Lokalbedøvelse

definisjon

Lokale anestesi er medisiner som brukes til å gi lokalbedøvelse. De kalles lokale narkotiske stoffer, men må ikke forveksles med virkestoffene som kalles narkotiske stoffer, som faller inn under narkotikaloven og som inkluderer opioider. Dette er kraftige og i stor grad vanedannende smertestillende. Lokale anestetika brukes til å hemme smitteoverføring, og brukes derfor i en rekke invasive prosedyrer på kroppen.

Hos tannlegen

Lokalbedøvelse brukes ofte i tannbehandling for å kunne utføre polikliniske inngrep smertefritt. Det skilles mellom overflateanestesi, infiltrasjonsanestesi, ledningsanestesi og intraligamentær anestesi. Ved overflateanestesi påføres et bedøvelsesmiddel på slimhinnen. Infiltrasjonsanestesi er mer inngripende fordi lokalbedøvelsen injiseres i tannkjøttet med en sprøyte. Med ledningsanestesi blir en hel nervebane og dermed alle nervene som stammer fra den sperret, og målet med intraligamentær anestesi er å nummen en spesifikk tann.

I noen tilfeller bedøves det berørte området av slimhinnen overfladisk før injeksjonen av lokalbedøvelsen for å redusere smerter ved stikkingen. Dette forhindrer frykten for injeksjoner eller frykten for tannlegen generelt. Det er også injeksjonsteknikker med lav smerte. Før medisinen injiseres, sjekker tannlegen at han ikke har stukket et fartøy ved et uhell ved å suge det inn med sprøyten (aspirasjonstest). I så fall må en ny sprøyte brukes, ettersom innsprøytning av den i et blodkar kan føre til hjerte- og karsykdommer.

Les mer om dette emnet på: Lokalbedøvelse hos tannlegen

Bivirkninger

Som nevnt ovenfor virker lokalbedøvelsesmidler også på natriumkanaler i hjertet og sentralnervesystemet, forutsatt at dosen er høy nok. Dette kan skje på grunn av valg av for høy dose eller feil påføring. For eksempel ved å feilaktig sette lokalbedøvelsen i en blodåre (intravenøs) injiseres. Det kan også skje at under epiduralbedøvelse skyves kanylen for langt og kommer til å hvile i det subarachnoide rommet. Siden dosen av medikamentet er høyere for epiduralbedøvelse enn for spinalbedøvelse, kan dette også føre til alvorlige bivirkninger. Dette kan føre til hjertearytmier i hjertet, i verste fall til hjertestans.

Lokale anestetika fører til hyperexcitability i sentralnervesystemet. For eksempel kan dette starte med en kriblende følelse rundt munnen (perioral), sløret tale, rastløshet, svimmelhet, skjelving eller nervøsitet og frykt. Den maksimale formen er kramper, noe som kan føre til respirasjonssvikt. Videre kan bruk av lokalbedøvelse føre til allergiske reaksjoner opp til maksimal form, anafylaktisk sjokk. Stoffene av typen amid som brukes mye oftere i dag, har imidlertid knapt noen allergifremkallende styrke, slik at risikoen for intoleranse kan klassifiseres som ganske lav.

Les mer om emnet: Bivirkninger ved lokalbedøvelse

Lokale anestetika i svangerskapet

Lokale anestesimidler brukes vanligvis til mindre polikliniske prosedyrer, eksempler på dette er biopsier eller tannprosedyrer. Siden bare en liten mengde av stoffet brukes lokalt her, er sjansen for systemiske effekter liten, og det er derfor lite sannsynlig at en effekt av lokalbedøvelsen på babyen er. En 1977-studie med lidokain viste heller ingen økt rate av misdannelser. Lokale anestetika kan derfor også brukes under graviditet.

Les mer om dette emnet på: Lokale anestetika i svangerskapet

Varighet

Varigheten av lokalbedøvelse avhenger av den anestesi som brukes. Både begynnelsen av handlingen og virkningens varighet kan variere mellom medisinene. Effektene av lidokain varer i en til to timer, men effekten av bupivakain kan vare i opptil 5 timer. Det er best å spørre legen før inngrepet hvor lenge lokalbedøvelse kan forventes å fungere.

