cerebrum

Synonymer i vid forstand

Telencephalon, cerebrum, endebrain, basal ganglia, limbic system, cortex, luktbark, visuell cortex, auditiv cortex, insular cortex, talesenter

Engelsk: cerebrum

introduksjon

Med sin enorme masse vokser lillehjernen rundt mellomhjernen (diencephalon), deler av hjernestammen og lillehjernen (lillehjernen).

Som et samlet produkt skapes fantastiske evner som logisk tenking, ens egen bevissthet, følelser, hukommelse og forskjellige læringsprosesser. Presise bevegelser av kroppen (motoriske ferdigheter) og den tilhørende anerkjennelsen av egen kropp (følsomhet) i et miljø i stadig endring, som registreres av sanseinntrykk, er også av ekstrem praktisk betydning. Dette enorme uttrykket av et organ skiller oss fra de fleste av de nedre dyrene, fordi det bare er gjennom dette vi blir mennesker. Med tanke på den komparative anatomi mellom levende ting, er hjernen vår en fantastisk sjeldenhet og utvilsomt grunnen til den tusenårige overlevelsen av artene våre!

anatomi

Hvis du ser på hele hjernen ubearbeidet fra siden (sideveis), merker du umiddelbart det kraftig utviklede hjernen. Hver av halvkulene (halvkule, adskilt av det interhemisfæriske spalten) inneholder 4 store lober, nemlig frontalloben (lobus frontalis, frontal lob), parietal lob (lobus parietalis, parietal lob), occipital lob (lobus occiptitalis, occipital lob) og temporal lob (lobus occiptitalis, occipital lob) Tinninglappen).

Spesifikt ser man på cortex (se CNS) til lillehjernen, som hos mennesker danner noen få svinger (gyri, entall gyrus) per lobe, som er atskilt fra hverandre av furer (sulci, entall sulcus). Spolene minner om tynne pinner av leire som er krøllet opp på overflaten og dermed forstørrer dem.

Hjerneloben

Frontalobe = rød (frontalobe, frontal lob)
Parietal lobe = blå (parietal lob, parietal lob)
Occipital lobe = grønn (occiptital lobe, occipital lob)
Temporal lob = gul (temporal lob, tempellobe).

Illustrasjonsoversikt over hjernen

Cerebrum (1. - 6.) = endebrain -
Telencephalon (Cerembrum)

  1. Frontalobe - Frontalobe
  2. Parietal lob - Parietal lobe
  3. Bakhode lapp -
    Bakhode lapp
  4. Tinninglappen -
    Tinninglappen
  5. Bar - Corpus callosum
  6. Lateral ventrikkel -
    Lateral ventrikkel
  7. Midtbane - mesencephalon
    Diencephalon (8. og 9.) -
    diencephalon
  8. Hypofysen - hypofyse
  9. Tredje ventrikkel -
    Ventriculus tertius
  10. Bro - pons
  11. Lillehjernen - Lillehjernen
  12. Midbrain akvifer -
    Aqueductus mesencephali
  13. Fjerde ventrikkel - Ventriculus quartus
  14. Cerebellar halvkule - Hemispherium cerebelli
  15. Langstrakt merke -
    Myelencephalon (Medulla oblongata)
  16. Stor sisternen -
    Cisterna cerebellomedullaris posterior
  17. Sentral kanal (av ryggmargen) -
    Sentral kanal
  18. Ryggmarg - Medulla spinalis
  19. Eksternt cerebralt vannrom -
    Subarachnoid plass
    (Leptomeningeum)
  20. Synsnerven - Synsnerven

    Forhjernen (Prosencephalon)
    = Cerebrum + diencephalon
    (1.-6. + 8.-9.)
    Bakhjerne (Metencephalon)
    = Bridge + lillehjernen (10. + 11.)
    Bakhjerne (Rhombencephalon)
    = Bridge + cerebellum + langstrakt medulla
    (10. + 11. + 15)
    Hjernestamme (Truncus encephali)
    = Midtbane + bro + langstrakt medulla
    (7. + 10. + 15.)

Du kan finne en oversikt over alle Dr-Gumpert-bilder på: medisinske illustrasjoner

Prefrontal cortex

Svingene til de delene av den fremre loben som ligger langt frem er oppsummert som Prefrontal cortex sammen. På disse punktene finner du bl.a. aktive tankeprosesser f.eks. et vanskelig matematikkproblem: innholdet i korttidsminnet har forrang fremfor det intellektuelle øye undersøkte. Informasjonen flyr gjennom samspillet mellom flere nerveceller (Nerveceller), som danner nevronløkker som i rundkjøringen på gaten, og krysser cortex (hjernebark)! Det mentale innholdet er kodet i form av den elektriske eksitasjonen av nevronene.

