Smertedagboken

introduksjon

En smertedagbok brukes til regelmessig dokumentasjon av smerte og relatert informasjon. For eksempel skal tidspunktet hvor smerte oppstår og hvor alvorlig det er registreres. Bruk av smertestillende medisiner samt generell velvære, søvn og avføring er også bemerket. Smertedagboken skal vises ved hver legetime, da dette gjør det mulig for legen og pasienten å vurdere fremdriften og suksessen til den respektive smerteterapien.

Innhold i en smertedagbok

I en smertedagbok er alt dokumentert som er relatert til smerte eller smerteterapi. Det er mange maler der den individuelle informasjonen kan legges inn.

Hver dag skal være til Om morgenen, midt på dagen, om kvelden og om natten registrerte om smerte har oppstått. Hvis dette er tilfelle, bør det vurderes hvor sterkt dette var og i hvilken grad det svekket den daglige aktiviteten. Smerteintensiteten er vanligvis basert på en Smerteskala fra 0 til 10 spørres. Med 0 er det frihet fra smerte, smertenivå 10 står for den sterkeste tenkelige smerte. Generell trivsel, avføring og søvn bør også noteres i smertedagboken. Alt som også kan være relevant, for eksempel forekomsten av Menstruasjon eller mer understreke. Et annet viktig poeng er dokumentasjonen av inntaket av smertestillende medikamenter. De viktige tingene her er tid og beløp av medisinene som er tatt.

En smertedagbok skal ingen kontrollinstrumenter som observerer om medisinen tas pålitelig. Det representerer en mulighet og ikke et must for den smertepasienten ved å gjøre det mulig for legen og pasienten så presis som mulig observasjon og vurdering av klagene å få. Hvis smerteterapi er avsluttet, kan det fortsatt være nyttig å føre en smertedagbok for å observere fremdriften og om nødvendig gripe inn tidlig.

Typer smerter

Å føre en smertedagbok kan være nyttig for alle former for smerte. Det er mest vanlig med kronisk smerte brukt. Generelt kan det skilles mellom akutt og kronisk smerte.

Akutt smerte er resultatet av vevskader og har dermed en Advarselfunksjonder den signaliserer denne vevsskaden. For eksempel kan akutte smerter føre til a Akselerasjon av hjerterytmen, Økning i blodtrykket og Respirasjonsfrekvens og Svetter å lede.

Kronisk smerte er smerter som varer lenge. Ofte har dette smerter ingen advarselfunksjon - den er der selv om det ikke er vevskader. I prinsippet er det ubrukelig og forsinker ofte helingsprosessen. I tillegg til smertesymptomer, kan kroniske smerter også være f.eks depresjon, Appetittlidelse eller søvnløshet å lede. Den konstante smerten fører ofte til sosial tilbaketrekning og dermed til en forringet livskvalitet. Hvis akutte smerter er utilstrekkelig behandlet, kan kroniske smerter utvikle seg.

En tredje form for smerte er tilbakevendende smertersom ikke kan klassifiseres som akutt eller kronisk. De forekommer igjen og igjen med mer eller mindre regelmessige intervaller. eksempler på dette er Menstruasjonssmerter eller migrene. En blandet form der det ofte anbefales å føre en smertedagbok Tumorsmerter. Dette er smerter som utløses av tumorsykdommer. Både akutte og kroniske smerter kan oppstå, og den medfølgende tumorbehandlingen kan også utføres gjennom operasjoner, kjemoterapi eller stråling som forårsaker smerte.

Kroppen lagrer sine opplevelser med smerter i det sentrale Nervesystemet. Gjennom den såkalte Smerte minne det kan da skje at smerter kjennes, selv om ingen skader forårsaker den. Når dette skjer, har smertene blitt en egen sykdom. Derfor er grunnlaget for enhver vellykket smertebehandling å stille riktig diagnose og dermed kjenne igjen om det er en spesifikk årsak til smerten eller om årsaken er i nerve selve løgnene.

Smerteanalyse

Hvis smerter oppstår over lengre tid, bør det føres en smertedagbok. Over en periode ofte to til fire uker, registreres alle faktorer som er relevante for smertene.

Den påfølgende evalueringen kan ofte avsløre tidligere uventede forbindelser. Det samme kan smertedagboken tidligere ukjente triggere eller forsterkere av smerte avsløre. Dette gjør det mulig for pasienten å reagere på det. Årsaker kan unngås eller for eksempel migrene som oppstår regelmessig i begynnelsen av Menstruasjonsblødning oppstår tidlig, tar medisiner for å lindre smertene.

Terapimål

Et annet bruksområde for smertedagbok er det Å etablere terapimål. Ofte er det ikke mulig å oppnå full frihet fra symptomer med kroniske smerter. Målet da er det Smerte så langt også å redusereat vedkommende er begrenset så lite som mulig i hverdagen. Det såkalte individuelle behandlingsmålet kan defineres her. Siden smerte føles annerledes fra person til person, bør man det Smerterapi svare individuelt på den enkelte. Smertepasienten setter dette sammen med legen individuelt behandlingsmål basert på smerteskalaen fast. På denne måten registreres smerteverdien som smertene kan tåle. Terapien er basert på denne verdien, slik at suksessen med smertebehandlingen blir mer målbar.

