Kalsiumkanalblokkere

Synonymer i en større forstand

Kalsiumkanalblokkere

Engelsk:

antagonist av kalsium

definisjon

Kalsiumantagonister har en motsatt effekt av kalsium: De forhindrer kalsium i å nå hjertemuskelcellene, cellene i det elektriske ledningssystemet (stimulansledningssystem i hjertet) på hjertet og muskelcellene i blodkarene.

Denne gruppen medikamenter brukes til å behandle høyt blodtrykk (arteriell hypertensjon), hjertearytmier og skade på koronararteriene (koronararteriesykdom) forårsaket av herding av arteriene (arteriosklerose).

Hvordan fungerer kalsiumkanalblokkere?

Dette fører til hjertemuskelen Mangel på kalsium til redusert effektivitet. Pulsen eller hjerterytmen blir tregere fordi cellene i stimulusledningssystemet virker saktere på grunn av den lavere mengden kalsium. Som et resultat av disse effektene tilføres hjertet bedre oksygen, slik at et hjerte med skadet Kransarterier i forbindelse med koronar hjertesykdom kan bli bedre ivaretatt igjen.

Veggene i blodkar slapper stadig mer av, og det er derfor motstanden i karene avtar. Motstanden er trykket som fartøyene på hjertet utøver Sirkulasjonssystem motsette.

Hva er bivirkningene av terapi med kalsiumkanalblokkere?

Bivirkningene av kalsiumkanalblokkere av fenylalkylamin- og benzotiazepintypene er langsom hjerterytme og hjertearytmier. Under behandling med verapamil kan forstoppelse (forstoppelse) oppstå.
Bruk av dihydropyridiner kan føre til en rask puls eller hjerterytme og vannretensjon (ødem) i bena.
På grunn av den vasodilaterende effekten, som er felles for alle kalsiumkanalblokkere, er hodepine, svimmelhet og en følelse av varme med rødhet i ansiktet mulig.

Alle tre gruppene kalsiumkanalblokkere kan forårsake allergiske reaksjoner på den aktive ingrediensen. Legemidlet bør da seponeres umiddelbart!

Når bør ikke kalsiumkanalblokkere tas?

Kalsiumkanalblokkere skal ikke gis til pasienter som har hatt hjerteinfarkt for mindre enn 6 uker siden. På samme måte må pasienter med hjerteinsuffisiens (hjerteinsuffisiens), med forstyrrelse i ledningssystemet i hjertet (hjertearytmi) eller akutte sirkulasjonsforstyrrelser i hjertet, ikke ta kalsiumkanalblokkere.
Det er en såkalt kontraindikasjon for denne gruppen medikamenter for sykdommene som er nevnt og under graviditet, som forbyr administrering av stoffet på grunn av alvorlige bivirkninger.

Hva er alternativene til kalsiumkanalblokkere?

Svaret på spørsmålet om hva alternativene til kalsiumkanalblokkere er avhenger først og fremst av formålet som stoffet skal tas. Når du for eksempel behandler høyt blodtrykk, er det flere alternativer som kan velges. I tillegg til de såkalte ACE-hemmere, er tiazidene eller om nødvendig betablokkere også egnet for terapi.

Først og fremst når legen velger et passende medisin, vil legen ta hensyn til omstendighetene til pasienten, for eksempel alder og sekundære sykdommer. I noen tilfeller kan et initialt foreskrevet legemiddel ikke tolereres godt. Hvis dette er en kalsiumkanalblokkerer, kan du bytte til et av de nevnte alternative medikamentene. I tillegg, når man vurderer hvilke alternativer til medisiner som kalsiumkanalblokkere som er tilgjengelige, bør det alltid tas med i betraktningen at selv ikke-medikamentelle tiltak i noen tilfeller kan gjøre store fremskritt. For eksempel, hvis blodtrykket bare økes litt, kan et sunt kosthold og tilstrekkelig fysisk trening i mange tilfeller føre til en forbedring, slik at det kanskje ikke er nødvendig å ta medisiner. I alle fall bør du diskutere de mulige alternativene til å ta kalsiumkanalblokkere med legen din.

Kalsiumkanalblokkere i angina pectoris

Kalsiumkanalblokkere er en viktig ingrediens i behandlingen av angina pectoris. Vanligvis brukes disse sammen med et annet medikament for å behandle symptomene (tetthet i brystet, kortpustethet og smerter når de utsettes for stress eller kulde). Legen foreskriver også enten en betablokker eller et såkalt nitrat. Resepten må følges strengt, ellers kan feil kombinasjon forverre situasjonen. Forsiktighet anbefales også alltid hvis medisinen ikke lenger fungerer i tilfelle angina pectoris angrep eller hvis symptomene oppstår uten eller med veldig lite stress. Det kan da også være tegn på et hjerteinfarkt som bare kan utelukkes eller behandles om nødvendig på sykehus. Hvis du har symptomer, bør du umiddelbart varsle eller oppsøke lege.

