske svekkelsen av pasienten. Plussymptomer kalles det fordi de kommer til normal tenking og erfaring, som tilfellet er med hallusinasjoner, vrangforestillinger og lignende. Hvilken type plussymptomer som oppstår, avhenger av formen og alvorlighetsgraden av schizofrenien. Det er den typiske paranoide vrangforestillingen, eller høre stemmer, som det er kjent i samfunnet under betegnelsen schizofreni. Men det er mange andre, mindre typiske manifestasjoner.

Minussymptomer forekommer derimot i alle typer schizofreni, om enn i forskjellige grader. De blir referert til som sådan fordi de betyr tap av kognitive og emosjonelle ferdigheter som ikke regres på et tidspunkt som plussymptomene. Schizofrenipasienter lider, uavhengig av deres psykotiske angrep, en permanent begrensning av oppmerksomhet og konsentrasjonsevne så vel som en såkalt affektutflating, dvs. en reduksjon i deres emosjonelle vibrasjons- og prosesseringsevner. Det gjør normal samhandling og kommunikasjon med de berørte ekstremt vanskelig. De er likegyldige til omgivelsene sine og blir mer og mer fremmedgjorte fra sine pårørende.
Resultatet er fullstendig sosial isolasjon og tap av tilknytning til samfunnet. På et tidspunkt lever pasientene i sin helt egen verden, hvorfra de ikke lenger lett kan hentes ut. Deltakelse i yrkesliv er heller ikke lenger mulig på dette stadiet.

Dessverre reagerer disse negative symptomene neppe på medisiner og er derfor vanskelig å få under kontroll. Sammenlignet med schizofreni, viser psykoser ikke disse endringene og kan vanligvis lett kontrolleres med vanlige antipsykotika. Schizofreni har således psykotiske komponenter, men går langt utover ren psykose.

Finn ut alt om emnet her: Schizofrenien.

Hvor er det likheter?

Så mye som det fulle bildet av schizofreni skiller seg fra psykoser når det gjelder årsak, forløp og tilhørende symptomer, er det noe overlapp i plussymptomene beskrevet ovenfor.

Vrangforestillinger, egoforstyrrelser, tap av virkelighet, hallusinasjoner, psykologisk og motorisk rastløshet og lignende forekommer i mange former for schizofreni, men også i psykoser. Disse produktive symptomene kan derfor være de samme for begge sykdommene. Begrepene blir derfor ofte brukt om hverandre når de beskriver symptomene. For eksempel snakker man om en psykotisk oppblussing av schizofreni eller schizofren psykose hvis en pasient har disse symptomene.

Mange tror at psykose er paraplybegrepet for alle sykdommer med slike symptomer - schizofreni er derfor en underform av psykose. Dette kan gjelde for former for schizofreni der de negative symptomene er svake. Imidlertid er det også typer schizofreni der det knapt er psykotiske symptomer og nesten bare svekkelser av affekten blir observert. Å likestille schizofreni og psykose er derfor korrekt i noen tilfeller og ikke i andre. Manifestasjonene av disse sykdommene er rett og slett for varierende for nøyaktig avgrensning.

Les også artikkelen: Symptomene på schizofreni.

Hva er schizofren psykose?

Hvis noen lider av en psykose som viser typiske symptomer på schizofreni, men ikke kan være schizofreni av forskjellige grunner, snakker man om en schizofren psykose. Dette er tilfellet når for eksempel psykosen har en klar årsak, f.eks. rusmisbruk, hjernesykdom, elektrolyttubalanse eller lignende. Fordi den faktiske schizofrenien per definisjon ikke har noen tydelig identifiserbar årsak, men er et resultat av forskjellige faktorer innen genetikk og miljø.

I tillegg er schizofreni en kronisk, tilbakefallende sykdom med varierende grad av negative symptomer. Hvis en pasient bare opplever en episode uten negative symptomer, er diagnosen schizofreni overdrevet, og man snakker bare om en engangs schizofren psykose. Selv med diagnostisert schizofreni, brukes dette begrepet noen ganger hvis schizofrenien er utypisk og ikke kan klassifiseres mer nøyaktig. Det er derfor en ikke-enhetlig bruk av begrepene, ikke bare i språklig, men også blant medisinsk fagpersonell, da det er vanskelig å definere psykiske sykdommer nøyaktig. I tillegg er mye av det som angår disse lidelsene fremdeles uklart.

Hva er konsekvensene for behandlingen?

Det er i utgangspunktet to tilnærminger til behandling av sykdommer: eliminering av årsaken og lindring av symptomer. Hvis mulig er kausal terapi å foretrekke fremfor symptomatisk. Schizofreni har ingen klar årsak og kan derfor ikke behandles kausalt. Med antipsykotika kan bare plussymptomene bringes under kontroll, men en kur er ikke mulig.

Psykoser kan også behandles symptomatisk med antipsykotika, men noen av årsakene kan elimineres hvis utløseren er kjent og behandlingsbar. For eksempel kan et elektrolyttforskyvning korrigeres for å behandle årsaken til den resulterende psykosen. Andre psykoser, som de som er i sammenheng med demens har en klar årsak, men kan fortsatt bare behandles symptomatisk, siden demens er uhelbredelig. Dermed blir mange psykoser behandlet på samme måte som schizofreni, for å lindre symptomer. Imidlertid kan andre psykoser også kureres årsaksmessig, hvis utløseren er kjent og eliminering er mulig.

Finn ut mer om her Terapi for schizofreni.