Den didaktiske trekanten for vellykket undervisning

Hva er en didaktisk trekant?

Den didaktiske trekanten gjør forholdet mellom lærer (lærer), elev (elev) og emnet (læringsstoff) forståelig i et diagram.
En trekant med tre like lange sider brukes til dette. Læreren er skrevet på det ene hjørnet, eleven på det neste og lærestoffet på det siste hjørnet. Denne grafikken skaper et grunnlag for klasseromsanalyse og gir en oversikt over didaktikken. Det illustreres således i den didaktiske trekanten hvordan undervisningen er strukturert, slik at den tjener det vitenskapelige utdanningsområdet.

Den didaktiske trekanten

I følge Klafki

Wolfgang Klafki, professor i utdanningsvitenskap i Marburg, bodde fra 1927 til 2016.
Han var en viktig didaktiker i Tyskland og dannet undervisningseksempler fra lærere. Klafki tok for seg emnet og eleven. Han ga oppmerksomhet til dette forholdet i den didaktiske trekanten.

I sammenheng med didaktikk behandlet han følgelig spørsmålet om betydningen av pedagogisk innhold og undervisningsinnhold for studenten. Den didaktiske analysen danner kjernen i leksjonens planlegging og forberedelse. For denne analysen stiller Klafki følgende spørsmål om kursinnholdet, som er ment å tjene som sentrale spørsmål for timeplanlegging.

• Han begynner med spørsmålet om emnets nåværende relevans for studenten. Det neste spørsmålet handler om fremtiden, og undersøke hvordan det vil påvirke studentens fremtidige liv.
• Videre behandles spørsmålet om emnets struktur, sentrale spørsmål er hensyn til i hvilken grad emnet krever forkunnskaper, etc.
• Det neste spørsmålet omhandler den eksemplariske betydningen, som også betyr sammenhengen mellom dette emnet og andre problemer.
• Det siste spørsmålet omhandler tilgjengeligheten til emnet for studentene. Hvordan må kunnskapen formidles slik at den er håndgripelig og forståelig for eleven.

Les også:

• Hva er læringsstrategiene?
• Hvilken type elev er jeg?

I følge Reusser

Kurt Reusser ble født i 1950 og er pedagog og professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Zürich. Han tar for seg didaktikk og videobasert undervisningsforskning.
Innen feltet didaktikk behandler Reusser spørsmålet om hvordan didaktikk og metodikk kan fremme og utvikle uavhengig læring og forståelse, samt kompetanseorientert didaktikk.

Du kan også være interessert i:

• Hva er læringsstrategiene?
• Hvilken type elev er jeg?

I følge Meyer

Hilbert Meyer er en tysk pedagog som arbeider med didaktikk og ble kjent gjennom studiebøker om didaktikk. Meyer utviklet ideen om kompetanseorientert eller handlingsorientert undervisning.

I sin utdyping beskriver han at kompetanseorientert undervisning alltid skal inneholde elementer relatert til situasjonen og personen i balanse. I tillegg er det veldig viktig for Meyer å opprettholde en balanse mellom:

• Strukturering og åpenhet,
• vanlige og individuelle læringssekvenser
• systematiske og handlingsorienterte læringsformer

Læreren utarbeider disse forskjellige balansesystemene og sørger for at timene er åpne for elevene og at de kan delta aktivt. Videre bør studentene oppfordres til selvregulert læring gjennom et differensiert læringstilbud. Læreren har som oppgave å svare på de individuelle utviklingsmulighetene til eleven der han jobber på tvers av fagområder.
Kunnskapen til studentene skal bygges opp i et nettverk, og fordelene med kunnskapen skal være gjenkjennelig for studentene i realistiske applikasjonssituasjoner. I tillegg er utvikling av problemorienterte oppgaver og visning av feil som læringsfremdrift blant kvalitetsfunksjonene for kompetanseorientert og handlingsorientert undervisning.

Les også:

• De forskjellige undervisningsformene
• Hva er læringsstrategiene?
• Hvilken type elev er jeg?

I følge Herbart

Johann Friedrich Herbart (1776-1841) var en tysk filosof, psykolog og pedagog. Han ga et stort bidrag til utviklingen av didaktikk, slik at det grunnleggende om ideene hans fremdeles kan finnes i dagens undervisning.

Herbart antok at læring ikke handler om akkumulering av kunnskap, men om den meningsfulle sammenhengen mellom eksisterende kunnskap og det nye læringsstoffet. Studenten skal ønske å lære og dermed utvikle en uberettiget interesse for miljøet sitt. For å oppnå dette har Herbart-undervisningen følgende struktur.

1. Det starter med klarhet. De nye emnene skal være tydelige og forståelige for eleven. Denne klarheten knytter seg til innholdet, språket og strukturen.
2. Dette blir fulgt av stadiet med å knytte det nye emnet til eksisterende kunnskap. Koblinger og relasjoner er også etablert innenfor den nye kunnskapen på dette stadiet. Dette nivået kalles også forening.
3. Dette blir fulgt av opprettelsen av forbindelser og klassifiseringen av materialet i et system.
4. Fra dette stadiet utvikler sluttfasen seg. Øve, gjenta og anvende den nye kunnskapen.

Hans trinnvise konsept ble videreutviklet og revidert av andre lærere.

Du kan også være interessert i:

• De forskjellige undervisningsformene
• Hva er læringsstrategiene?
• Hvilken type elev er jeg?

Etter Prange

Klaus Prange ble født i 1939 og er en tysk utdanningsforsker. Han jobbet intenst med generell didaktikk og pedagogikk. Prange beskriver i didaktikk at lærerens viktigste oppgave er å forme elevene. Læreren former verdensbildet fra studentene. Imidlertid danner eleven seg også, Prange beskriver at pedagogiske innflytelsesprosesser vanskelig kan skilles fra uavhengig utvikling og er gjensidig avhengige.

Du kan også være interessert i: Oppdra barn - det skal du vite!

Etter Niemeyer

August Hermann Niemeyer levde fra 1754 til 1828 og var en tysk teolog og pedagog.
Han ledet et seminar i Halle om teori om undervisning og utdanning. Han skrev også bøker om prinsippene om oppvekst og undervisning for foreldre og lærere.
Niemeyer har også jobbet med didaktikk ved å oversette greske og romerske klassikere innen pedagogikk og publisere tekster om didaktikk.

Les også: De forskjellige undervisningsformene