I tillegg til dette, spiller trolig den prefrontale cortex en rolle som en del av Det limbiske systemet (se nedenfor, oppgave men kontroversiell), pluss at den inneholder de innarbeidede (internaliserte) verdiene og sosiale normene i eget samfunn. Tross alt trenger du de delene som er rett over øyeuttaket (bane) (orbital prefrontal cortex) som et høyt rangerende medlem av motivasjonskretsen (belønningssystem).

Luktbarken

I bunnen av frontalben er det også fylogenetisk gamle komponenter (luktbark, paleocortex og archicortex) som er dedikert til luktesansen (luktesans) (se også luktveiene). Antagelig blir luktfornemmelsene i den såkalte "primære luktbarken" (prepiriform cortex, også i liten grad ved siden av den fremre lobe i den temporale loben) bevisste, de videre oppdragene, en sammenligning med kjente sensasjoner osv. Finner sted i den tilstøtende "sekundære luktbarken".

Notebehandling av sensorisk persepsjon

For øvrig representerer dette et utbredt prinsipp i hjernen: alle sanseoppfatninger kommer til bevissthet ved deres primære kortikale felt, men den integrerende / analytiske tolkningen finner sted i sekundære felt og nedstrøms assosiative felt. Denne tanken er viktig fordi begge typer cortex kan ha lidelser uavhengig av hverandre (se nedenfor agnosia, omsorgssvikt). Minst sekundære felt er vanligvis i umiddelbar nærhet til primærfeltene!

Forresten overlapper sekundære luktende cortex-områder på den prefrontale cortex i orbitalen med de sekundære sentrene for følelsen av smak (se øy-cortex nedenfor). Generelt er disse to sansene nær hverandre ("lavere sanser") og er plaget av følelser og stor vilje til å handle gjennom det limbiske systemet (se nedenfor) og motivasjonskretsen.

Eksempel lukter

Alle har denne opplevelsen i hverdagen: uansett hvor det er bra lukter, du løper dit raskere som om du selv!

Basal forhjernekonstruksjoner

De er også lokalisert ved foten av den fremre loben, men i form av kjerneområder og ikke i cortex basal forhjernekonstruksjoner. Et kjerneområde av dem, nucleus basalis (nucleus Meynert), skal forstås som koblingen til det limbiske systemet (se nedenfor) med flere deler av hjernebarken. På denne måten påvirkes kompleks atferd, det skal også være viktig for læring (se nedenfor. Alzheimers sykdom).

Dette er også spesielt viktig på frontalobben Precentral gyrus (Motocortex, primær somatomotorisk cortex), fordi den fungerer som det øverste sentrum for enhver bevisst planlagt bevegelse (frivillige motoriske ferdigheter). Det er omgitt av "premotoriske" og videre "tilleggsmotoriske" kortikale felt mot pannen, som har en regulerende funksjon i samspill med pons (hjernebro) og lillehjernen eller forbereder bevegelser på en organisatorisk måte. Det frontale øyefeltet (frontalt synssenter) blir sammen med pannen. Her genereres vilkårlig målrettede øyebevegelser (saccader). Den sentrale gyrusen dannes av den merkbare sentrale sulcus Postcentral gyrus (primær somatosensitiv cortex) hver for seg. Det siste er den viktige provisoriske enden av de fleste menneskelige sensasjoner som smerte (protopatisk følsomhet), følbar sensasjon (eksterosepsjon), sensasjon av muskel-skjelettsystemet (propriosepsjon) og noen andre. Det er først på dette tidspunktet at de nevnte sansekvalitetene kommer inn i vår bevissthet, selv om det i utgangspunktet uten tolkning. Forresten, den tverrgående sentrale sulcus skiller motorbarken fra den primære somatosensitive cortex og skiller også frontalobe fra parietalobe!

Nok en fremtredende furu som Lateral sulcus, skiller de nedre delene av frontal- og parietallober fra den temporale loben. Hvis man skulle skyve en finger inn i den temporale sulcus, ville den nedre overflaten av fingeren (palmaroverflaten) pusse over visse svinger som hører til den temporale loben. De har ulik romlig orientering til de andre svingene i den temporale loben og ble derfor kalt "Gyri temporales transversi" (Heschl kors svinger) utpekt.