Kontraindikasjoner / Kontraindikasjoner

Det er relativt få kontraindikasjoner for lokal påføring av lokalbedøvelsesmiddel, siden medisinene vanligvis neppe får noen systemisk effekt med denne typen påføring. Viktige kontraindikasjoner for bruk av lokalbedøvelsesmiddel er allerede kjent allergi mot den aktive ingrediensen, betennelse i applikasjonsområdet, siden effektiviteten ikke er sikker, og en økt tendens til å blø, for eksempel på grunn av behandling med blodfortynnende midler.

Dette har imidlertid ikke med medisinene å gjøre, men med deres påføring og er spesielt sant for anestesiprosedyrer nær ryggmargen, som spinal- eller epiduralbedøvelse, da blødning kan forårsake store skader når kanylen settes inn. Graviditet og amming er ikke en generell kontraindikasjon, men indikasjonen bør gjøres strengt. Bruk av lokalbedøvelse hos små barn bør bare brukes i presserende tilfeller. Selv med alvorlige hjertearytmier og hjertesvikt, bør applikasjonen vurderes nøye.

allergi

En allergi mot lokalbedøvelse kan føre til forskjellige symptomer.På den ene siden kan det forekomme temmelig ufarlige lokale reaksjoner som rødhet, kløe eller utslett, på den andre siden alvorlige systemiske reaksjoner som blodtrykksfall eller anafylaktisk sjokk, som representerer en livstruende situasjon. Slike alvorlige reaksjoner er imidlertid svært sjeldne. Hudprøver kan brukes til å bestemme om det er en allergi mot et visst medisinering, og følgelig for å vurdere andre lokalbedøvelsesmidler eller andre anestesimetoder.

intoleranse

Ulike symptomer kan oppstå i tilfelle intoleranse mot lokalbedøvelse. Kløe og rødhet forekommer ofte, så det er alltid fare for allergi. Ved en allergisk reaksjon kan det forventes alvorlige systemiske reaksjoner i noen tilfeller, som kan variere fra blodtrykksfall til fullstendig anafylaktisk sjokk.

Generelt, fysiologi og effekt

Den første lokalbedøvelsen som ble brukt som sådan var kokain på 1800-tallet. I motsetning til medisinene som er i bruk i dag, er kokain imidlertid vanedannende. I dag brukes det bare sjelden i medisin, spesielt for operasjoner innen otolaryngologi, nese- og halsmedisin. Derivater av kokain har blitt utviklet gjennom årene. Det er to grupper her. Slikt fra Ester type, som inkluderer kokain, prokain og tetrakain, og de datert Amid-type. Disse inkluderer lidokain, prilokain og mepivakain. De har forskjellige kjemiske og fysiologiske egenskaper.

Alle lokalbedøvelsesmidler fungerer ved å blokkere spenningsavhengige natriumkanaler. I det nociceptive systemet (dvs. systemet for smertedeteksjon og overføring) fører dette til en blokkering av overføringen av handlingspotensialet. Smertene tas opp av reseptorer i periferien - for eksempel på hånden - men blokkeres deretter i overføringen til sentralnervesystemet. Dette betyr at lokalbedøvelsesmidler ikke hemmer registreringen eller absorpsjonen av smerte stimulansen, men snarere overføringen av den. På denne måten når oppfatningen av smerte ikke bevissthet og vedkommende oppfatter ikke smerter. Ulempen med lokalbedøvelsesmidler er at natriumkanalene de blokkerer ikke er unike for det nociceptive systemet. De finnes også i hjertet og sentralnervesystemet. Ved å hemme overføring av eksitasjon i hjertet kan de føre til hjertearytmier og til og med hjertestans, og farlige bivirkninger kan også oppstå i sentralnervesystemet. Derfor, som navnet antyder, kan stoffene bare brukes lokalt.

