Schizofreni - Disse stoffene brukes!

introduksjon

Det kliniske bildet av schizofreni bør ikke undervurderes. Hvis diagnosen er stilt, bør den behandles umiddelbart, fordi jo tidligere schizofreni behandles, jo bedre påvirker dette det videre behandlingsforløpet.
I det følgende vil medisineterapi for schizofreni særlig bli diskutert.

For generell informasjon anbefaler vi nettstedet: Terapi for schizofreni

Oversikt

De viktigste medisinene som brukes til å behandle schizofreni er:

• Antipsykotika (tidligere nevroleptika)

• Benzodiazepiner (spesielle beroligende midler)

• antidepressiva

I tillegg kan alternative stoffer brukes, f.eks .:

• Homøopatiske midler

• Urte medisiner

• Andre, f.eks. sovepiller

Hva er nevroleptika?

Nevroleptika er en utdatert betegnelse for gruppen av antipsykotika.
Dette er medisiner som griper inn i signaloverføring via messenger-stoffer i hjernen. De binder seg til reseptorer for disse messenger-stoffene og reduserer effekten, slik at hjernen blir dempet i figurativ forstand og typiske schizofreni-symptomer som vrangforestillinger avtar.
De eldre og såkalte typiske antipsykotika, f.eks. Haloperidol, handle hovedsakelig på å påvirke reseptoren for dopamin. De er svært effektive selv i små doser. Dessverre fører disse stoffene til alvorlige bivirkninger hos mange pasienter, spesielt problemer med motoriske ferdigheter, dvs. muskelbevegelse. Ved alvorlig schizofreni er de typiske antipsykotika fortsatt det valgte medikamentet på grunn av deres gode effekt.
De nyere og såkalte atypiske antipsykotika, f.eks. Risperidon, virker på flere reseptorer samtidig, men mindre sterkt, slik at bivirkningene også blir mindre utpreget. De brukes derfor i mildere former for schizofrene lidelser, og kan med god tilhørende terapi erstatte typiske antipsykotika selv i mer alvorlige tilfeller.

Les mer om dette emnet på: nevroleptika
Du kan også være interessert i: Kan schizofreni kureres?

risperidon

Risperidon er en såkalt atypisk antipsykotisk, så den virker ikke (bare) ved å hemme nevrotransmitteren dopamin og utløser derfor sjelden motoriske lidelser som en bivirkning. Det er derfor foretrukket fremfor typiske antipsykotika når det er mulig. Likevel kan selv å ta risperidon føre til motoriske restriksjoner i forbindelse med ekstrapyramidale motoriske lidelser (EPS) og andre bivirkninger, og pasienten må derfor overvåkes nøye.

Finn ut mer om dette emnet på: Risperidone - det bør du vite!

Hva er antidepressiva?

Antidepressiva er stoffer som brukes til å behandle symptomer på depresjon. I sammenheng med en schizofren sykdom, er dette fornuftig i den grad mange pasienter utvikler depresjon som en samtidig sykdom.
Antidepressiva virker ved å øke konsentrasjonen av messenger-stoffer i hjernen som er viktige for humør og driv. Dette er hovedsakelig serotonin og noradrenalin. Medisinene hemmer nedbrytningen av disse messenger-stoffene (nevrotransmittere) ved synapsene, dvs. kontaktpunktene mellom nervecellene, slik at de får en lengre og sterkere effekt.
Utvalget av antidepressiva er veldig stort, og hvert stoff har en individuell virkningsprofil. I tillegg til å lette humøret, har noen av disse urtene en beroligende (beroligende) effekt, mens andre har en stimulerende effekt. Men det er også bivirkninger med antidepressiva. Behandling med disse medisinene krever derfor en erfaren lege og litt tålmodighet for å finne riktig stoff.

Finn ut mer på: Effekt av antidepressiva
Du kan også være interessert i: Serotonins rolle i depresjon

Hva er beroligende midler?

Beroligende midler er alle stoffer som har en beroligende, angstlindrende og beroligende effekt, dvs. at de gjør deg lei.
De mest effektive beroligende midler er de såkalte benzodiazepiner, som Diazepam (Valium ®), som brukes hos ekstremt spente pasienter, for eksempel ved schizofren galskap. Selv om de er veldig effektive, har de også et høyt potensiale for avhengighet. Om mulig brukes andre medisiner, som beroligende antidepressiva for å unngå tilvenning.
Urtemedisiner som valerian kan også brukes i mindre uttalte tilfeller.

Mer informasjon om dette emnet finner du på: Beroligende midler - Du bør vite det!

Hvilke bivirkninger er å forvente?

Symptomene på schizofreni er mer alvorlige enn de fleste andre psykiske sykdommer. Medisinene som antas å virke mot slike symptomer, må også være tilsvarende effektive. Dessverre kjøpes ofte bivirkninger på bekostning av denne kraftige effekten.
Hvor sterke disse er, varierer fra person til person og kan derfor neppe spås. Ved veldig alvorlig schizofreni, må disse bivirkningene aksepteres, da symptomene må inneholdes for din egen og for å beskytte andre.
Når de sterkeste symptomene er under kontroll, kan søket etter riktig medikament i riktig dose begynne. For når den schizofrene episoden er blitt inneholdt, må medisinen vanligvis tas i lang tid og eventuelle bivirkninger tolereres. Nøyaktig hvilke bivirkninger det er snakk om er forskjellig fra produkt til produkt.

