Effekter av ryggsmerter på psyken

synonymer

Engelsk: Smerter i korsryggen

Lumbargi, lumbago, smerter i korsryggen, lumbal syndrom, ryggirritasjonssyndrom, kompresjonssyndrom, lumbar intervertebral disc syndrom, isjias, isjias, lumbar isjias, isjias, fasett syndrom, vertebral leddsmerter, myofascial syndrom, tendloomygenic reflex syndrom, spinal syndrom

definisjon

Kroniske ryggsmerter er et pågående og voksende problem i samfunnet vårt. Man kan til og med nå snakke om en "utbredt sykdom", siden kroniske ryggsmerter fører til svært hyppige besøk hos legen, fravær på jobb og til slutt også enorme kostnader.

Årsakene til kroniske ryggsmerter kan være mange. Ofte finnes organiske årsaker, som stort sett er ansvarlige for akutte og ofte også for kroniske ryggsmerter.

Men hva med de mange pasientene som det ikke kan gjøres funn for som kan forklare intensiteten og varigheten av den opplevde smerten?

Medisin antar i dag at psyken spiller en avgjørende rolle hos de fleste smertepasienter. Dette betyr imidlertid På ingen måte at smertepasienter i seg selv er psykisk syke, at de forestiller seg smerte eller Er simulanter. Dagens forståelse av smerte skal være kropp og Forene psyken.

introduksjon

Klassifisering av årsakene til kroniske ryggsmerter i henhold til WHO:

1. fysiske årsaker - "svekkelse"
2. subjektiv svekkelse - "funksjonshemming"
3. sosialt nivå - "handikap"

1. fysiske årsaker - "svekkelse"

   De fysiske årsakene for utvikling av kroniske ryggsmerter kan være ekstremt forskjellige. Skader på ryggraden, leddene og leddbåndene samt inflammatoriske prosesser er like tenkelige som tumorsykdommer eller skade på andre organer som "stråler" ut i ryggen. Et flertall av disse årsakene kan nå identifiseres eller ekskluderes med diagnostiske metoder. Det du imidlertid ikke kan gjøre, er å trekke en direkte konklusjon om smerteoppfatningen fra funnene.

2. subjektiv svekkelse - "funksjonshemming"

   Det sentrale poenget her er spørsmålet: "Hva gjør smertene for pasienten, og hvordan takler pasienten det?" Alle kjenner smerter og alle vet at smerter kan påvirke vår atferd. Siden smertepasienter må takle denne mekanismen med årsak og virkning på permanent basis, kan oppførsel og i tillegg hele livsstilen endres. Smertepasienter risikerer å bli fanget i en "ond sirkel" som oppstår fra nettopp denne mekanismen.

   Eksempel:
   Smerter i ryggen fører til lettelse. Å hvile kan føre til "redd" atferd, siden hvile og forsiktighet lover frihet fra smerte. Angst derimot fører ofte til retrett. Retreat fører til ensomhet og tristhet, og til slutt kan det føre til depresjon. Depresjon øker på sin side smerter.

   Denne mekanismen fungerer selvfølgelig ikke for alle. Det har vist seg at visse personlighetstrekk er avgjørende for utviklingen av en slik ond sirkel.

3. Det sosiale nivået - "handikap"

   Det såkalte "sosiale miljøet" som omgir oss består av menneskene, men også institusjonene som vi arbeider med til daglig og som former livene våre. Nå har det sosiale miljøet i dette landet sine særegenheter med visse grupper, som Å håndtere syke mennesker. Å håndtere de syke er på ingen måte alltid det samme.

   En person som bryter et bein mens du går på ski blir sett på en annen måte enn noen som lider av schizofreni, for eksempel. Denne håndteringen har nå også en klar innflytelse på sykdomsforløpet. (F.eks. Vil en deprimert pasient lide betydelig mer hvis han blir ekskludert på grunn av sin sykdom.)

   På samme måte er det også faktorer med hensyn til pasienter med kroniske ryggsmerter som man må tro at de forverrer smertene og dermed “gjør den kronisk”. F.eks Hvis pasienten blir skadet av omgivelsene sine, for eksempel ved å beskylde ham for å være en simulant, vil symptomene forverres.

