Kjevebenstruktur

synonym

Kjeveforstørrelse

introduksjon

Den såkalte kjevebenstrukturen (teknisk betegnelse: Kjeveforstørrelse) tjener først og fremst til å gjenopprette tapt beinstoff.
Et intakt og bruddsikkert kjeveben er essensielt for tyggeprosessen så vel som for ansikts generelle estetikk.

Les mer om emnet: Kjeveben

Bennedgang i området med tyggeorganet kan ha alvorlige konsekvenser, fordi i verste fall perfekt friske tenner kan miste forankringen og falle ut. I tillegg kan omfattende bentap føre til synlige deformasjoner i ansiktet og alvorlige funksjonstap i kjeven.

Årsaker til nedgang i kjevebenet

Det kan være forskjellige årsaker til tilbakegang av den benete kjeven. I et stort antall tilfeller er beinregresjonen basert på inflammatoriske prosesser i munnhulen. En uregelmessig eller ganske enkelt feil utført munnhygiene danner grunnlaget for denne betennelsen.

Les mer om emnet: Munnhygiene

Plakkavleiringer på tannoverflaten som ikke fjernes, kan etter en stund trenge inn under tannkjøttet og angripe vevet som ligger der. Den første konsekvensen er dannelsen av dype lommer i tannkjøttet der bakterier kan sette seg og formere seg. I disse områdene utvikles vanligvis såkalt gingivitt (latin: gingivitt) først.

Les mer om emnet: Betennelse i tannkjøttet

Betennelse i tannkjøttet kan derimot spre seg til andre deler av tannstøttesystemet (lat. periodontiet), spesielt på kjevebenet, og forårsake enorme skader. Tannleger omtaler denne typen sykdom som en betennelse i periodontium (lat. Periodontitis).

Les mer om emnet: Tannkjøttsykdom

Hvis det ikke utføres noen passende behandling på dette stadiet, følger i nesten alle tilfeller en betennelsesrelatert regresjon av kjevebenet. Flyttbare proteser som legger sterkt trykk på kjeven, kan også føre til bentap. Selv etter fjerning av ødelagte tenner, reagerer kjevebenet vanligvis ved å bryte ned benstoffet.
Imidlertid er denne beinnedgangen langt fra så utpreget som sammenbruddet i løpet av trykkbelastning og / eller inflammatoriske prosesser.

Materialer for en kjevebenstruktur

Kjeveforstørrelse kan vurderes av mange forskjellige årsaker. På den ene siden kan denne prosedyren brukes til å gjenopprette ansiktsestetikken; på den andre siden kan en planlagt implantasjon gjøre en kjevebenforstørring nødvendig. Dette faktum skyldes at implantater generelt bare kan brukes i intakte bein. Ved tap av tenner i løpet av akutt beinnedgang, må den underliggende årsaken derfor behandles først.

Kjeveforstørrelsen blir deretter utført. Selve implantatet kan settes inn rundt fire til seks måneder etter at kjevebenet er bygget opp. Ulike ben erstatningsmaterialer kan brukes til å bygge opp benet. Såkalt alloplastisk bein (kunstig bein erstatning) kommer vanligvis fra en menneskelig giver eller fra storfekjøtt. Dette materialet brytes helt ned av organismen i løpet av noen måneder etter at det er blitt introdusert og erstattet av kroppens eget beinmateriale.

Autolog bein er beinmateriale fra pasienten selv, som må fjernes fra et annet sted på forhånd. De vanligste prøvetakingspunktene er den stigende delen av underkjeven, kjevevinkelen, haken og iliac crest. Fordelen med å bruke dette benmaterialet er den lavere risikoen for at avstøtningsreaksjoner oppstår.
Ulempen er det faktum at inflammatoriske prosesser og / eller sårhelende lidelser kan forekomme i området for fjerningsstedet. I tillegg såkalte "Benflis“Kan brukes til å bygge opp kjevebenet. Det er et bioteknologisk produsert beinstoff som er implantert i pasienten.

