Indremedisin

Start og varighet av tromboseprofylakse

Merk

Generell informasjon om tromboseprofylakse finner du på startsiden om emnet: Tromboseprofylakse

Start av profylakse

Av Start av tromboseprofylakse bør være så tidlig som mulig på situasjonen som forårsaker risikoen.
På kirurgiske avdelinger på pasienter blir tromboseprofylakse i dag rutinemessig utført både peri- og postoperativt. utført til utslipp. Hvis det er behov for utslipp (f.eks Hofteprotese) profylakse må også gis etter utskrivning.

Varighet av tromboseprofylakse

Varigheten av profylaksen avhenger av utholdenheten av risikofaktorene.
Det er foreløpig ingen faste regler for hvor lenge nøyaktig tromboseprofylakse skal utføres.
Flere studier på tromboseprofylakse gir initial informasjon for ulike risikoprofiler. Det burde pasienter også

Med Hofteprotese
etter hoftebrudd / Femoral nakkefraktur
eller
etter operasjon en ondartet svulst

mottar tromboprofylakse etter operasjon i omtrent 4 - 5 uker.

I henhold til retningslinjene fra German Society for Surgery 2003, bør varigheten av profylakse etter en operasjon bestemmes av de ytterligere disposisjonelle risikofaktorene, operative traumer og graden av immobilisering.
For kirurgiske inngrep på polikliniske omgivelser, anbefales tromboseprofylakse i løpet av immobiliseringen av den opererte ekstremiteten.

Spesiell funksjon under operasjonen

Ved operasjoner med anestesiprosedyrer nær ryggmargen, kan medikamenttromboseprofylakse kun utføres etter at kateteret er fjernet på et sikkert tidspunkt.
For noen intervensjoner (f.eks. I hode- og nakkeområdet) anbefales ingen medikamentell profylakse med mindre det er flere risikofaktorer.

Les mer om emnet: Xarelto

Klassifisering

I Tromboseprofylakse det skilles fysisk og medikamentelle tiltak.

Til fysiske tiltak telle blant andre:

mobilisering
Oppbevaring
Stryker venene
Årekompresjoner
Fremme av returstrømmen gjennom gymnastikk

En rekke forskjellige medikamenter er tilgjengelige for medikamentell intervensjon, som er ment å redusere blodets evne til å koagulere.
Angrepspunktene er de forskjellige komponentene i koagulasjonssystemet. Differensiert bruk og dosering av medisinering avhenge av risikoprofilen til vedkommende.

Fysiologi for blodpropp

For å bedre forstå de forskjellige tiltakene for tromboprofylakse, er det nyttig å vite noen grunnleggende fakta om blodpropp.

Følgende er i hovedsak ansvarlige for blodpropp:

de kjernede blodplatene (trombocytter)
koagulasjonsfaktorene
så vel som noen andre faktorer

En deler dem Blodpropp (også hemostase) til en primær og sekundær hemostase. Videre er hastigheten på blodstrømmen, sammensetningen eller viskositeten til blodet og viljen til koagulering av avgjørende betydning (Virchow triad).
De Koagulasjonsfaktorer IX, X, VII og II er i sin funksjon av Vitamin K avhengig. Primær og sekundær hemostase, så vel som den endogene og eksogene banen, foregår verken alene eller etter hverandre, men heller parallelt.

Primær hemostase og blodplatefunksjon

mål for primær hemostase er hemostasen gjennom dannelsen av en blodplatepropp (trombus). Blodplater, selvfølgelig, så vel som en rekke forskjellige faktorer (f.eks. von Willebrand-faktor) og reseptorer. Kommer det f.eks. Hvis et blodkar blir skadet, trekker det seg sammen i den primære reaksjonen (vasokonstriksjon) for å minimere blodtapet og redusere blodstrømmen.
Komponentene i det nå eksponerte vevet så vel som det indre laget av karene (endotelet) sørg nå for at blodplatene fra blodomløpet kan feste nøyaktig der.
De Blodplater aktiveres videre ved å feste seg, tømme innholdet og endre form. Med dannelsen av en plugg (også kalt en hvit avsetningstrom) er primær hemostase fullført. Det tjener til "midlertidig vanntetting“.

Sekundær hemostase

For permanent lukking må pluggen byttes ut med en fibrintrombus. Dette må gjøres i den inaktive forhåndspressen i blod forekommende fibrinogen (eller faktor I i blodkoagulasjonskaskaden) kan konverteres til fibrin. Dette krever en relélignende aktivering av forskjellige koagulasjonsfaktorer i blodet.

Denne foregående blodkoagulasjonskaskaden består av en eksogen (eller ekstrinsik) og en endogen (eller egen) bane, som representerer forskjellige aktiveringsveier og fører til en felles sluttbane.

Til endogen måte telle Faktorer XII, XI, IX, VIII som for eksempel Kalsium som de viktigste komponentene.

Til eksogen måte teller spesielt faktorene III og VII så vel som på samme måte Kalsium.

Den vanlige sluttdelen begynner med aktivering av faktor X og de andre faktorene V, II, XIII og I.

Fibrinet som nå er aktivert på slutten av kaskaden er tverrbundet og limt og kalles til slutt rød trombe referert til som de andre komponentene i blodsammensetningen (f.eks. de røde blodlegemene) blir fanget i fibrinettverket.