Viktige hjernesentre

Rød = Gyrus precentralis, senter for motoriske ferdigheter (bevegelse)
Blå = postcentral gyrus, senter for sensorteknologi (følelse / sensorisk persepsjon)
Grønt = Wernicke - språksenter, senter for språkforståelse
Gul = Broca - språksenter, senter for språkartikulering

Auditiv cortex

Disse viklingene representerer intet mindre enn den primære auditive cortex (auditive cortex), det midlertidige sluttpunktet for en lang auditiv bane som begynner i det indre øret med forbindelsen av den 8. kraniale nerven (cochlear nerv) til sensoriske celler (hårceller i organet til Corti). I likhet med andre sanseegenskaper, har den primære oppfatningen av toner, lyder, støy etc. absolutt ingenting å gjøre med tolkning, dvs. en forståelsesevaluering og oppgave. Ord, melodier og lignende kan derfor bare tolkes i samspillet mellom den primære auditive cortex og såkalte sekundære kortikale felt, i dette tilfellet den sekundære auditive cortex. Heldigvis ligger dette rett utenfor (sideveis) ved siden av den primære auditive cortex! Våre to sekundære auditive cortexes (en per hjernehalvdel) har den spesielle egenskapen at de har forskjellige fokus i forhold til prosessering av akustiske stimuli.

Merk Dominant halvkule

Rasjonelt språkinnhold som diskusjon om matematikk har en tendens til å bli behandlet på den dominerende halvkule, kunstnerisk innhold som musikk på den ikke-dominerende siden. Per definisjon kalles halvparten av hjernen (halvkule) som hovedsakelig behandler språk, dominerende. Med høyrehendte er dette vanligvis venstre hjernehalvdel og med venstrehendere er det variabelt med en liten numerisk overhånd også til venstre.

Tross alt kalles den sekundære auditive cortex på den dominerende siden "Wernicke språksenter", det er her forståelsen av språket finner sted. De sekundære akustiske kortikale feltene finner du rett utenfor på lateral sulcus i den temporale loben, mer presist i sin øverste sving (gyrus temporalis superior).

Mens forståelsen av språket foregår her (den sensoriske komponenten for å snakke), foregår utformingen av ordlyd og setningsstruktur (motorisk komponent for å snakke) i deler av den laveste svingen av frontalben (gyrus frontalis inferior), Broca språksenter. Feil ved Broca Center og Wernicke Center resulterer i forskjellige typer taleforstyrrelser (afasi, se nedenfor).

Under den overlegne temporale gyrusen ligger den overlegne temporale sulcusen med samme navn. Denne furen strekker seg til parietallaben og er pakket inn i en C-form ved en av svingene, den kantete gyrusen. Vinkelgyrusen er et viktig grensesnitt mellom den sekundære visuelle cortex (se nedenfor) og den sekundære auditive cortex. I den er det som sees utstyrt med språklige begreper, tilsvarende lidelser (alexia, agraphia og manglende evne til å navngi de banale tingene man ser, se nedenfor) er typiske.

Et annet kjent område i parietallappen blir med den postcentrale gyrusen bak (caudalt).

Les mer om emnet her: Langtidsminne

Merk orientering i hjernen

I hjernen og diencephalon betyr uttrykk som "caudal = ellers under", "ventral = ellers foran", "rygg = ellers bak", "oral / rostral / kranial = ellers over" noe annet enn i resten av kroppen. Dette skyldes at under utvikling bøyer hjernen og diencephalon seg fremover og hjernestammen = mellomhjerne + pons + medulla oblongata forblir i vertikal retning av ryggmargen.

Den vanlige aksen kalles Meynert-aksen, unntaket på hjernen og diencephalon kalles Forel-aksen. I forhold til sistnevnte betyr "caudal = bak", "ventral = under", "rygg = over" og oral / rostral = foran).


Dette området kalles den bakre parietale cortex og er avgjørende for orientering i tredimensjonalt rom (romlig desorientering etter en defekt).

Caudal til Broca sentrum, rett over den temporale sulcus, er den sekundære somatosensitive cortex en del av parietalloben. Her er følelsene som er listet over for den primære somatosensitive cortex tildelt vår erfaring og blir anerkjent (i tilfelle av skade, “taktil agnosia, forsømmelse, se nedenfor).

Visuell cortex

I den occipital lobe er den ekstremt komplekse synssansen (visuell sans) representert kortisk. Den visuelle banen begynner med sensoriske celler i netthinnen og går som den andre kraniale nerven (synsnerven) via noen få mellomstasjoner til den primære visuelle cortex (visuell cortex). I den enkle representasjonen av hjernen fra siden representerer dette den mest kaudale (her: bakre) polen (okkipitale pol) i hjernen. Bare et lengdesnitt (mediesnitt) gjennom hjernen gjør hele utstrekningen klar, den løper i veggen av sulcus calcarinus opp til grensen til den occipitale loben på den cingulatiske gyrusen (representerer en egen lob, se nedenfor). Posteriort (her: over), i median seksjonen, skiller paietooccipital sulcus den occipitale loben fra parietalloben. Begge de nevnte furer avgrenser en kileformet seksjon av den okkipitale loben, cuneus! I tillegg til deler av den primære visuelle cortex inneholder denne også den sekundære visuelle cortex og andre visuelle cortex felt, f.eks. Generer øye-sporing bevegelser (optokinetisk refleks).