Du kan også være interessert i dette emnet: Psykosomatiske ryggsmerter

Avtale med ryggspesialist?

Jeg vil gjerne gi deg råd!

Hvem er jeg?
Jeg heter dr. Nicolas Gumpert. Jeg er spesialist i ortopedi og grunnlegger av .
Ulike TV-programmer og trykte medier rapporterer jevnlig om arbeidet mitt. På HR-TV kan du se meg hver 6. uke live på "Hallo Hessen".
Men nå er nok indikert ;-)

Ryggraden er vanskelig å behandle. På den ene siden er den utsatt for høye mekaniske belastninger, på den andre siden har den stor bevegelighet.

Behandlingen av ryggraden (f.eks herniert skive, fasettsyndrom, foramenstenose, etc.) krever derfor mye erfaring.
Jeg fokuserer på en lang rekke sykdommer i ryggraden.
Målet med enhver behandling er behandling uten kirurgi.

Hvilken terapi som oppnår de beste resultatene på lang sikt, kan bare bestemmes etter å ha sett på all informasjonen (Undersøkelse, røntgen, ultralyd, MR, etc.) bli vurdert.

Du finner meg i:

• Lumedis - din ortoped
  Kaiserstrasse 14
  60311 Frankfurt am Main

Direkte til den online avtaleordningen
Dessverre er det foreløpig bare mulig å avtale med private helseforsikringsselskaper. Jeg håper på din forståelse!
Ytterligere informasjon om meg selv finner du hos Dr. Nicolas Gumpert

Differensialdiagnoser

De viktigste forstyrrelsene som skal nevnes her er:

• Somatiseringsforstyrrelse
• Hypokondriac lidelse
• schizofreni
• depresjon

Med alle disse diagnosene kan man tenke økt smerte (også i ryggen).

komorbiditet

Diagnosen kroniske ryggsmerter er ofte assosiert med andre psykosomatiske lidelser på den terapeutiske siden. Den vanligste tilleggsforstyrrelsen er depresjon. Den nest vanligste er panikklidelse / panikkanfall eller agorafobi. Først da bør nevnte somatoformforstyrrelser.

Hos et stort antall smertepasienter utvikler misbruk av smertestillende medisiner seg over tid.

Diagnose

Smerte er veldig subjektivt. Likevel er det mulig å gjøre smerter litt mer håndgripelige ved å bruke forskjellige diagnostiske instrumenter før og under en mulig terapi.

1. Smertedagbok:

   All viktig informasjon for terapeuten blir registrert av pasienten over et definert tidsrom (f.eks. En uke).
   F.eks Hyppighet, alvorlighetsgrad og varighet av smerte, hyppighet av medisinering, aktiviteter før smerter, etc.

2. Smertefølelsesskala (SES)

   Smerteoppfatningsskalaen prøver å fange opp de psykologiske endringene hos pasienten som er forårsaket av smertene. Det er også et godt verktøy under terapi for å registrere fremgang.

3. Tübinger-ark for vurdering av smerteoppførsel (TBS):
   Dette er et spørreskjema der pårørende til smertepasienten blir spurt om hvordan de opplever pasienten og hvordan de takler smertene.
   
4. Funksjonelt spørreskjema Hannover (FFbH-R):
   Dette spørreskjemaet registrerer først og fremst de livsbegrensningene som pasienten lider av smertene.

terapi

Terapi med kroniske ryggsmerter:

I dag foregår behandlingen av kroniske ryggsmerter typisk i flere stadier.

1. Nivå: Lære modellen for sykdomsutvikling fra et psykologisk synspunkt
   Forståelsen av samspillet mellom kropp og sjel i skapelsen, behandlingen og vedlikeholdet er grunnlaget for en vellykket terapi. Her er det den viktigste oppgaven til terapeuten å forklare og formidle denne modellen på riktig måte.
   