Les også: Bivirkninger av prokain eller prokainsprøyte

Hvis doseringen eller applikasjonen er feil, kan lokalbedøvelsen imidlertid spre seg lenger i kroppen enn beregnet, noe som kan føre til komplikasjoner. Man prøver å unngå dette gjennom flere faktorer. På den ene siden gjennom den ovennevnte lokale applikasjonen, noe som gjør stor arealfordeling usannsynlig. På den annen side, gjennom bruk av stoffer som er ustabile, det vil si raskt brytes ned og deretter mister effektiviteten. En tredje faktor som unngår uønsket distribusjon av lokalbedøvelse i kroppen er tilsetning av vasokonstriktorsubstanser, dvs. medikamenter som innsnevrer blodkarene.

Det påførte lokalbedøvelsesmiddelet ankommer vevet, men på grunn av vasokonstriksjonen i de omkringliggende karene, kan det ikke diffundere bort i store mengder fra det punktet hvor effekten er ønsket. Imidlertid må vasokonstriktor stoffer som adrenalin eller noradrenalin ikke brukes under operasjonen på dekar. Disse inkluderer fingre, tær og også nesen. Her ville risikoen for et permanent underforsyning av blod og dermed for vevsdød være for stor på grunn av en vaskulær innsnevring.

lidokain

Lidocaine, et av lokalbedøvelsesmidlene av amidtypen, brukes ikke bare til lokalbedøvelse, men brukes også som en antiarytmikum. Så det virker mot hjertearytmier ved å forstyrre natriumkanalens funksjon. Dette kan høres paradoksalt ut fra begynnelsen, siden - som allerede nevnt ovenfor - lokalbedøvelse kan utløse hjertearytmier; det samme gjør lidokain. I denne forbindelse kan det brukes til behandling av arytmier i hjertet, men dets motstridende proarytmiske potensiale må ikke ignoreres.

Nervefibre reagerer forskjellig på lokalbedøvelsesmiddel. Overføring av impulser hemmes tidligere i de tynnere sensoriske fibrene enn i de tykkere motoriske nervefibrene. Dette er grunnen til at følelsen av smerte kan slås av med bevart motorisk funksjon. De forskjellige følsomme egenskapene er også slått av i forskjellige hastigheter. Så først avtar følelsen av smerte, deretter sensasjonen av temperatur og enda senere følelsen av berøring og trykk. Pasienter som har fått lokalbedøvelse merker ofte presset fra skalpellen eller andre instrumenter, men føler ikke lenger smerter.

På grunn av deres kjemiske egenskaper har lokalbedøvelsesmiddel en betydelig redusert effektivitet når pH-verdien er for lav (dvs. for sur) eller for høy (dvs. for alkalisk). Dette betyr at lokalbedøvelse i betent vev som har lavere pH-verdi vil være betydelig verre eller slett ikke effektiv. Dette må vurderes før bruk.

Indikasjon og applikasjon

Lokale anestetika brukes til å hemme smerter. De brukes til inngrep på kroppen som forårsaker smerte og der pasienten ikke bedøves. Under anestesi brukes andre stoffer for å redusere smerter. Det er fire typer lokalbedøvelse. I overflateanestesi påføres medikamentet på (slim) overflaten på huden og diffunderer derfra til de følsomme nervefibrene. Ved infiltrasjonsanestesi blir stoffet vanligvis injisert i vevet gjennom en sprøyte og deretter spredt over ønsket område. Med ledningsanestesi injiseres medikamentet nær nerveroten og dermed blir overføringen av smerte hemmet.

Her blir det perifer og nær ryggmargen Prosedyre differensiert. Perifere prosedyrer inkluderer brachial plexusbedøvelse på armen. Spinalbedøvelse og epiduralbedøvelse (også kjent som epiduralbedøvelse) er blant prosedyrene nær ryggmargen. Ved spinalbedøvelse brukes en kanyle for å punktere det subaraknoide rommet der hjernevæsken (brennevin) er å finne. Det er her spinalnervene ligger med sine fremre og bakre røtter. Prosedyren for epiduralbedøvelse er lik, men kanylen er ikke avansert så langt som for spinalbedøvelse. Dura mater (hard meninges) er ikke gjennomboret under epiduralbedøvelse, slik at stoffet nærmer seg ryggmargen for å bli bedøvet ved diffusjon.