Gjentagelse av visuell cortex

For å gjenta: det som blir sett blir bevisst i primær visuell cortex, Tolkning og analyse (f.eks. For å gjenkjenne skriving) i den sekundære visuelle cortex. For å forstå hva som er visuelt anerkjent, er en fiberforbindelse absolutt nødvendig sekundær visuell cortex med Wernicke Center (sekundær auditiv cortex).

I denne forbindelse representerer vinkelgyrusen en uunnværlig mellomstasjon. Forståelse er imidlertid ikke å likestilles med evnen til å navngi for å uttrykke det som sees i ord, det må haster å være en forbindelse fra Wernicke sentrum til Broca sentrum, derfra det premotoriske sentrum og for å kontrollere motoriserte barkfelt. På slutten er det aktivering av tilsvarende muskulatursom tillater språkdannelse (fonering og artikulasjon).

Øybark

Vi snakket om den temporale sulkusen tidligere i teksten. Hvis du skyver fingeren langt nok inn i denne furen, treffer fingertuppen den Øybark (egen lobe, insulær lobe). Det er et felt med bark som er dedikert til flere sansekvaliteter (multisensorisk cortex), smakssansen (gustatory sense), the Følelse av balanse (vestibulær sans) og den meget spesielle følsomheten til innvollene (visceral sensitivity). Dermed representerer det det foreløpige sluttpunktet for smakebanen, den primære gustatory cortex (bli bevisst). I tillegg ligger en del av den primære vestibular cortex (bli bevisst) her. Likeledes, spesielt på dette blaffen av følelser som en fylt blære, Kvalme eller en følelse av fylde etter et langt måltid. Det er informasjon om tilstanden til de indre organene våre, mer primær visceralsensitiv cortex. Som med andre sensoriske egenskaper, løper den tilhørende informasjonen gjennom en veldefinert bane gjennom kroppen (viscerosensitiv bane).

Det limbiske systemet

En kniv settes inn i den interhemisfæriske sprekken (fissura longitudinalis cerebri) og skjærer i retning av Hjernestamme (Median seksjon), kan du se mange strukturer som kan tilskrives Det limbiske systemet (Limbik). Den omhandler følelser så vel som instinktuell og intellektuell atferd. Snarere primitive tjenester som affektiv oppførsel i sammenheng med selvbevaring / artsbevaring og minnefunksjoner for forskjellige minneinnhold behandles dermed avgjørende her. I tillegg kontrolleres interne kroppslige funksjoner (vegetative funksjoner) her, sikkert nært basert på følelsene våre.

Merk Limbic-systemet

Fra slike forbindelser blir det forklart at f.eks. følelsen av sinne og sinne kan "slå deg på magen"!

Følgende strukturer er inkludert i det limbiske: hippocampus (med gyrus dentatus og fornix), gyrus cinguli (egen lobe på lillehjernen), gyrus parahippocampalis med området entorhinalis, corpus amygdaloideum (amygdala). Corpus mammilare (tilhører diencephalon).

