Vestibular nerve

introduksjon

Den vestibulære nerven er likevektsnerven og er en del av den vestibulokokleære nerven.
Dette er den 8. hjernenerven.
Den vestibulokokleære nerven kan deles i to deler, cochlear nerve, dvs. hørselsnerven, og likevektsnerven, dvs. den vestibulære nerven. Nerven er ansvarlig for å formidle informasjon fra balanseringsorganene i det indre øret til hjernen.

anatomi

Den vestibulære nerven har sitt utspring i det indre øret i den såkalte vestibulære ganglionen.
En ganglion er en samling av nervecellelegemer.

Det fungerer sammen med hørselsnerven gjennom den indre hørselskanalen (Meatus acousticus internus) for å komme inn i den bakre fossaen. Dette vanlige forløpet blir også referert til som vestibulokokleær nerve.

Den vestibulokokleære nerven kommer inn i bakre kraniale fossa ved en åpning, den såkalte porus acousticus internus.
Herfra kan nerven komme inn i hjernestammen ved cerebellopontin-vinkelen, hvor den deler seg igjen i de to delene av vestibulokokleær nerve.
Den vestibulære nerven trekker deretter til sine kraniale nervekjerner, "likevektskjernene" (Kjerner vestibulares) i bakhjernen (Rhombencephalon). Det er totalt fire "likevektskjerner", som er navngitt forskjellig avhengig av hvor de befinner seg. Det er nucleus vestibularis superior, nucleus vestibularis inferior, nucleus vestibularis medialis og nucleus vestibularis lateralis.
Herfra blir informasjon som har kommet via vestibulær nerve (såkalte afferenter) byttet over og videresendt. Informasjonen fra likevektsorganene overføres til andre områder av hjernen og ryggmargen.

Kontrollere funksjonen til vestibulær nerve

Funksjonen til vestibulær nerve kan kontrolleres ved hjelp av a Hjernestamme audiometri, også kjent som BERA (hjernestamme fremkalt respons audiometri) må kontrolleres. Testpersonen utsettes for hørselsstimuli gjennom hodetelefoner i et lydisolert rom. Etter at hørselsstimuli er avgitt, kan elektroder festet til hodet normalt brukes til å utlede hjernepotensialer, som deretter vises i form av kurver.