Anti-angst medisiner

introduksjon

Det er forskjellige medikamenter mot angst, som også er kjent som psykotropiske medikamenter, ettersom det er medisiner (legemidler) som behandler psyken, dvs. tankene og i dette spesielle tilfellet frykten.
I tillegg til disse klassiske medisinene mot angst, er det også forskjellige alternative medisiner som er naturlige.
Det er også mulig at et medikament mot angst og depresjon fungerer hos en og derfor kan brukes hos pasienter som lider av flere psykiske lidelser.
Anti-angst medisiner kan bare tas hvis du har snakket med en psykolog eller psykiater på forhånd, da psykotropiske medikamenter er medisiner med noen ganger høye bivirkninger.
Videre er medisinene mot angst presentert her reseptbelagte medisiner som bare kan kjøpes på apotek etter presentasjon av resept.

Benzodizepin gruppe av aktive stoffer

Benzodiazepinene er en gruppe aktive stoffer, dvs. en øvre gruppe medikamenter mot angst. Benzodiazepiner har flere effekter.
På den ene siden tar de bort pasientens frykt, men på den andre siden fremmer de også søvn og hjelper pasienten til å slappe av. I tillegg til muskelavslapping (Avslapning) de fører også til økt tretthet (sedasjon).
Når du tar benzodiazepiner, oppstår en vanlig virkning etter kort tid. Kroppen trenger da høyere doser av stoffet for å oppnå ønsket anti-angsteffekt.

Når du tar benzodiazepiner, er det alltid risikoen for at pasienten utvikler en avhengighet. I motsetning til andre medisiner er risikoen for å utvikle avhengighet relativt høy med benzodiazepiner. Dette er også grunnen til at benzodiazepiner bare tas i en kort periode og inntaket bør overvåkes nøye av en psykiater. Videre skiller de forskjellige aktive ingrediensene i benzodiazepinene seg litt fra hverandre, hvor noen blir bedre brukt som medisiner mot angst og andre verre, ettersom de fremmer søvn mer eller fører til muskelavslapping.

Les mer om emnet: Dopavhengighet

Aktiv ingrediens diazepam

Med den aktive ingrediensen diazepam er et medisin mot angst som tilhører benzodiazepin-gruppen medikamenter. Diazepam er altså en Psykotropisk medikament, dvs. et medikament mot angst, søvnforstyrrelser, agitasjon eller mot abstinenssymptomer under alkoholuttak.
Diazepam brukes også ofte på sykehus før operasjoner eller brukt før forskjellige diagnostiske prosedyrer. Dette for å roe ned og ta litt av pasientens frykt bort. Diazepam er en effektiv ingrediens som finnes i forskjellige medisiner mot angst, da det sikrer at Overføring av frykt via nervecellene forhindret blir til. Dermed blir informasjonen om at pasienten føler frykt i dette øyeblikket ikke videreført til hjernen og pasienten oppfatter ikke lenger frykten.

Det meste av tiden tar pasientene medisiner mot angst med den aktive ingrediensen diazepam i form av tabletter til seg selv. Imidlertid er det også muligheten å injisere diazepam i muskelen eller som en Suppositorium i baken som skal introduseres slik at den aktive ingrediensen frigjøres der og gjennom slimhinnen (slimhinner) av anus kommer i blodet og dermed inn i hjernen.
På sykehuset gis ofte antisykdommen med den aktive ingrediensen diazepam via venen. Dette betyr at stoffet gis som en væske via et plastrør direkte inn i de overfladiske blodkarene og dermed virker veldig raskt og kan også påvirkes veldig godt.
Diazepam kan også gis til barn som har feberkramper. Dette bør imidlertid alltid gjøres under medisinsk tilsyn.

Aktiv ingrediens oksazepam

Med den aktive ingrediensen oxazepam er en aktiv ingrediens fra gruppen av Benzodiazepinerfinnes i medisiner mot angst. Den aktive ingrediensen oxazepam sikrer at Pasienten er roligere det er grunnen til at den aktive ingrediensen også brukes som beroligende middel (beroligende middel = beroligende). Dermed kan den aktive ingrediensen oxazepam inneholdes i medisiner mot angst eller mot søvnforstyrrelser eller depresjon. Effekten er veldig lik den av diazepam, men oxazepam fungerer litt tregere, men også mye lenger. Oxazepam brukes utelukkende i form av en aktiv ingrediens i medisiner mot angst kapsler henholdsvis tabletter tatt.

