Bevegelsesutdanning

Synonymer i vid forstand

Treningsbarnehage, trening i førskolealder, treningskoordinasjon

introduksjon

Følgende informasjon brukes til bevegelsesutvikling hos spedbarn, småbarn og førskolebarn.
Bevegelse i denne alderen må tydelig skilles fra bevegelse i barndommen. Bevegelsesopplæring forfølger først og fremst målet om uavhengighet og oppmuntring til barnets sosiale atferd. Fokuset er egenkompetanse, fagkompetanse og sosial kompetanse. Følgende didaktiske prinsipper må tas i betraktning:

• Barnets egnethet
• åpenhet
• frivillighet
• Choices
• Opplevelsesorientert
• Self-aktivitet

I tillegg til å utvikle koordinative ferdigheter, skal småbarn samle kroppsopplevelse, selvinnsikt, sanseopplevelse, sosial erfaring og materiell erfaring.

Metodikk og håndtering av små barn

Oppgavene må alltid settes på en barnevennlig måte. Barna må ikke få følelsen av at de er overveldet med oppgaven.
Uavhengig eksperimentering må føre til en løsning slik at barna får følelsen av at de selv har løst oppgaven. Det handler fundamentalt om å korrigere og forbedre, overfladisk om oppfatningen av miljøet og målrettet trening av samarbeid med barn som leker med.
Spesielt anbefalt er bevegelseslandskap der småbarn kan uttrykke sin kreativitet og fantasi. Uavhengighet, initiativ og samarbeidsatferd er spesielt opplært. Småbarnene bør alltid ta med seg egne ideer inn i bevegelseslandskapet. Meklingsmetoden skal først og fremst foregå i pleie av barn i denne alderen.Instruktiv og lærerik atferd bare hvis barn eksplisitt ønsker å lære en ferdighet. Dette resulterer i følgende prinsipper for utforming av kroppsøving:

1. Mål bevegelsens nyhetsinnhold
2. Provokere tilpasningsfenomener
3. Endring av oppgaver og vanskelighetsnivåer
4. Dra nytte av de gunstige forholdene
5. Koble spillet til målet
6. Planlegg og forbered åpent, men la rom for barnas ideer og ønsker
7. Prøving og veiledet praksis skal skje vekselvis

Om mulig bør plasseringen alltid skje i alders heterogene klassegrupper slik at yngre barn kan lære av eldre og eldre barn hjelpe de yngre. I tillegg blir eldre barn lettet for konkurransepress. En autoritær eller laissez-fair oppvekststil bør unngås for enhver pris. En sosialt integrerende oppdragelsesstil oppmuntrer derimot barns kreativitet. Læreren skal henvende seg til barna med respekt og omtanke. Ikke-dømmende og ikke-dirigerende atferd er en forutsetning for å oppdra små barn.

Du kan også være interessert i dette emnet: Bevegelsesteori

Fysisk trening i tidlig barndom

Barn i sin tidlige barndom har særlig nytte av kroppsøving.
Motorikk og finmotorikk læres over flere år, så det er viktig å vurdere utviklingsnivået og fremme det deretter. I tillegg til motoriske ferdigheter, utvikler barn også sine sanseevner i tidlig barndom, de drar nytte av øvelser som adresserer forskjellige områder, som å se, høre og føle.
Barneleger kan bestemme eventuelle utviklingsforstyrrelser, både motoriske og nevrologiske avvik, basert på alder og utviklingsstatus i tidlig barndom. Det er indikasjoner på hvilke ferdigheter som allerede har blitt lært i en viss alder, men dette er også en individuell prosess avhengig av disposisjon og støtte.

Du kan også være interessert i dette emnet: U-eksamen

Sosial og kognitiv utvikling

Å forstå reglene, sosial følsomhet samt frustrasjonstoleranse, samarbeid og hensyn er blant de grunnleggende sosiale kvalifikasjonene som bør oppnås i kroppsøving.
Læreren møter imidlertid en rekke aldersspesifikke problemer i sosial utdanning. Spedbarn under 3 år tar imot alle som leker med dem. Små barn får ikke venner selv før de er 3 år gamle. I en alder av 3-4 år kan ikke barna ennå legge seg i andres sko. Følelser blir gjenkjent, men grunnen er det ikke. Først fra 6 år er barn i stand til å se for seg andres følelser og reaksjoner og tilpasse sine egne handlinger deretter.
Læreren bør vurdere følgende punkter i utdannelsen. Barn skal ikke bli veiledet i beslutningen, men man må passe på at barnas oppførsel er rettferdig og passende. Intervensjon skal anerkjennes og ikke skje for raskt, barna må få sjansen til å løse problemer uavhengig for å tilegne seg sosiale ferdigheter som empati og omtanke.