Kalsiumkanalblokkere ved Parkinsons sykdom

Kalsiumkanalblokkere skal ikke brukes til personer med Parkinsons sykdom. Forskning har vist at visse representanter for denne gruppen medikamenter kan forverre symptomene som er typiske for sykdommen. Imidlertid er det også studier som antyder at en viss kalsiumkanalblokkering har en positiv effekt på sykdomsforløpet ved Parkinsons sykdom. På grunn av denne (fortsatt) tvetydige studiesituasjonen, bør kalsiumantagonister generelt ikke brukes hos personer med Parkinsons sykdom før nye forskningsresultater er oppnådd.

Ulike typer kalsiumkanalblokkere

Denne gruppen medikamenter kan deles inn i tre ytterligere undergrupper, som utvikler effekten sin på forskjellige steder (hjertemuskulatur, stimulusledningssystem, blodkar):
Gruppen av fenylalkylamin, av benzotiazepiner og dihydropyridiner.

Gruppene av Kalsiumkanalblokkere:

  • Virkestoffnavn Aktivstoffgruppe Tiltakssted Produktnavn
  • nifedipin Dihydropyridin karvegger f.eks. Adalat®, Aprical®
  • nitrendipine Dihydropyridin karvegger f.eks. Bayotensin®, Nitrepress®
  • amlodipin Dihydropyridin karvegger f.eks. Norvasc®, Amlobeta®
  • felodipin Dihydropyridin karvegger f.eks. Felocor®, Modip®
  • verapamil Fenylalkylaminer hjerte og kar vegger f.eks. Cardioprotect®, Ispotin®
  • diltiazem Benzotiazepiner hjerte og kar vegger f.eks. Dilsal®, Diltiuc®

Kolonnen "Navn på preparatet" inneholder navnene på farmasøytiske selskaper for sine medikamenter med en spesiell aktiv ingrediens fra gruppen av kalsiumantagonister.

dihydropyridiner

Karveggene er det viktigste virkningsstedet for dihydropyridiner (DHP):
De reduserer den vaskulære motstanden og senker dermed blodtrykket. Når du tar DHP, kan hjerterytmen bli raskere (takykardi) fordi nervesystemet reagerer refleksivt på blodtrykket.

Dihydropyridiner brukes hovedsakelig brukt i behandling av høyt blodtrykk.

fenylalkylamin

Undergruppen fenylalkylaminer virker både på hjertet og på blodkarene. Hjerteslaget saktere og hjertet slår mindre. I tillegg minsker motstanden til fartøyene. Begge mekanismene senker pasientens blodtrykk. I motsetning til dihydropyridinene blir ikke hjerterytmen raskere, ettersom medikamentvirkningen avbryter reaksjonen fra nervesystemet.

Fenylalkylaminer brukes til behandling av høyt blodtrykk og hjertearytmier.

benzotiazepiner

Benzotiazepinene har lignende effekter som fenylalkylaminene, men de reduserer bare hjertets julekraft.

En fordel med medikamentgruppen er at de ikke har noen innflytelse på metabolske funksjoner og følgelig ikke fører til økninger eller reduksjoner i blodsukkeret og lignende.

Benzotiazepiner brukes når en pasient har unormale hjerterytmer.

salve

Salver som inneholder kalsiumantagonister kan brukes til å lindre smerter og ubehag i området av anus. En slik salve kan hjelpe, for eksempel med en hemorroidal sykdom (smertefulle blodkar bukker ved anus) eller med en anal sprekk (rive i tarmslimhinnen i analkanalen). Det fungerer direkte på stedet og forhindrer kramper i lukkemuskelen, noe som ellers kan føre til sterke smerter. Bruk av en salve med en kalsiumantagonist som aktiv ingrediens kan være spesielt nyttig etter en operasjon. Dette fører til en lempelse av muskelkulaturen i lukkemuskelen og til en forbedret blodstrøm. Dette støtter også helingsprosessen.Salven påføres rundt anus flere ganger om dagen med en finger. Bare omtrent på størrelse med en ert skal brukes om gangen. Totalt sett skal brukens varighet være mellom fire og seks uker. Den behandlende legen vil gi den nøyaktige bruksanvisningen.

valsartan

Den aktive ingrediensen valsartan er ikke en kalsiumantagonist, men en såkalt AT1-antagonist. Disse utvikler ikke effekten ved å blokkere kalsiumkanaler på cellene, men ved å hemme vevshormonet angiotensin. Selv om kalsium også spiller en viktig rolle i cellene i virkningsmekanismen til valsartan, er det fortsatt en annen gruppe aktive stoffer enn kalsiumkanalblokkere. Valsartan og kalsiumkanalblokkere har til felles at de begge brukes til å behandle høyt blodtrykk. Ofte er begge medisinene kombinert slik at en lavere dosering kan velges. Om en kalsiumkanalblokkering eller bedre valsartan (eller andre medisiner med en lignende virkningsmekanisme) er egnet for en pasient, avhenger av de ledsagende omstendigheter. Pasienter som også lider av arteriell okklusiv sykdom i bena ("intermitterende claudication") har større sannsynlighet for å dra nytte av effekten av kalsiumkanalblokkering. Alle som lider av diabetes eller hjertesvikt, bør behandles bedre med valsartan (eller et annet medikament fra gruppen av sartaner eller ACE-hemmere).