Aktiv ingrediens bromazepam

Den aktive ingrediensen bromazepam er et stoff som finnes i forskjellige medisiner mot angst. Bromazepam er en av de såkalte benzodiazepiner og kalles vanligvis Angstmedisin administreres. Bromazepam kan imidlertid også brukes når pasienter har problemer med å sove. Bromazepam kan også hjelpe pasienter med å roe seg når de er i en tilstand av rastløshet eller spenning. Bromazepam, som de fleste bezodiazepiner, brukes i Form av tabletter tatt.

Aktiv ingrediens lorazepam

Virkestoffet lorazepam hører også til benzodiazepiner og er en Angstmedisin. Den aktive ingrediensen lorazepam kan også brukes i tilfelle av veldig sterk angst opp til panikkanfall, da dette er et langvarig medikament som varer hele dagen. I tillegg til den klassiske tablettformen, kan Lorazepam også administreres på sykehuset via venen (intravenøs) eller i muskelen (intramuskulær) kan administreres. Avhengig av dosering, kan Lorazepam også gis ved lette eller moderate problemer med å sovne. Det kan også brukes til abstinens, ved epilepsi, som et middel mot angst (Anxyolytic) ved hjertearytmier eller som et medikament før en operasjon (premedikasjon).

Selektive serotonin gjenopptakshemmere

Både Selektive serotonin gjenopptakshemmere (SSRI for kort) er en stor gruppe aktive stoffer som inneholder medisiner mot angst og medisiner mot depresjon.
Mekanismen for virkning av disse stoffene er veldig kompleks og ikke veldig lett å forstå.
Med molekylet serotonin er det et messenger-stoff (nevrotransmittere), som sikrer at pasienten føler seg bra. Hvis det er mangel på serotonin, har ikke pasienten nok messenger-stoffer som bidrar til et positivt humør. Det hender nå at pasienten blir ulykkelig på grunn av mangel på serotonin eller føler seg veldig engstelig.

For å motvirke den negative stemningen er det de selektive serotoninopptakshemmerne, som som Angstmedisin og som Legemiddel mot tristhet (antidepressiva) kan bli brukt. De selektive serotoninopptakshemmerne forhindrer messenger-stoffet serotonin fra å bli fjernet fra blodet og fra det såkalte synaptiske spalten. Som et resultat forblir mer serotonin, og pasientens humør blir lysere. Samtidig kan disse medisinene brukes mot angst, da de også kan hjelpe pasienten til å bli mer avslappet og dermed minimere angsten.

Aktiv ingrediens duloxetin

duloksetin er en aktiv ingrediens som finnes i forskjellige medisiner mot angst. Imidlertid brukes ikke duloxetin bare som Angstmedisin men sikrer også at pasienten føles mindre smerte.
Dette skyldes det faktum at duloksetin lar transportstoffene (nevrotransmittere) noradrenalin og serotonin få en økt effekt ved ikke å fjerne dem fra blodet (derav det medisinske navnet: selektiv serotonin og noradrenalin - gjenopptakshemmere).
Som det er med serotonin og noradrenalin Når det gjelder stoffer som gjør pasienten lykkelig når de oppstår i høye konsentrasjoner i blodet, forbedrer duloxetin også humøret og er derfor et effektivt medikament mot angst. Den aktive ingrediensen duloxetin administreres vanligvis i kapselform.

Aktiv ingrediens citalopram / escitalopram

Med den aktive ingrediensen Citalopram eller escitalopram er det som er kjent som Serotonin gjenopptakshemmere. Disse brukes slik at serotonin, et messenger-stoff (nevrotransmitter) som gjør deg lykkelig, blir igjen i blodet. Den aktive ingrediensen citalopram finnes i medisiner mot angst, men det brukes også veldig ofte som et medikament mot depresjon, dvs. antidepressiva, administrert. Også med pasienten Panikklidelse, fobier eller Personlighetsforstyrrelser Citalopram brukes. Generelt fungerer Citalopram bra som et middel mot angst, da det har en humørforbedrende effekt og øker handlekraft eller drivkraft. Citalopram tas som et middel mot angst i form av tabletter, hvorved den nøyaktige dosen må diskuteres med den behandlende psykiateren og kan økes eller reduseres etter behov.