Av funksjonelle årsaker inkluderer det også deler av lukthjernen, indusium griseum, deler av thalamus (tilhører diencephalon) og den prefrontale cortex (se over). Det limbiske systemet skylder sitt romlige arrangement i hjernen, fordi det svinger som en frynse rundt baren (corpus callosum) og diencephalon. Stangen er den største fiberforbindelsen (dvs. hvit materie) mellom venstre og høyre halvkule av lillehjernen (comissure fibre) og synkroniserer disse med hverandre som en stor bro mellom to forskjellige byer. Hvis det kuttes, oppstår kompliserte symptomer, som inndelingen av lillehjernen vår i to illustrerer på en forbløffende måte (splitbrain). I alle fall ligger den cingulerende gyrusen på baren (rygg), deler av diencephalon er omfavnet av hippocampus med fornix, så langt som det posisjonsforholdet! Deler av det nevnte limbikum er også viktige i forbindelse med det omfattende minnet som vi har. Vår Korttidshukommelse kan lagre lite informasjon i sekunder til minutter og er for det meste lokalisert i den prefrontale cortex, men også i deler av hele hjernen. Nå hender det imidlertid ofte at vi ønsker å huske informasjonen vi for øyeblikket har å gjøre med, over en lengre periode, det vil si at vi ønsker å "lære" (konsolidere minnet). For dette Lære er den hippocampus og visse nerveforbindelser (Papez nevronkrets og visse avvik fra den), som inneholder store deler av lemmen, er uunnværlige. Skader i disse områdene fører til tap av minne eller tilgjengelighet av informasjon og andre former for "hukommelsestap". En fungerende hippocampus med en nedstrøms lem overfører informasjonen fra korttidsminne til langtidsminne, hvor den kan henge i flere tiår. De Langtidsminne tilsvarer en ytelse av lillehjernen som en helhet, og for spesielle forhold, tilleggssentre. Da vi snakket om informasjon, mente vi bare faktainformasjon (eksplisitt minneinnhold) som fakta og hendelser. Mekanismene for motorisk læring, læring av handlingsforløp så vel som vaner eller til og med emosjonell læring (alt implisitt minneinnhold) krever også hjelp fra andre spesielle hjernesentre, som ikke vil bli diskutert på dette tidspunktet.

Basal ganglia

Til slutt kutter vi ikke lillehjernen med lengden på det interhemisfæriske spalten, men heller i midten på tvers av det, parallelt med pannen (frontsnittet). Også med dette snittet merkes det at noe grått materiale er innebygd i det hvite stoffet i hjernen, som ikke er en del av cortex. De gamle anatomistene kalte noen av disse kjernene "Basal ganglia“Og over tid er dette begrepet utvidet av funksjonelle årsaker. I dag teller man vanligvis: striatum med kjernen (Ncl.) Caudatus og putamen, pallidum, Ncl. subthalamicus og substantia nigra. Striatum og pallidum ligger på siden av thalamus av diencephalon, Ncl. Subthalamicus er (som navnet antyder) under thalamus, mens substantia nigra ligger langt borte i mellomhinnen. De nøyaktige sammenkoblingene mellom disse områdene og deres integrering i resten av hjernen fyller hele lærebøker; vi reduserer her til et praktisk nivå. Som en helhet kontrollerer basalgangliene omfanget, styrken, retningen og hastigheten til en bevegelse som fremdeles er i planleggingsstadiet. Det som imidlertid er spesielt, er at de samtidig evaluerer handlingen, dvs. om den kan være nyttig i den generelle konteksten eller ikke, eller om den i det hele tatt er sosialt akseptabel. Man kan si at de også er en utvidelse av egne verdier, noe som kan dempe upassende oppførsel.

Merk basalganglier

Hvis du begår en skammelig handling, vil den ene eller den andre sannsynligvis merke en viss indre nøling på forhånd. Eller omvendt: Den sultende personen er spesielt klar til å kjøre fordi basalgangliene "legger merke til" denne ulykken og oppmuntrer til alle handlinger.

Gitt disse hensynene er det ikke overraskende at noen deler av basalgangliene er viktige medlemmer av motivasjonskretsen. Som sådan blir de stadig informert om mulige kommende belønninger eller misnøye i mangel av belønninger, som de tar hensyn til i behandlingen av en bevegelse. Spesielt når det gjelder temaet Avhengighet som en ekstrem form for belønning, spiller de en stor rolle. Når du planlegger en bevegelse, er basalgangliene en av de tre hovedveiene for informasjonsflyt, som begynner med viljen til frivillig bevegelse i lemmet. Typiske sykdommer som er assosiert med en forstyrrelse i basalganglier er Parkinsons sykdom og koreiske lidelser som Chorea huntington.

Vanlige sykdommer

Nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons sykdom, Huntingtons chorea, Alzheimers sykdom og slag, en hodepine, Epilepsi og Hjernesvulster forekommer relativt ofte. Med en økende tendens kan man finne i vårt moderne samfunn depresjoner, Psykoser sånn schizofreni så vel som avhengighet.

Andre sykdommer eller konsekvenser av sykdommer i hjernen er:

  • Multippel sklerose (MS)
  • Amyothrophic lateral sclerosis (ALS)
  • spastisitet
  • lammelse
  • Lammelse av øyet
  • pareser
  • Ansiktslammelse
  • hemiparese
  • Hydrocephalus (vannhode)
  • encefalitt
  • Prionsykdommer
  • hjernerystelse
  • Intrakraniell blødning (ICB = Hjerneblødning)
  • traumatisk hjerneskade
  • Synsfelt tap
  • Forsømmelse
  • agnosia
  • Alexia
  • Agraphy
  • afasi
  • amnesi