Tromboseprofylakse måler

Tiltakene er basert på risikoprofilen, a trombose å utvikle og i henhold til viljen til å samarbeide (etterlevelse) av den berørte personen.

Merk

Generell informasjon om tromboseprofylakse finner du på startsiden om emnet: Tromboseprofylakse

mobilisering

En betydelig risikofaktor for å utvikle en Blodpropp er immobilitet. Immobilitet får blodstrømmen til å senke seg, og dermed øker blodets vilje til å koagulere. Målet er å øke blodstrømmen, spesielt øke blodstrømmen tilbake til hjertet.
Immobiliteten gjelder f.eks.

• sengeliggende,
• Rullestolbrukere,
• Mennesker etter en operasjon,
• Mennesker med knuste bein,
• Mennesker med (kronisk) smerte etc.

Jo tidligere mobiliseringen begynner, jo mer sannsynlig er risikoen for trombose senkes. Mobiliseringen stimulerer sirkulasjonen og aktiverer muskelpumpen. For at muskelpumpen skal fungere ordentlig, må de Venøs ventiler være intakt. Venene er v.a. innebygd i ekstremitetene mellom musklene. Med en muskelsammentrekning forkorte og tykner muskelen og komprimerer dermed blodåre sammen. Med intakte venøs ventiler kan blodet bare gå i en retning, nemlig tilbake til Hjerte, strøm.

Oppbevaring

Et annet enkelt tiltak for å fremme den venøse returstrømmen er posisjonering.
Har en pasient f.eks. streng sengeleie, beina kan f.eks. lagres høyt med en pute. En vinkel på rundt 20 ° anbefales. Dette er et enkelt og vanligvis godt akseptert tiltak. Returstrømmen kan økes med 20-30% på grunn av tyngdekraften. Selv med stater som frakturer eller Lammelse en forhøyet stilling gir mening. Dette påvirker ikke bare dem benmen også armene.
Det kan hende at det ikke utføres høyde hvis det er en sykdom som hindrer blodstrømmen (f.eks. Arteriell okklusiv sykdom).

Stryker venene

Å stryke venene støtter de andre tiltakene. Benet heves litt og en annen person, f.eks. Pleier, fysioterapeut, etc., påfører lett trykk fra hælen i retning av hofte krysset ut.
Åreknuter er en kontraindikasjon.

Viktig!

Tiltakene må utføres flere ganger om dagen.

Årekompresjon

Det er tre alternativer for venekomprimering:

• Anti-trombosestrømper
• Kompresjonsstrømper
• Kompresjonsbandasjer med elastiske bandasjer

Ved venekompresjonsterapi må trykket i periferien, dvs. på foten, være høyere enn proksimalt (mot låret), fordi blodet ikke skal komprimeres, men strømmen bør fremmes.
Etter å ha utført en blodkompresjon, er det viktig å kontrollere blodstrømmen. Hvis "prikkende følelser" eller smerter oppstår, må en lege konsulteres som vil sjekke blodsirkulasjonen i beina.
I tillegg må typen og trykket for venekompresjon velges slik at det sikres en tilstrekkelig blodforsyning.
Årekompresjon oppleves ofte som ukomfortabel og krever høy samarbeidsvilje (etterlevelse).

Viktig!

En venekomprimering må ikke brukes med eksisterende

• arteriesykdom (AVK),
• dekompensert hjertesvikt
• ekstremt betente årer (septisk flebitt)

utføres.

Anti-trombosestrømper

Antitrombosestrømpene (ATS eller MTS) brukes hovedsakelig klinisk for postoperativ tromboseprofylakse. De tilhører kompresjonsklasse 1 og utøver et trykk på rundt 20 mmHg.
Det er også viktig å velge riktig størrelse. For å gjøre dette måles benlengden og de tykkeste delene av låret og leggen. Strømpene settes på når venene er blokkert. Det betyr, umiddelbart etter at beina har ligget i minst en halv time. Strømpene må bæres i 24 timer og bør skiftes minst hver 2. - 3. dag.

Kompresjonsstrømper

I likhet med ATS, må kompresjonsstrømper foreskrives av lege og bør bæres i lang tid. Du vil hovedsakelig være kl

• Åreknuter (Varicer),
• lymfødem,
• Ulcus cruris (hudsår i underbenet ved kronisk venøs insuffisiens),
• Trombose eller post-trombotisk syndrom

brukt.
Avhengig av kompresjonsklasse øker trykket fra ca. 25 mmHg på nivå 2 til over 49 mmHg på nivå 4.

Kompresjonsbandasjer

Kompresjonsbandinger er tilgjengelige som et alternativ til ATS. Avhengig av indikasjonen blir benet pakket fra bunn til topp med bandasjer. Kortstrekk bandasjer og langstrekk bandasjer er tilgjengelig. De forskjellige innpakningsteknikkene krever spesialistkunnskap og skal bare utføres av eksperter.
For mer informasjon, se: Kompresjonsbandasje

Motstrømningsfremmende gymnastikk

Aktiv eller passiv utført gymnastikk støtter i tillegg den venøse returstrømmen. Det er en rekke forskjellige øvelser tilgjengelig som er enkle å gjøre i sengen.
Målet er igjen å aktivere muskelpumpen og dermed strømningshastigheten til Blod å øke. Disse tiltakene må utføres flere ganger om dagen og med selvmotivasjon (uavhengig).

For eksempel gymnastiske øvelser som:

• "Sykling i sengen"
• Sirkler føttene
• Trykk fotsålene mot nedre ende av sengen med parallell spenning i leggmusklene
• Trekk opp kneskålen (bruk lårmusklene).