Vanlige bivirkninger med typiske nevroleptika

De desidert mest restriktive bivirkningene er de typiske antipsykotika, slik som haloperidol, nemlig de såkalte ekstrapyramidale motoriske lidelsene (EPS).
Dette er problemer med å utføre bevegelser, likt de som er kjent fra Parkinsons sykdom. Pasienter opplever ufrivillige kramper og rykninger, hendene rister, og det er vanskelig for dem å ta sine første skritt mens de går. Disse EPS-ene er vanskelige å behandle og forsvinner ikke alltid helt selv etter at du har sluttet å ta medisinen.
Likevel forblir de typiske antipsykotika det mest effektive våpenet mot symptomene på schizofreni og brukes i det minste i utgangspunktet, men om mulig sammen med andre stoffer som f.eks. atypiske nevroleptika som risperidon eller clozapin erstattet.

Generelle bivirkninger av nevroleptika

Andre bivirkninger som kan oppstå med både typiske og atypiske antipsykotika er sedering, nedsatt metabolisme, munntørrhet, forstoppelse, hjerterytmeforstyrrelser, sirkulasjonsproblemer og forstyrrelser i seksuell funksjon. Selv om disse på ingen måte er hyggelige, kan de behandles godt.
En annen mulig, om enn sjelden bivirkning, er det såkalte nevroleptiske maligne syndrom (NMS), der det er en potensiell livstruende dopaminmangel. Dette manifesterer seg i feber, hjertebank, taushet av bevissthet, forvirring, skjelvinger og endringer i noen laboratorieparametere, som. f.eks en økning i leververdiene. MNS er en absolutt nødsituasjon, men heldigvis forekommer det sjelden.

Hva bør vurderes når du stopper medisinen?

Schizofreni er en langvarig tilstand som ofte gjentar seg. Dermed ledsager schizofreni noen pasienter livet ut.
Medisiner må derfor tas over lengre tid, selv om symptomene allerede har sunket, slik at tilbakefall kan unngås. Hvis de blir stoppet for tidlig eller for raskt, er risikoen for tilbakefall veldig høy.
Hvis pasienten ikke lenger ønsker å ta medisinene sine, bør han absolutt diskutere dette med legen sin. Hvis dette stemmer, må uttaket skje veldig sakte og over lengre tid. Dosen reduseres ytterligere og videre, og medikamentet "avsmalnes", som legen kaller det. Hvis pasienten forblir symptomfri, kan middelet til slutt utelates helt. Dette betyr imidlertid ikke at pasienten ikke lenger skal behandles.
Spesielt psykologisk støtte bør beholdes, den som rammes, bør gjentatte ganger presentere seg for kontroller for å registrere et mulig tilbakefall så raskt som mulig.

Mens schizofreni er en langvarig behandlingsmessig tilstand, kan medisiner i noen tilfeller avsmalnes over tid. Finn ut mer på: Kan schizofreni kureres?

Kan jeg også nekte medisiner?

I henhold til loven har enhver pasient rett til hans eller hennes fri vilje, slik at han kan nekte enhver behandling.
Bare hvis han utgjør en fare for seg selv eller for andre, kan han bli arrestert og behandlet mot sin vilje. Dette er imidlertid bare svært sjelden tilfelle, selv hos schizofrenipasienter. Legen kan derfor bare foreslå at du gjennomgår behandlingen inkludert å ta medisiner, men først av alt ikke tvinge noen til å gjøre det. Dette er en annen grunn til at et godt forhold mellom lege og pasient er essensielt for å få den aktuelle personen til å forstå viktigheten av vanlig medisinering.

Hvordan er forløpet uten medisiner?

Forløpet av schizofreni er veldig vanskelig å forutsi, spesielt i begynnelsen av sykdommen. Det som er sikkert er at det er en såkalt periodisk lidelse, så symptomene er noen ganger verre og noen ganger bedre.
Det er kjent at tidlig forebygging av massive schizofreni-symptomer, som vrangforestillinger, med medisiner har en positiv effekt på det videre forløpet.
Uten medisiner er risikoen for varig uførhet på grunn av sykdommen høyere. Dette er fordi disse massive symptomene vanligvis ikke forsvinner på egen hånd, og bare medisiner kan føre til tilstrekkelig forbedring. I tillegg er de såkalte negative symptomene, som apati og utflating av følelser, mer uttalt hos pasienter uten medikamentell behandling. Som regel går ikke disse bort av seg selv og påvirker personen som blir rammet permanent.

Les også: Kan schizofreni kureres?

Hvor raskt virker medisinene?

Begynnelsen av handlingen avhenger av type medisinering.
Benzodiazepiner som Valium® som beroligende midler fungerer vanligvis veldig raskt. Hvis de administreres i venen, er effekten til og med øyeblikkelig.
Antipsykotika og antidepressiva trenger derimot noen dager til uker for å få sin fulle effekt. Bivirkninger kan imidlertid oppstå tidligere, som pasienten må informeres om.
I tillegg må medisinen ofte justeres i løpet av sykdommen for å oppnå best mulig og individuell terapi for pasienten. Opphør av medisinering av en schizofren pasient er derfor vanligvis en langvarig prosess.

Les mer om dette emnet på: Terapi for schizofreni