Den avgjørende forskjellen mellom de to metodene er at medikamentet distribueres i spinalbedøvelse av tyngdekraften i det væskefylte subaraknoidrommet mye bredere enn i epiduralbedøvelse i binde- og fettvevets epidurale rom. For eksempel med spinalbedøvelse i korsryggen blir hele den nedre halvdelen av kroppen bedøvd, mens det med epiduralbedøvelse hovedsakelig er det området som anestesimidlet ble injisert i. Den siste prosedyren som skal nevnes, er intravenøs lokalbedøvelse, der stoffet blir injisert i venen etter at en terniquet har blitt påført.

På øyet

I oftalmologi blir lokale bedøvelsesmidler administrert på den ene siden med en sprøyte, f.eks. under operasjoner på øyelokket som korreksjoner eller fjerning av svulster. På den annen side brukes også anestesiske øyedråper, spesielt for operasjoner direkte på øyeeplet. De brukes også mot smertefulle sykdommer som hornhinneskader. Et annet bruksområde er måling av intraokulært trykk, ettersom trykk utøves direkte på hornhinnen, ville undersøkelsen ikke være mulig uten anestetiske øyedråper.

Som en salve

Lokale anestetika er også tilgjengelig i form av salver. Akkurat som pulver, geler og sprayer som inneholder bedøvelsesmidler, brukes de til overflateanestesi. Salven påføres det ønskede området på huden eller slimhinnen. Den er nå absorbert og når de følsomme nerveenderne, som deretter blir nummen og derfor ikke lenger viderefører smertefølelsen. Lokalbedøvelse med salver brukes vanligvis til mindre operasjoner på huden eller anus, f.eks. for behandling av hemoroider, deres bruk. Et eksempel på en lokalbedøvelsessalve er lidokainsalve, som brukes i tillegg til prosedyrer for tatoveringer eller piercinger. Kontraindikasjoner for lokalbedøvelse er en allergi mot den aktive ingrediensen og i stor skala på allerede skadet hud. Dette øker risikoen for en uønsket systemisk effekt, siden mer av den aktive ingrediensen kan trenge dypere ned i vevet.

Som en spray

Akkurat som salver brukes også numbingsspray for overflatebedøvelse. Så sprayer du på ønsket område og venter kort på at lokalbedøvelsen trer i kraft. Det numbers de følsomme nerveenderne som er i huden eller slimhinnen. Spray brukes ofte på slimhinnen i munnen og halsen, f.eks. før endoskopisk kirurgi eller hos tannlegen. Et eksempel på en lokalbedøvelsesspray er xylokainspray.

Forgiftning / rus

Siden lokale bedøvelsesmidler vanligvis brukes lokalt i lave konsentrasjoner, er systemiske effekter og rus sjeldne. Hvis en høyere konsentrasjon kommer inn i blodomløpet, kan imidlertid forskjellige symptomer på rus forekomme, som f.eks metallisk smak i munnen, nummenhet rundt munnen, tinnitus, kramper, koma, etc. Hjertet kan også bli påvirket og hjertearytmi opp til og med sirkulasjonssvikt kan oppstå. De vitale funksjonene gjelder da f.eks. sikker ved intubasjon.

dose

Det administreres ved hjelp av en sprøyte, stoffet er i forskjellige konsentrasjoner i ampuller. Lidokain er et eksempel: Opp til 60 ml lidokain i en dose på 0,5% til 2 ml eller 5 ml kan administreres, hvorved den laveste dosen alltid skal sikres. Når du velger den (maksimale) dosen, spiller alltid lokalbedøvelsesmetoden en avgjørende rolle.

kostnader

Her er et eksempel lidokain (Handelsnavn: Xylocaine®, Licain®, Versatis ®, Trachisan ® og andre), et mye brukt lokalbedøvelsesmiddel av amid-typen Mepivacaine, også tilhørende amidtypen: 10 ampuller lidokain i en dose på 0,5% / 2 ml koster omtrent 15 euro. 5 ampuller med mepivakain (handelsnavn: Meaverin ®, Mecain ®, Scandicain ® og andre) i en dose på 0,5% / 2 ml koster også 15 euro.