Selv små fremskritt kan sees ved å føre en smertedagbok, som ellers kan gå upåaktet hen uten regelmessig registrering av smertetilstandene. På denne måten kan den som blir berørt bli gjort oppmerksom på at behandlingen er verdt. Dette kan også bidra til økt motivasjon for videre terapi.

Terapikontroll

Også om dem Kontroller effektiviteten til smertebehandlingbrukes smertedagboken. For dette formålet bør smertedagboken tas med deg til hvert eneste besøk hos legen. Registreringen av forekomsten av smertetilstander og alle relevante påvirkninger muliggjør en vurdering av terapisuksessen og en planlegging av videre behandling.

Smertedagboken gir Innblikk i utvikling av smerte over en tidsperiode. Hvis smertene har blitt bedre eller forverret, kan det analyseres om det er en sammenheng med nye medisiner eller spesielle omstendigheter som økt eller redusert smerte understreke gir. Hvis personen det gjelder ofte plages av smerter eller hvis medisinen er utilstrekkelig, kan legen vurdere å bytte til en annen Smertestillende gir mening. En annen doseringsform kan også vurderes, siden noen smertestillende midler også kan brukes som gips i tillegg til tabletter.

Personen som rammes blir kjent med smertene sine ved å føre smertedagboken. Så det kan han kjenn deg igjen i faktorene som påvirker smertene hans positivt og negativt og reager deretter. Dette er viktig for å lykkes med smerteterapi Følger terapiplanen. Bruk av medisinen bør ikke stoppes eller endres uten å konsultere lege. Andre medisiner bør også bare tas etter å ha konsultert lege. Hvis bivirkninger oppstår, bør legen også kontaktes før medisinen seponeres uten autorisasjon.

Smertedagbøker for forskjellige sykdommer

fibromyalgi

Siden årsaken til fibromyalgi ennå ikke er avklart, må behandling av sykdommen, som kan oversettes som fiber-muskelsmerter, ta form av multimodal smerteterapi. En viktig del av dette er smertedagboken. Dette gjør det mulig for både legen og pasienten selv å overvåke smertene i løpet av dagen og over flere uker, under hensyntagen til smerteintensiteten på forskjellige tider av døgnet, samt smertefremmende og smertelindrende faktorer.

Når det gjelder kroniske smertesyndromer som fibromyalgi, er det viktig å føre en smertedagbok. Smertedagboken er lik den for andre smertesyndromer. Maler og utskrifter er tilgjengelig enten direkte fra en smerteterapeut eller på internett gratis.

Les mer om dette emnet:

• Kronisk smertesyndrom
• Terapi mot fibromyalgi

migrene

Smertedagbøker gjør det mulig for leger og pasienter å lage en optimal terapiplan for sykdommer med kroniske smerter, som ikke bare registrerer dagens medisinering og bivirkninger, men også tar hensyn til eksterne faktorer.

Nettopp av denne grunn er smertedagbøker for migrene en veldig nyttig og nyttig metode for å gjenkjenne mønstre i migrene angrep og for å kunne tilpasse medisiner og hverdagens oppførsel deretter. Smertedagboken for migrene er i utgangspunktet lik den for andre sykdommer. Maler og utskrifter er også tilgjengelig enten direkte fra din smerteterapeut eller på Internett gratis.

Du kan også være interessert i dette emnet:

• Terapi for migrene

revmatisme

Selv med revmatisme, som beskriver flere kliniske bilder og er assosiert med kroniske smerter, er en smertedagbok av stor betydning for å kunne justere smerteterapi optimalt.

Dette er spesielt viktig med tanke på at revmatoid artritt typisk kjører i faser og dermed er assosiert med sterke svingninger i smerteintensitet og stivhet i leddene. En revmatisme smerte dagbok gjør det mulig for lege og pasient å gjenkjenne mønstre og optimalisere smertemedisiner. Bortsett fra dagens smerteintensitet og nåværende medisinering og bivirkninger av det samme, bør fokuset i smertedagboken din også være på leddstivhet, fysisk utmattelse, lave stemninger, sportslig aktivitet og lignende.

Les også:

• Årsaker til revmatoid artritt

Smertedagbok etter en ulykke

Ulykker kan noen ganger føre til alvorlige og langvarige smerter. Dette er spesielt farlig med tanke på at smerter begrenser bevegeligheten, hemmer utførelsen av fysioterapeutiske øvelser og kan dermed forhindre at skadene heles ordentlig.

Smerter som vedvarer over lengre tid og ikke blir tilstrekkelig behandlet, kan også bli kroniske og ledsage personen som er rammet i lang tid. Smertedagbøker er en veldig god måte å bestemme svingninger i effekten av medisinen på, gjenkjenne bivirkninger i god tid og dermed justere smerteterapien optimalt etter ulykken. Maler og utskrifter for dette er tilgjengelig direkte fra en smerteterapeut eller på internett gratis.