Utføre en kjevebenforstørrelse

Det er forskjellige metoder tilgjengelig for den orale kirurgen for å bygge opp kjevebenet. Benmaterialet kan introduseres ved hjelp av en horisontal / vertikal forstørrelse ved bruk av en benblokk. En annen mulighet er det som er kjent som beinsplitting (Alveolær prosess splitting) Benspredning (Alveolær prosess spredning) og distraksjon osteogenese (Trekker beinet fra hverandre) er andre alternativer.
Teknikken for bevaring av stikkontakten og den interne (eller eksterne) sinusheisen brukes også hos et stort antall pasienter. Kjevebenforstørrelsen gjennom horisontal eller vertikal forstørrelse, middels kjeveblokk, er den mest utførte prosedyren.

Det er spesielt egnet for pasienter der beinnedgang er spesielt avansert. I løpet av denne prosedyren er kroppens egne (mer autogen) og donorben (allogene bein) kan brukes.Etter å ha åpnet tannkjøttet og forberedt det gjenværende beinet, blir det valgte materialet introdusert i områdene som skal behandles og fikseres ved hjelp av små titanspiker eller skruer.

Med såkalt beinoppdeling (Alveolær prosess splitting) det gjenværende beinet deles i midten ved hjelp av en skjæreskive. De to halvdelene skilles deretter fullstendig fra hverandre med en hammer og meisel. I de fleste tilfeller må det kirurgiske stedet stenges midlertidig og beinutskiftningsmaterialet settes inn noen dager senere, men i noen tilfeller kan kjevebenet bygges opp umiddelbart.

Kirurgen bringer det valgte erstatningsmaterialet inn i hulrommene som er skapt av beininndelingen og blander det med kroppens eget blod. Det behandlede området kan deretter lukkes igjen med en tannkjøttesutur. En kjeveforstørrelse utføres vanligvis under lokalbedøvelse. I unntakstilfeller kan anestesi også vurderes.

Er det forskjell mellom overkjeve og benkjevelstruktur?

Ikke alle beinstrukturer er skapt like og er sterkt avhengig av siden av kjeven. Den anatomiske beinstrukturen betyr at over- og underkjeven har veldig forskjellige strukturer. I underkjeven er beinstoffet ganske tett og hardt, mens i overkjeven er benstoffet mer honningkake, porøst og mykere. Benet i overkjeven er ofte svakere som et resultat. I tillegg mister benet i underkjeven vanligvis høyden når beinet brytes ned, mens det i overkjeven mister bredden og deretter høyden. Av denne grunn må ofte et høyere beinnivå gjenopprettes i overkjeven enn i underkjeven.

Videre er den underordnede alveolære nerven i underkjeven forankret i nervekanalen i beinet. Dette er potensielt utsatt for en kirurgisk prosedyre, noe som gjør det enda vanskeligere. Det er også avgjørende om beinbredden, tettheten eller høyden skal gjenopprettes eller utvides, fordi beinbredden stort sett er mindre problematisk å gjenopprette enn beinhøyden.

Risiko for kjevebenforstørrelse

I de fleste tilfeller tolereres kjevebenforstørrelse (kjeveforstørrelse) av pasienten uten problemer. Risiko er ganske sjelden ved denne typen operasjoner og kan vanligvis behandles enkelt hvis de oppstår. Som ved enhver kirurgisk inngrep, kan imidlertid ikke tannlegen garantere absolutt risikofrihet når du øker kjevebenet. Risiko i medisinsk forstand er delt inn i to grupper. Man snakker om såkalte generelle risikoer (risikoer som eksisterer likt i hver operasjon) og spesielle risikoer (risikoer som er spesifikt basert på den respektive typen kirurgiske inngrep).