Aktiv ingrediens paroksetin

Virkestoffet paroksetin kan finnes i forskjellige medisiner mot angst. Paroksetin er faktisk et av medisinene som brukes mot depresjon. Mer presist er det en såkalt Serotonin gjenopptakshemmer. Dette betyr at paroksetin forhindrer at transportmolekylene (nevrotransmittere) serotonin fjernes, slik at mer serotonin kan bli aktivt. Dette får pasienten til å føle seg bedre fordi serotonin er en messenger som påvirker humøret. Vanligvis brukes bare paroksetin sjelden brukt som et middel mot angst brukt, brukes den aktive ingrediensen oftere i en depresjon. Men også med sosiale angstlidelser, med fobier eller posttraumatisk stresslidelse Paroksetin kan brukes.

Trisykliske antidepressiva

Med den såkalte trisykliske antidepressiva det er en gruppe aktive stoffer som hovedsakelig brukes mot depresjon, men i noen tilfeller brukes den også som et medikament mot angst. De sikrer at messenger stoffer liker serotonin, Heller ikke adrenalin og acetylkolin forbli i blodet. Disse stoffene skal øke pasientens drivkraft, de skal også ha en stemningsfremmende effekt og føre til reduksjon i angst.
Trisykliske antidepressiva brukes sjelden som et medikament mot angst og brukes også mindre og mindre hos pasienter med depresjon, da de har en veldig generell og ganske uspesifikk effekt, som manifesterer seg i deres brede spekter av bivirkninger.

Aktiv ingrediens doxepin

Virkestoffet doxepin er ofte i Legemidler mot angst inneholde. Det har også en stemningsfremmende effekt og hjelper ikke bare mot angst, men også mot depresjon. Egentlig er Doxepin en aktiv ingrediens fra gruppen av aktive ingredienser trisykliske antidepressiva, dvs. medisiner som primært brukes mot depresjon. Imidlertid kan den aktive ingrediensen doxepin også finnes i medisiner mot angst, selv om det er en noe eldre aktiv ingrediens som ikke lenger er foreskrevet så ofte. Doxepin kan også brukes til alkohol-, medikament- eller medisineravhengighet, for kroniske smerter, bipolare lidelser eller søvnforstyrrelser.

Medisinering for angst under graviditet

Generelt, Medisinering i graviditet bør bare tas under veldig strenge retningslinjer og bare i tett samråd med legen som behandler deg, da de fleste medisiner ikke er testet for å avgjøre om og i så fall i hvilken grad de kan skade det ufødte barnet. Derfor er medisiner mot angst motvillige til å bruke under graviditet. Hos noen pasienter kan det imidlertid være nødvendig å gi medisiner mot angst under graviditet, ellers ville ikke pasienten klart å komme seg gjennom graviditeten.
Til Anti-angst medisinersom er i Aldri tatt under graviditet inkluderer benzodiazepiner. Siden dette er det ufødte Skade barn under ingen omstendigheter skal de brukes under graviditet.

Situasjonen er annerledes med selektive serotonin gjenopptakshemmere ute. Disse kan, etter mer presist Konsultasjon med behandlende psykiater gis som medisiner mot angst under graviditet, uten at pasienten utsetter det ufødte barnet eller forårsaker alvorlige misdannelser.

Trisykliske antidepressiva bør brukes under graviditet når det er mulig ikke brukt fordi disse medisinene mot angst ikke er undersøkt tilstrekkelig ennå, og det er derfor uklart om det ufødte barnet kan bli skadet.

Legemidler mot angst hos barn

Et barn lider særlig av dårlig fryktsom ikke kan overvinnes med terapi alene, er administrering av medisiner mot angst et alternativ.
Generelt bør ikke angstmedisiner brukes hos barn med mindre det er absolutt nødvendig, da det ikke er forståelse for hvordan medisinene påvirker barnets umodne hjerne. Så før du bruker medisiner mot angst hos barn, bør du bruke alle andre alternativer, som psykoterapeutiske samtaler eller forskjellige psykologiske metoder for å takle frykt kan være utmattet.
Men hvis psykologiske diskusjoner ikke er nok, kan barnet først hjelpes med alternativ medisinering mot angst. Psykotropiske medikamenter, derimot, bør forbli den siste utveien og bør bare brukes som medisiner mot angst hos barn som lider av svært alvorlige angstlidelser. Generelt er varigheten den applikasjon da mest på 4-6 uker begrenset til å minimere bivirkninger og interaksjoner.

