Prinsipp for trening og restitusjon

definisjon

Prinsippet om stress og utvinning (også kjent som superkompensasjonsprinsippet) er definert som avhengighet av den individuelle regenereringstiden til ekstern og intern stress.

introduksjon

Treningsprinsippet for optimal strukturering av stress og utvinning er basert på det faktum at det etter en effektiv stressstimulering trengs en viss tid for å sette ny treningsstimuli. Belastningen og regenerering må sees på som en enhet for vellykket trening.
På bakgrunn av den biologiske superkompensasjonen, resulterer regenerasjonen ikke bare i restaurering av den opprinnelige ytelsestilstanden, men også en justering utover det opprinnelige nivået (Hypercompensation).

Finn ut mer om emnet: Prinsipp for periodisering

basis

Grunnlag for prinsippet om optimal design av stress og utvinning danner 3 sentrale aspekter.

  1. byrde
  2. Understreke
  3. utmattelse

1. Last inn

Stimulene som virker på kroppen / idrettsutøveren under treningsprosessen blir forstått som stress, også kjent som ekstern stress. Lasten bestemmes av lasten normativ (Stimulusintensitet, stimulusvarighet, stimulusfrekvens og stimulustetthet) merket. Kort sagt: hvor hardt trener du?

Ulike typer lass:

  • fysisk stress
  • fysiologisk stress
  • sensorisk stress
  • mental stress

Du kan også være interessert i dette emnet: Progressiv lasttreningsprinsipp

2. Stress

Stresset, også kjent som internt stress, forstås som kroppens respons på stresset. Dermed fører belastningen til stress. Det følger av belastningsnormene og den individuelle spenst. Dermed blir stress og belastning koblet via den individuelle spenst.
Merk: Den samme belastningen fører til forskjellige belastninger på forskjellige ytelsesnivåer.

Stress og belastning kan forstås som actio = reaksjon. Kroppen reagerer på effekten av stress med stress.
I utgangspunktet, jo høyere belastning, desto større er belastningen.

Du kan også være interessert i dette emnet: Prinsipp for effektiv stressstimulus

3. Tretthet

Tretthet er veldig nært knyttet til stress.
Funksjoner av tretthet:

  • Stresskarakteristikk (Tretthet er alltid et resultat av tidligere eksponering)
  • Insuffisiensfunksjon (Tretthet reduserer den nåværende ytelsen)
  • Vendbarhetsfunksjon (Tretthet er begrenset i tid og reduseres gjennom utvinning)

Tretthet kan deles inn i flere underformer:

  1. sensorisk tretthet (Stimulusabsorpsjon og prosessering)
  2. mental tretthet (Konsentrasjonsevne)
  3. emosjonell tretthet (Viljestyrke)
  4. fysisk tretthet (mest muskelutmattelse)

Gjenopprettingsprosess

Gjenvinningsfasen begynner umiddelbart etter belastningen og den tilhørende belastningen. Dette er delt inn i:

  1. Pågående utvinning
  2. Øyeblikkelig utvinning
  3. ettersmak restaurering
  4. Stress utvinning

rekreasjon

Når det gjelder utvinningsprosesser, skilles det i praksis mellom aktiv utvinning og passiv utvinning. Aktiv repetisjon betyr langsom utholdenhetsløp, løping og avslappet muskelspenning. Passive tiltak inkluderer tiltak uten fysisk aktivitet (Badstue, massasje osv.) Oppfattet.

Gjenoppretting betyr:
Midlene for utvinning er delt inn i:

  • pedagogiske virkemidler for restaurering
  • medisinsk pedagogiske gjenopprettende midler
  • psykologiske gjenopprettende midler

Hva er det optimale forholdet mellom stress og avslapning i idretten?

Bestemt trening i idrett inkluderer naturlig nok også en fase med utvinning der kroppen regenererer seg på den ene siden og har tid til å reagere på treningsstimuli på den andre. En optimal sammenheng mellom stress og restitusjon er avgjørende for et godt treningsresultat. Prinsippet om superkompensasjon ligger bak viktigheten av utvinning og riktig forhold til belastningen. Etter en treningsstimulus er kroppen utmattet, prestasjonsnivået synker, og stiger deretter igjen over startnivået (tilpasning til treningsstimulene) før han faller tilbake til det opprinnelige nivået.

Generelt tar denne prosessen ca.1-3 dager, men avhenger sterkt av prestasjonsnivået til den som trener og typen trening. Hvis det innstilles en ny stressstimulus under tilpasningstoppen, dvs. superkompensasjonen, er det et optimalt forhold mellom stress og utvinning, og en langsiktig økning i ytelse kan forventes. Kurveforløpet over tid og ytelsesforbedrende er veldig individuelt, så det er vanskelig å lage en generell prediksjon for et optimalt forhold mellom stress og utvinning.

Les mer om dette: Opplæringsprinsipper

Hva er saksemodellen?

Når det gjelder superkompensasjon, er det en sammenheng mellom stress og behovet for avslapning. Kravene til treningsstimuli kan variere, de kan enten være for lave til at en tilpasning kan skje, de kan være mer skadelige og overveldende som stressstimuli, og de kan være i det individuelle prestasjonsområdet. Stimuli som er nær stressgrensen trenger også en lengre periode med superkompensasjon, mens bare en kort utvinningstid er nødvendig for lav stimuli. Man snakker derfor om saksemodellen. Saksene åpnes (regenerasjonstiden øker) jo høyere stimulans.