Den generelle risikoen inkluderer også infeksjoner, sekundær blødning og sårhelende lidelser når du bygger opp kjevebenet. Generelt forekommer disse problemene relativt sjelden, og hvis de oppstår, kan de behandles med suksess ved bruk av antibiotika eller påføring av lokale koagulanter. En åpning av sinus i sinus kan representere en spesiell risiko for beindannelse i overkjeven. Også dette kan behandles med antibiotikabehandling hvis det skjer, uten å redusere sannsynligheten for legning eller at benmaterialet blir mindre godtatt av organismen.

Strukturen av kjevebenet i underkjeven har ulike risikoer, for eksempel skade på den store mandibular nerven (nervus mandibularis). Tungenerven (nervus lingualis) er også potensielt utsatt for kjevebenutvikling. Midlertidig tap av følsomhet i forsyningsområdet til disse nervene er ofte resultatet. Permanent nummenhet eller permanent tap av bevegelighet i tungen er sjelden. Avhengig av hvilket materiale som er valgt (spesielt fremmed materiale), kan det oppstå allergiske reaksjoner eller avvisningsreaksjoner i løpet av kjevebenstrukturen.

I veldig sjeldne tilfeller dannes cyster i området med det innsatte beinet.
I tillegg må det bemerkes at operasjonen vanligvis utføres med påføring av lokalbedøvelse, og av denne grunn er allergiske reaksjoner på dette lokalbedøvelsesmiddelet mulig.

Les mer om emnet: Lokalbedøvelse hos tannlegen

Varighet av kjeveforstørrelse / legetid

Kirurgiske prosedyrer for å rekonstruere nivået av kjeven kan være en langvarig terapeutisk prosess. Hensikten med denne intervensjonen er enten å produsere tilstrekkelig bein for en påfølgende implantasjon eller for eksempel å lage et proteseseng for en full protese. Varigheten av kjeveoppbyggingen avhenger av kompleksiteten i prosedyren.

Les mer om emnet: Full protese

En beinoppbygging som foregår med beinflis og som antas å produsere en beinoppbygging på 2-3mm, tar mye kortere tid enn en rekonstruksjon med en iliac crest transplantasjon, som er en viktig kirurgisk prosedyre. Kompleksiteten er også avgjørende for helbredelsestiden. Helingstiden for mindre operasjoner er omtrent 6 måneder, men det kan også være opptil 12 måneder for store transplantasjoner.

Pasientens generelle sykehistorie spiller en stor rolle i dette. Med god legning og et intakt immunsystem er risikoen for infeksjon eller avvisning av implantatet lav. Hvis transplantasjonen blir infisert av bakterier eller virus, kan legetiden utvides kraftig, eller et nytt inngrep kan være nødvendig fordi kroppen ikke vil godta transplantasjonen eller vil forverre umiddelbart. Atrofi, nedbrytningen av det nye beinet, er alltid en komplikasjon som forekommer sjeldnere med god generell helse.

Kjeveforstørrelse for et implantat - hva bør vurderes?

Hvis en kjeveforstørrelse må utføres før en implantasjon, representerer dette en langvarig behandlingsprosess. Etter operasjonen må beintransplantatet først vokse inn i minst seks måneder før implantatet kan settes inn. Implantatet må vokse inn igjen i omtrent et halvt år. Hvis det berørte området er i det synlige området, kan det hende at pasienten må bygge bro over årets ventetid med en midlertidig løsning.

Les mer om emnet: Tannimplantat

Videre må det bemerkes at noen medisiner og generelle sykdommer gjør kjeforstørrelse og implantasjon vanskelig, om ikke umulig. Et eksempel på dette er Parkinsons medisiner, som har vist seg å hindre eller til og med forhindre heling av transplantasjoner og implantater. Immunsuppressants og medisiner som påvirker ben metabolisme som bisfosfonater er også kontraindikasjoner for kirurgi. Prosedyren kan ikke utføres hvis kjeveksten ennå ikke er fullført, hos mindreårige eller medikamentavhengige pasienter.