Legemidler mot angst og depresjon

Noen medisiner mot frykt også jobbe mot depresjoner og dermed kan begge sykdommer ofte behandles med administrering av et medikament. Den såkalte trisykliske antidepressiva er medisiner som opprinnelig ble brukt mot depresjon, men også mot angst.
Også andre ovennevnte grupper av aktive stoffer som f.eks Serotonin gjenopptakshemmere brukes som et stoff mot angst og depresjon fordi stoffet generelt løfter humøret, noe som er ønskelig for både depresjon og angstpasienter.
I den aktive ingrediensgruppen av Benzodiazepiner Dette er medisiner som stort sett bare brukes hos pasienter med angst, men stoffet brukes også hos deprimerte pasienter, spesielt når den deprimerte pasienten er under søvnforstyrrelser lider. Dermed fungerer benzodiazepin-gruppen av aktive ingredienser også som medikamenter mot angst og depresjon.

Medisinering for angst og rastløshet

De fleste av medikamentgruppene som brukes hos mennesker med angst, er Medisinering for angst og rastløshet.
De fleste pasienter som er veldig engstelige og som har det som kalles en angstlidelse, opplever også angst og spenning.
Nesten alle gruppene med aktive ingredienser som allerede er nevnt fungerer som medikamenter mot angst og rastløshet, men disse er de beste Benzodiazepiner. Disse har egenskapen å ha en beroligende effekt. Dette kan føre til at pasienten blir lett sliten gjennom dagen, noe noen synes er ukomfortabelt. Likevel tilbyr denne gruppen aktive ingredienser de beste medisinene mot angst og rastløshet.

Medisinering for angst og panikkanfall

Noen pasienter som lider av angstlidelser har det også Panikk anfall. Derfor er det forskjellige medisiner som kan brukes til både angst og panikkanfall. Virkestoffgruppen benzodizepiner brukes spesielt ofte, da de hjelper til med å slappe av og dermed lindre angst og panikk.
Siden et panikkanfall alltid kommer med ytterligere fysiske symptomer, for eksempel en raskere hjerterytme (takykardi) eller økt svette, noen pasienter får også såkalt betablokkere foreskrevet. Disse medisinene virker ikke direkte mot angst eller panikkanfall, men de sikrer at pasientens hjerterytme ikke blir for fort under et panikkanfall, og at andre fysiske symptomer, som økt svette eller kortpustethet, reduseres.
Også andre antidepressiva, som Serotonin gjenopptakshemmere eller trisykliske antidepressiva, kan brukes som medisiner mot angst- og panikklidelser. Siden dette er saktevirkende medisiner, hvis virkning først starter tilstrekkelig etter ca. 2 uker, er de uegnet til et akutt panikkanfall.
Som Akuttmedisin kl akutt panikklidelse medisiner kommer med en aktiv ingrediens som lorazepam i spørsmålet som tilhører benzodiazepinene.

Bivirkninger

Som de fleste andre medisiner, har Medisinering for angstbivirkningersom har forskjellige størrelser og fremfor alt kan oppstå veldig forskjellig hos hver pasient.

Benzodiazepinene, som kan finnes som en aktiv ingrediensgruppe i medisiner mot angst, har noen ganger de sterkeste bivirkningene.
Med disse medisiner mot angst opptrer bivirkninger som pustevansker, redusert reaksjonsevne, økt utmattethet og fremfor alt et stort potensiale for avhengighet. Det siste betyr at pasienter kan bli avhengige av disse stoffene, som ligner medisiner, nikotin eller alkohol.
Den aktive ingrediensgruppen til Serotonin gjenopptakshemmere Inneholder medisiner mot angst med bivirkninger, som kan variere veldig avhengig av stoffet som brukes. Her kommer det hovedsakelig til Fordøyelsesproblemer, en hodepine (cephalgia), a redusert seksuell nytelse (redusert libido) til manglende evne til å få ereksjon (erektil dysfunksjon), kvalme, søvnforstyrrelser og rastløshet.

Både trisykliske antidepressiva Det er et medisin mot angst med bivirkninger som noen ganger kan være så uttalt at de sjelden anbefales i dag. Noen ganger kommer det til en sraskere hjerterytme (takykardi), til Tørr i munnen, til a nedsatt evne til å urinere, til a nedsatt hjertefunksjon, til Visuelle forstyrrelser og til forstoppelse.

Legemidler mot angst er ikke alltid forbundet med bivirkninger. Siden dette er veldig kraftige psykotropiske medikamenter, dvs. medikamenter som påvirker psyken til mennesker, er det nesten alltid forventet bivirkninger når de brukes. Hvor sterke disse er og hvor godt pasienten takler dem, varierer imidlertid veldig fra pasient til pasient.