Motorisk utvikling

Småbarn har fra fødselen medfødte reflekser. I det første leveåret (spedbarnsalder) utvikles målrettet grep, en oppreist holdning og uavhengig bevegelse. Dette er den alderen barn lærer best.
Retningen for utvikling utvikler seg cephalocaudal og proximo-distal. I 2. til 3. leveår utvikles de grunnleggende formene for bevegelse og løping. Sensoriske stimuli blir oppfattet på en differensiert måte. Bevegelsene er imidlertid fremdeles hypertoniske muskelspenninger (uøkonomisk) merket. I førskolealderen (4-6 år) foredles de grunnleggende bevegelsesformene, bevegelser kan kombineres for første gang. Oppmerksomhetsspennet øker, tørsten etter kunnskap, lek og trening øker.

Mer om dette: Motorisk læring

Viktigheten av pengespill

I bevegelsesopplæring skilles det mellom følgende spill.

• Bevegelsesspill (lær mens du har det moro)
• Spillplott fra barnas opplevelsesområde (ta med egen opplevelse)
• Spill med taktil oppfatning (fremme språkutvikling)
• Vanlig spillsituasjon (verbal eller non-verbal)
• Diskusjon av spillereglene (uttale, vokabularutvidelse, grammatikk)
• Språkspill (oppmuntre til å snakke)
• Barnesangspill (som kombinerer musikk, bevegelse og språk)

Aspektet av spillet er enden i seg selv av spillet med mange positive bivirkninger. Barn lærer mens de leker, men leker fortsatt av glede. Det handler om å bli kjent med nye situasjoner. Kreativitet og fantasi stimuleres og oppmuntres.

BUHLER og SCHENK-DANZIGER skiller mellom:

1. Funksjonelle spill (0-2 år, oppdag din egen kropp)
2. Konstruksjonsspill (2-4 år, lage, planlegge, kombinere produkter)
3. Fiksjon og illusjonsspill (2-4 år, stimulerer fantasien)
4. Rollespill (4-6 år, eventyr- og fantasiroller, utøvende spill)
5. Regelspill (fra 5 år, faste regler, orden, kontinuitet, sosial oppførsel)

Bevegelsesopplæring i barnehage

Bevegelsesopplæring spiller en viktig rolle i barnehagen. Dette inkluderer også å fremme motivasjon til trening. Barn bør styrke sine motoriske ferdigheter og glede seg over bevegelse, noe som kan forhindre utvikling av overvekt i voksen alder. Gjennom fysisk trening blir barnet kjent med sin egen kropp og miljø, og gruppeaktiviteter fremmer sosiale ferdigheter.

Det er forskjellige prosjekter og initiativ for å fremme fysisk aktivitet i førskolebarn. Barnevennlige treningsrom, beste daglige treningstider og bruk av kvalifiserte lærere er grunnleggende. I tillegg til lærerne, bør foreldrene også observere og oppmuntre barns treningsatferd. I tillegg til kroppsøving, bør sunne spisevaner også læres. Atferd som ble lært i tidlig barndom former voksenlivet betydelig.

Les mer om emnet: Motorisk læring

Bevegelsesopplæring i barnehage

I et barnehage der barna tilbringer en stor del av dagen, bør det legges vekt på kroppsøving. Vanlige treningstider, spill under tilsyn og gruppeaktiviteter fremmer individuell treningsatferd og styrker sosiale ferdigheter. Motoriske ferdigheter utvikles, barn opplever bevegelse som en morsom aktivitet gjennom lekne elementer og forblir motiverte.

Bevegelsesutdanning i fysioterapi

Bevegelsesopplæring er en sentral komponent i den teoretiske og praktiske opplæringen av fysioterapeuter. I tillegg til spesiell bevegelsesopplæring i sammenheng med fysioterapi, inneholder innholdet også rytmiske og musikalske aspekter. Bevegelsesutdanningen i fysioterapi er skreddersydd for målgruppen, mest pasienter i rehabilitering. Her (her) læring av hverdagslige funksjoner er et hovedmål.

Les mer om emnet: fysioterapi

Typiske øvelser

Det er mange øvelser og ideer for bevegelsesopplæring. Det er viktig å finne alderspassede øvelser for gruppen. Det er spesielt viktig for barn å skape et miljø som er lett å bevege seg rundt og fremfor alt trygt, og lærere bør også få opplæring i førstehjelp. En oppvarmingsenhet må installeres på forhånd. Fremfor alt skal kroppsøving være variert og motiverende.

Klassiske fysiske treningsenheter inkluderer løpsspill, fangstspill og tee-spill. Elementer som baller eller ballonger kan også brukes. I tillegg til å styrke grov- og finmotorikk, spiller utvikling av sensoriske ferdigheter også en rolle. For eksempel kan en tromme eller en bjelle brukes i spillet. Dansespill oppfordrer til takt. Følelsen av berøring kan utforskes, for eksempel med ulikt fylte poser som blir berørt. Balanseøvelser, for eksempel med wobble-brettet, fremmer følelsen av posisjon og bevegelse.