Eggstokkens funksjon

synonymer

Eggstokk, eggstokker (pl.), Eggstokk, eggstokk, oophoron

Engelsk: eggstokk

funksjon

Eggstokker

Eggstokkene er kvinnens reproduktive organer. På den ene siden modnes eggcellene og slippes ut i egglederne. På den annen side er eggstokken et produksjonssted for hormoner (Østrogener, gestagener).

Disse prosessene styres av hypofysen (hypofysen), som frigjør hormoner i en viss tidsplan (skilles) og styrer dermed ovariesyklusen. Disse hormonene er hypofysen gonadotropiner FSH (= follikkelstimulerende hormon) og LH (luteiniserende hormon).

Illustrasjon eggstokker

Figur eggstokk: kuttet åpen (A) og en skjematisk oversikt over de indre kvinnelige kjønnsorganene med eggstokkene i rødt (B)
  1. Eggstokk -
    eggstokk
  2. Grunnvev i eggstokken -
    Stroma ovarii
  3. Modne vesikkel follikler -
    Folliculus ovaricus tertiarius
  4. Corpus luteum -
    Corpus luteum
  5. Livmorhulen -
    Cavitas uteri
  6. Livmorhalsen -
    Ostium uteri
  7. Ovarielt leddbånd -
    Ligamentum ovarii proprium
  8. Frontert trakt på egglederen -
    Infundibulum tubae uterinae
  9. Fallopian tubes -
    Tuba livmor
  10. Ovarial arterie -
    Ovarialarterie

Du kan finne en oversikt over alle Dr-Gumpert-bilder på: medisinske illustrasjoner

De hårsekken i Eggstokker kvinnen er alle sammen før fødsel utdannet. Ingen nye follikler vises etter fødselen.
Ved fødselen har kvinner 1 til 2 millioner follikler i begge eggstokkene. Imidlertid er disse folliklene ennå ikke modne. De er i en slags sovende tilstand i 12 til 50 år. I dette hviletrinnet stoppes oppdeling av kimceller. Folliklene er små og kalles primordial follicles. I foster- og barndomsfasen, så vel som senere i fruktbar voksen alder, modnes noen av disse urene folliklene igjen og igjen gjennom ennå uforklarlige påvirkningsfaktorer via primære og sekundære follikler for å danne tertiære follikler.

Folliklene blir større, men delingen av kimceller er fortsatt stoppet. I dette tertiære stadiet dør imidlertid folliklene alle i foster- og barndomsfasene, fordi barna ennå ikke utskiller hormonene som tertiære follikler trenger for videre modning og kjønnsdelingsdeling. Denne dødsprosessen kalles atresia.
Med begynnelsen av pubertetI puberteten har kvinner bare rundt 400 000 follikler. Fra dette, som i barndommen, modnes urbefollene til tertiære follikler. De fleste av dem dør, som i barndommen. Imidlertid klarer 10 til 20 av dem å modnes videre i hver syklus på grunn av hormonell påvirkning av hypofysen, som tar på seg sin funksjon i puberteten.
Av gonadotropins (FSH) disse utvalgte 10-20 folliklene er påvirket, en snakker også her om en kohort, blir større og større. En follikkel er spesielt følsom for hormonet FSH og stimuleres derved mer enn de andre folliklene i kohorten. Dette fører til at dette er valgt (valgt) Follicle blir den største av alle. Det er kjent som den dominerende follikkelen. I løpet av en uke vokser den tre ganger så mye (ca. 25 mm) og har nå vokst til det som er kjent som en moden follikkel. Siden denne utvalgte follikkelen er den mest følsomme for FSH-hormonet, er det flere innleggelsessteder (reseptorer) for hormonet får han mer FSH enn de andre folliklene i kohorten, så å si. De andre folliklene er derfor utilstrekkelig påvirket og derfor dør alle (atresi).

Kohorten som er stimulert av hormonet FSH, danner også alltid hormoner, nemlig østrogener, ved videre modning. Den dominerende follikkelen produserer det meste. Disse hormonene er viktige da de stimulerer livmoren og også brystkjertelen. Mer presist betyr dette at slimhinnen i livmoren stimuleres til å vokse (proliferere) for å svare på et potensielt svangerskap og implantasjon av kimen som skal tilberedes.

Når den modne follikel er veldig godt utviklet, er mengden østrogener produsert i eggstokkene så stor at hypofysen blir stimulert til å utskille det gonadotropiske hormonet LH. Denne LH på sin side har en effekt på eggstokkene. Økningen i dette hormonet får det til å eggløsning (eggløsning) kommer. Den modne follikkelen fortsetter nå kjønnscelledelingen (1. meiose er avsluttet og den andre meiosen begynner). De Eggcelle løser seg opp fra follikkelcellene og visse enzymer bryter ned follikkelveggen og organkapselen slik at eggcellen og væsken i follikkelen kan finne en vei mot den Fallopian tube (tuba uterina) kan bane vei. Eggcellen blir deretter plukket opp av egglederen. I tilfelle a befruktning eggcellen fullfører sin andre meiose.

Restene av follikkelen, dvs. follikkelceller uten en eggcelle, utvikler seg til den såkalte etter eggløsning Corpus luteum menstruasjon. Disse cellene konverterer noe og produserer nå progestiner som for eksempel progesteron. Dette hormonet har som oppgave å opprettholde en mulig graviditet og dannes av akkurat denne grunn.

Den største mengden progestin dannes den syvende dagen etter eggløsning. Totalt varer et slikt corpus luteum 14 dager hvis ingen befruktning finner sted. Da omkommer corpus luteum (luteolyse) og det dannes et hvitt arr. Corpus luteum heter nå Corpus luteum albicans utpekt. Gestagener produseres ikke lenger, slik at hypofysen blir stimulert til å frigjøre FSH igjen, slik at en ny kohort kan rekrutteres og syklusen starter på nytt.

Ved graviditet vedvarer corpus luteum i to måneder og produseres av et LH-lignende hormon (HCG), som dannes av den befruktede kimen, ytterligere progestiner og dermed opprettholder graviditeten. Corpus luteum, som under svangerskap er kjent som corpus luteum graviditatis.

Eggstokkene kan også forårsake smerter under graviditet. Informasjon om dette emnet finner du på Smerter i eggstokkene i svangerskapet.