Smerter ved kjevebenforstørrelse

Under kjevebenforstørrelsen (kjevebenforstørrelse) er det ikke forventet smerte på grunn av lokal eliminering av smerter i operasjonsområdet.
De fleste pasienter rapporterer bare en liten følelse av trykk mens de setter inn beinmaterialet. Etter at kjevebenet er bygget opp, kan det oppstå svak smerte, men dette kan lettes av ved forsiktig avkjøling og bruk av en mild smertestillende middel (smertestillende).

Her bør det utvises forsiktighet for å sikre at det ikke tas smertestillende midler som har en blodfortynnende effekt (f.eks. Aspirin®; ASA). Blodfortynnende smertestillende øker risikoen for blødning mange ganger. Smertene skulle nesten forsvinne i løpet av den første uken etter at kjevebenet er bygget.

Kosthold for kjevebenforstørrelse

Det er et par ting du må huske på om kostholdet ditt de første dagene etter at du har utført en kjeveforstørrelse. For å unngå forekomst av smerte og overdreven belastning på operasjonsområdet, bør du avstå fra å spise for fast mat foreløpig. Selv måltider med harde kanter bør slettes fra ernæringsplanen foreløpig.
Etter å ha utført en kjevebenforstørrelse, trenger ikke pasienten vanligvis å gå uten spesifikk mat. Til i dag er ikke eksperter enige om hvorvidt meieriprodukter som ost eller yoghurt kan spises uten problemer. Mange tannleger antar at bakteriepatogenene som finnes i denne typen mat har en negativ innflytelse på sårheling eller kan til og med provosere infeksjoner.

For å styrke kjevebenet på lang sikt, bør pasienter ta hensyn til et benvennlig kosthold etter en vellykket operasjon. Dette betyr at visse vitaminer og sporstoffer bør konsumeres i tilstrekkelige mengder. På den ene siden krever beinstoff en balansert kalsiumbalanse, som kan opprettholdes gjennom en diett med melk og meieriprodukter. I tillegg er de fettløselige vitaminene (vitamin A og K-vitamin) essensielle for kjevebenet. For modning av sunt kollagen, bør en diett rik på vitamin C også observeres.

Kostnader for en gjenoppbygging av kjevebenet

Kostnadene ved en kjeveforstørrelse bæres vanligvis ikke av den lovbestemte helseforsikringen, som tvinger pasienten til å betale for alle påløpte beløp.
Den faktiske mengden av disse kostnadene avhenger av den første tilstanden til beinstoffet (og dermed av Driftsomfang), så vel som den valgte prosedyren. I tillegg varierer prisene på en kjevebenforstørrelse enormt fra lege til lege. Noen orale kirurger tilbyr kjevebenforstørrelse for rundt 300-1000 euro, avhengig av hvilken metode som er valgt, andre belaster opptil 3000 euro for behandlingen.

Prisene for en kjeveforstørrelse inkluderer alle kostnader for bein erstatningsmateriale, nødvendige forbruksvarer, driftskostnader og gebyr for den behandlende legen. Når du utfører generell anestesi, koster det vanligvis tilleggskostnader for pasienten.

Les mer om emnet: Generell anestesi hos tannlegen

homeopati

Mange homeopatiske preparater lover sterke tenner på grunn av økt evne til å absorbere kalsium. Naturopati kan imidlertid ikke oppnå en spesifikk beinstruktur på kjeven på et bestemt tidspunkt. Preparatene kan bare fungere som en medfølgende terapi i tillegg til den kirurgiske prosedyren for å styrke sårheling, immunforsvaret og beinene. Et individuelt egnet preparat og den optimale medisinen må imidlertid diskuteres med den behandlende legen slik at selvmedisinering ikke kan føre til en svekkende terapeutisk suksess.

Følgelig mottar pasienten en potensert, sterkt fortynnet aktiv ingrediens som optimalt passer pasientens terapeutiske behov. Legemidlene du velger er Globuli Symphytum, Calcium phosphoricum eller Silicea terra.