2. Nivå: Progressiv muskelavslapping
   Smerte skaper spenning. Av denne grunn er læring og utførelse av avslapningsøvelser et viktig trinn i terapien. Progressiv muskelavslapping har vist seg å være spesielt nyttig fordi den er enkel å lære.
   
3. Stadium: Holde minutter
   Et annet viktig trinn er å logge hendelser, situasjoner og tanker som er direkte relatert til smerten. Målet her er på den ene siden å identifisere typiske smerteutløsende eller smerteintensiverende situasjoner, og på den andre siden å gjøre smertene mer forståelige som et problem, som noen ganger er bedre og noen ganger verre.
   
4. Nivå: Gjenkjenne og bearbeide typiske tanker
   I fjerde trinn behandles de typiske tankene assosiert med smertene. F.eks Tanker som uttrykker egen hjelpeløshet og som muligens er negative utover det normale nivået, blir vurdert (“Jeg kan ikke lenger trene noen av hobbyene mine, og min eneste skyld er smerte!) Og behandlet. Teknologien som brukes her kalles "kognitiv restrukturering".
   
5. Distraksjon og glede nivå
   Smerte og glede er vanligvis to ting som bare lett kan forenes med noen få mennesker. Et trinn i terapien handler dermed om "trening av opplevelsesopplevelse". Målet her kan faktisk være en distraksjon fra smertene, på den ene siden, men også erkjennelsen av at det er mulig for en pasient å ha positive opplevelser til tross for smerte og bevisst få dem til.
   
6. Stadium: Identifisere årsaker som forverrer eller opprettholder smerten
   Den viktigste bekymringen her er å gjenkjenne konflikter i pasientens liv. Forutsetningen for dette er et godt forhold mellom terapeut og pasient. Det handler ikke om å lete etter den ene syndebukk som har skylden for alt. Snarere antar dagens forståelse av smerte at konflikter er en del av problemet, og å håndtere dem kan derfor være en del av helbredelsesprosessen.
   
7. Stage: letingen etter måter å være smertefulle på
   Dette stadiet handler om konkrete muligheter for pasienten å håndtere funn fra terapien. Konflikter som nå er "synlige" kan håndteres konkret. Slik bearbeiding har f.eks. den såkalte "opplæring av sosial kompetanse" anbefales.
   
8. Fase: hypnose
   I terapien mot kroniske ryggsmerter kan hypnose gjøre to ting spesielt. På den ene siden er det en prosedyre som, når den brukes riktig, kan ha en smertelindrende effekt, og på den andre siden gir den bedre tilgang til det "ubevisste".

Du kan finne en liste over kontakter med sertifiserte smerteterapeuter i vedlegget til vår bok "Den ikke anerkjente lidelsen - kroniske ryggsmerter og psykoterapi".

Figur ryggsmerter

A - nakkesmerter
B - smerter i øvre del av ryggen
C - lumbar ryggsmerter
Lumbago (lumbago)
D - lumboglutealgia
(Stråler ned i rumpa)
E - Lumboischialgia
(Stråler inn i beinet)

1. Første cervical vertebra (bærer) -
   Atlas
2. Syvende cervical vertebra -
   Ryggvirvel fremtredende
3. Trapezius -
   Trapezius muskel
4. Bred ryggmuskel
   Muskel latissimus dorsi
5. Første ryggvirvel -
   Vertebra lumbalis I
6. Femte ryggvirvel -
   Vertebra lumbalis V
7. Sacrum - sacrum
8. Bakben - Os soccygis
9. Iliac crest -
   Iliac crest
10. Gluteus Middle -
    Muskel gluteus medius
11. Gluteus Muscle -
    Muskel gluteus maximus
12. Big Dresser -
    Adduktor magnusmuskel
13. Tohodede hamstrings -
    Biceps femoris muskel
    
    en - Disc prolaps -
    Nucleus pulposus prolaps (ovenfra)
    b - ryggbrudd
    (Ryggbrudd)
    c - spinal artrose -
    (Felles slitasje)

Du kan finne en oversikt over alle Dr-Gumpert-bilder på: medisinske illustrasjoner