Tåanatomi

introduksjon

Tærne (lat.: Digitus pedis) er endeleddene til den menneskelige foten. Normalt har en person fem tær på hver fot, som er systematisk nummerert fra innsiden og ut i anatomien med romertall fra en til fem. Storetå blir derfor referert til som digitus pedis I eller hallux, den andre tåen som digitus pedis II, den tredje tåen som digitus pedis III, den fjerde tåen som digitus pedis IV og den lille tåen som digitus pedis V eller også som digitus minimus . Analogt med fingrene på hånden, har hver tå en spiker. Tærne spiller en viktig rolle for fotens bevegelighet, samt for en sikker holdning og gangart.

Bein og ledd

Mennesket eier hver fot som en helhet 14 tåbein. De store tærne (digitus pedis I eller hallux) består av hver to Bein dannet, de resterende tærne (digitus pedis II til V) fra hver tre bein. Disse benene, som deler tærne i henholdsvis to og tre lemmer, kalles Grunnleggende lenke (lat.: Phalanx proximalis), Midtre lenke (lat.: Falanksmedier) og Sluttkobling (lat.: Phalanx distalis) (siden stortåen består av bare to bein, er det bare en base og en ende, ingen midt). Basedelementet, midtre del og terminalelement i en tå består av tre områder, som i anatomi kalles Utgangspunkt, kropp og hode er utpekt. Lemmer eller bein på en tå er forbundet med hverandre ved ledd. Hodet på en ledd danner et ledd med bunnen av følgende lenke. Leddet mellom mellomfotbenet og basen falanks kalles metatarsophalangeal ledd eller Metatarsophalangeal ledd. Leddet mellom basedelementet og mellomelementet kalles Sentral skjøt eller proksimal interfalangeal ledd (PIP), leddet mellom den midterste falanks og den distale falanks som Endeledd eller distal interfalangeal ledd (DYPPE). Leddene på tærne er omgitt av bindevevsleddkapsler og dermed sikret.

Muskler og bevegelser

Mange satt på leddene på tærne Muskler på det stammer fra begge bein av Leggen eller på beinene på Fot å ha. Takket være den koordinerte samspillet mellom disse musklene er det mulig å bevege tærne i mange forskjellige retninger. For en kan tærne mot bakken bøyde det man kaller Fleksjon utpekt. På den annen side kan de mot taket bli strukket det man kaller Utvidelse utpekt. Det er også mulig å spre tærne fra hverandre. De Spre tærne er kalt Bortføring utpekt. Hvis du tar de sprøyte tærne tilbake i startposisjon, kalles dette adduksjon.

De diffraksjon tærne (fleksjon) er gjennom Flexor tå muskler fullført. Det skilles her i anatomien til lange tåbøyere, som har sitt utspring i bena på underbenet og derfra til tærne, fra korte tåbøyeresom har sitt utspring på fotsålen og dermed har en kortere kurs mot tærne. Viktige representanter for langetåbøyene er Flexor hallucis longus muskel, som blant annet er ansvarlig for en bøyningsbevegelse i leddene til stortåen (digitus pedis I eller hallux) og Flexor digitorum longus muskelsom bøyer de resterende tærne (digitus pedis II til V). Å bli nevnt som korte tåbøyere er Abductor hallucis muscle, den Flexor digitorum brevis muskel og Adductor hallucis muskelsom støtter bøyningen av stortåen (digitus pedis I eller hallux), så vel som Flexor digitorum brevis muskelsom bidrar til bøyningen av de gjenværende tærne (digitus pedis II til V). De Abductor digiti minimi muskel støtter også diffraksjon den lille tåen (digitus pedis V eller digitus minimus).

De Forlengelse av tærne (Utvidelse) er gjennom Toe extensor muskler garantert. Også her kan man skille lange tåforlengere, som stammer fra underbenet, fra korte tåforlengere, som stammer fra beinene på foten. Lange tåforlengelser inkluderer Extensor hallucis longus muskel og Extensor digitorum longus muskel. De Extensor hallucis longus muskel tjener til å strekke stortåen (digitus pedis I eller hallux) mot taket, Extensor digitorum longus muskel utvidelsen av de gjenværende tærne (digitus pedis II til V). Den korte tåforlengeren som Extensor hallucis brevis muskel og Extensor digitorum muskler støtte forlengelsen av tærne mot taket. Spre tærne (Bortføring) er gjennom Dorsale interossei muskler muliggjør. Lukkingen av de splitte tærne sørger for Lumbriske muskler og Plantar interosseous muskler.

Innervasjon

Slik at det er sagt Spente muskelgrupper og en Bevegelse av tærne du trenger dem elektriske signaler (Kommandoer) fra irritere fra Ryggmarg. To nerver, den Tibial nerve og Fibular nerve. Tåbøyemuskulaturen, musklene som er ansvarlige for å spre tærne, og muskelgruppene som får tæren til å spre seg, mottar elektriske signaler fra Tibial nerve og dets grener. Tåforlengningsmuskulaturen støttes derimot av Fibular nerve sørget for. Selv følsomme følelser av tærne, som smerte, varme eller kald, skrive ut og vibrasjon er blant annet gjennom Tibial nerve og Fibular nerve overført.

Blodforsyning

I tillegg til et elektrisk signal, som de bruker forskjellige irritere de forskjellige muskelgruppene i tærne trenger også en Tilførsel av blod. Dette skjer via forskjellige grener av Fremre tibialarterie, som på Forsiden av underbenet løp og grener av Bakre tibialarterie, som er ved Bakre side av underbenet ligger.

Tå misdannelser

Å ligge Misdannelser eller Feiljustering av tærne før, er dette referert til som Tådeformitet. Tådeformiteter kan medfødt, det vil si å være til stede fra fødselen, eller å bli ervervet. Ervervet Tådeformiteter utvikler seg bare i løpet av livet, hovedsakelig pga uegnet fottøy. Eksempler på medfødte tådeformiteter er forkortede tær (Brachydactyly), den Mangler en eller flere tær (Oligodactyly) eller det Tilstedeværelse av en ekstra tå (Polydactyly). Ervervede tådeformiteter er vanlige. Eksempler er hallux valgus, der det er en smertefullt avvik fra stortåen utover kommer og Hallux rigidus, der det er en Avstivning av metatarsophalangeal ledd i stortåen kommer. Den vanligste tådeformiteten er Digitus malleus, der det er en klo-aktig krumning av en tå kommer. Noen av de nevnte tådeformiteter kan oppstå operativt Intervensjoner blir korrigert.