Rehabilitering og profylakse etter hjerteinfarkt

rehabilitering

Rehabilitering etter en Hjerteinfarkt foregår i 3 faser:

• Akutt sykehus
  Pasienten overvåkes døgnet rundt på intensivavdelingen og en koronar angiografi (røntgenbilde av Kransarterier). På sykehuset blir pasienten mobilisert på et tidlig tidspunkt og instruert til å trene aktivt av fysioterapeuten. Varigheten av sykehusoppholdet er ca 7-14 dager med ukompliserte hjerteinfarkt.

• Oppfølgingsbehandling
  I løpet av denne fasen vil pasienten fortsette å bli tatt vare på på en rehabiliteringsklinikk eller et poliklinisk terapisenter. I tillegg til terapielementer som bevegelsestrening, helseopplæring og testing av pasientens tilstand under stress, gjennomføres trening for å redusere frykten for et nytt hjerteinfarkt. Pasienter forbinder ofte fysisk aktivitet med hjerteinfarkthendelser, noe som fører til at man unngår sport og fysisk trening. Imidlertid er slik passiv atferd assosiert med en høyere risiko for infarkt.
  Pasienten er også forberedt på at han skal tilbake til jobb.
• Reintegrering i hverdagen og yrkeslivet, ytterligere poliklinisk omsorg
  Etter hjerteinfarktet og de gjennomførte rehabiliteringstiltakene i rehabiliteringsklinikken eller terapisenteret, blir pasientene integrert i deres profesjonelle og hverdagslige liv, d.v.s. de gjør sitt arbeid og hverdagslige gjøremål som de gjorde før hjerteinfarktet. Lærte tiltak for å redusere risikoen for CHD (koronar hjertesykdom / kransåresykdom) og hjerteinfarkt, f.eks. Å endre kostholdet ditt og unngå nikotin bør brukes i hverdagen.

Profylakse etter hjerteinfarkt

Sekundær profylakse er et ytterligere trinn i omsorgen etter hjerteinfarkt: Målrettede forebyggende tiltak er ment å forhindre eller stoppe progresjon og forverring av koronararteriesykdom (CHD) ved å eliminere risikofaktorer for et hjerteinfarkt.

Disse inkluderer justering av blodsukkeret (diabetes mellitus) og blodtrykk (senking av høyt blodtrykk), å avstå fra nikotin, redusere kroppsvekt, normalisere blodfett og kolesterolnivå og regelmessig fysisk aktivitet.
Pasienten bør spise regelmessig mat med lite fettinnhold og fiberrik mat

• frukt
• grønnsaker
• Fisk og
• umettede fettsyrer (f.eks. i olivenolje)

forbruke. Deltakelse i programmet til en hjertesportgruppe / koronarsportgruppe anbefales. Som en del av hjertesporten er pasientens utholdenhetstrening skreddersydd til deres individuelle spenst. Pasientene trener 3 til 7 ganger i uken i 15-60 minutter ved 40-60% av sin maksimale fysiske kapasitet.

Å være fysisk aktiv reduserer risikoen for et annet hjerteinfarkt.

Å unngå stress, sinne og overdreven anstrengelse samt å lære avslapningsøvelser fremmer trivselen til hjerteinfarktpasienten.

Som en del av sekundær profylakse brukes medisiner som forbedrer prognosen i tilfelle hjerteinfarkt ved å redusere pasientens risiko for død.

Les mer om emnet: Forhindre hjerteinfarkt

Disse inkluderer følgende grupper:

• Betablokkere (for effekten se Terapi hjerteinfarkt
  (Aktiv ingrediens f.eks. Metoprolol, preparat f.eks. Beloc ®)
• Blodplateaggregasjonshemmere, (Aktiv ingrediens f.eks. Acetylsalisylsyre, preparat f.eks. aspirin®)
• Kolesterolsenkende medisiner (Statins), (aktiv ingrediens f.eks. Simvastatin, preparat f.eks. Simvahexal ®)
  Disse medisinene hemmer dannelsen av kolesterol og har en effekt av å senke LDL ("dårlig / skadelig" kolesterol) og øke HDL-kolesterolet ("godt" kolesterolet) i blodet.
• ACE-hemmere
  (Aktiv ingrediens f.eks. captopril, Forberedelse f.eks. Lopirin ®)
  De bremser opp ombyggingsprosessen etter et hjerteinfarkt. Hjertet er lettet og blodtrykket senkes.

Forekommer i etterinfarksfasen, d.v.s. tiden etter hjerteinfarktet, Hjertearytmier på, kan dette gjøres med antiarytmika amiodaron (F.eks Cordarex®) eller Sotolol (f.eks. Darob®) kan forhindres. Hvis hjertearytmiene ikke kan behandles med medisinsk, konservativ terapi, er installasjon (implantasjon) av en pacemaker med integrert defibrillatorfunksjon for ventrikkelflimmer (ICD) et mulig terapeutisk trinn.

EN Defibillator kan med ventrikkelflimmer, hva a Hjertestans er det samme, fordi en ordnet hjertehandling ikke lenger finner sted, den elektriske avsporingen av hjertet avsluttes og en normal rytme gjenopprettes ved en "omstart". For dette formålet blir et elektrisk støt levert til hjertet.