Kortisontabletter

introduksjon

Medisiner med den aktive ingrediensen kortison brukes i et stort utvalg av områder og for en lang rekke sykdommer.
Kortison brukes spesielt i løpet av organtransplantasjoner, ledd- og hudsykdommer.

bruksområder

Kortisontabletter kan brukes uansett hvor inflammatoriske reaksjoner skal reduseres.
Med mange sykdommer Lokal terapi med salver, nesespray, etc. er ikke tilstrekkelig og kortisonet må gis systemisk, dvs. fordelt over hele kroppen.
Symptomer som gjør det nødvendig å ta kortisontabletter, for eksempel:

• transplantasjoner
• akutt forverring av KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom)
• alvorlig astma Nivå 4
• Revmatiske sykdommer
• inflammatorisk tarmsykdom, hvordan Crohns sykdom eller Ulcerøs kolitt
• multippel sklerose
• Autoimmune sykdommer
• alvorlige allergiske reaksjonerf.eks etter vepsestikk, medisinering, høysnue
• hjernehinnebetennelse
• alvorlige former for eksem

Kortisontabletter kan også brukes til a Underaktiv binyre- eller hypofysen Å være tatt.

Dosering og påføring

Kortisontabletter kan enten brukes som kortvarig terapi for akutte angrep av visse sykdommer som f.eks Crohns sykdom eller som langtidsbehandling med regelmessig inntak til f.eks. forhindre avvisning av organer etter transplantasjon.

• Når det gjelder kortvarig terapi i forbindelse med akutt betennelse, administreres en høy dosering i begynnelsen, dette reduseres gradvis over tid til den til slutt avsmalner.
• Ved langtidsbehandling velges den minste mulige effektive dosen, siden en lengre behandling med kortison alltid har visse bivirkninger.

Den aktive ingrediensen prednison eller prednisolon brukes ofte i stedet for selve kortisonet.
Som regel tas kortisontabletter (f.eks. Prednisolon) under eller rett etter måltidene. Tablettene må svelges hele og med tilstrekkelig væske, helst vann.

Bruksområder med kortisontabletter

Kortisontabletter for nevrodermatitt

Atopisk dermatitt er en hudtilstand som fører til tørt, kløende eksem i huden. Eksemet er hovedsakelig lokalisert på flexors i armer og ben. Imidlertid kan de også påvirke andre deler av kroppen. For behandling av atopisk dermatitt er forskjellige medisiner tilgjengelige for ekstern og intern behandling. Lette former for fremgang behandles bare eksternt, med salver eller kremer. Dette inkluderer også behandling med salver som inneholder kortison. Slike salver eller kremer er kun beregnet for kortvarig bruk i episoden, da langtidsbruk fører til tynning av huden (atrofi).

I alvorlige former er systemiske medisiner foreskrevet for inntak. Kortisontabletter kan også brukes. Imidlertid er de også bare egnet for kortvarig terapi og kan føre til en rask forbedring av tilstanden til svært alvorlige angrep. Prednisolon er det valgte stoffet.

Kortisontabletter for tinnitus

Rundt 4% av den tyske befolkningen lider av kronisk tinnitus. Den irriterende støyen i øret kan ikke bare få fysiske konsekvenser, for eksempel søvnmangel, men også psykisk stress og til og med depresjon. Derfor bør tinnitus behandles så tidlig som mulig for å forhindre kronisering.

Til syvende og sist er det veldig få behandlingsalternativer for tinnitus. Hvis årsaken ikke kan avhjelpes eller ikke er kjent, er alternativene svært begrensede. Kortisontabletter og kortisoninfusjoner er mulige behandlingsalternativer. Behandling med kortison er spesielt nyttig for akutt tinnitus. Den nøyaktige effekten av tablettene på tinnitus er ikke kjent. Antiinflammatoriske og immunologiske faktorer diskuteres. Imidlertid er terapi via venen med kortisoninfusjoner mer å anbefale enn behandling med kortisontabletter. De er mer effektive enn tabletter når det gjelder tinnitus. Uansett om det er som en infusjon eller i tablettform, starter behandlingen med en høy dose og reduseres deretter fra dag til dag. Varigheten av behandlingen er omtrent 10 dager.

Kortisontabletter for kviser

Kortisontabletter brukes ikke til å behandle kviser. Regelmessig bruk av kortisontabletter eller påføring av kortisonsalver og kremer kan til og med føre til kviser. I fellesskap er dette også kjent som steroidakne. Vanligvis vises kvisene på ryggen og skuldrene, sjeldnere i ansiktet. Kortisonterapi for kviser er derfor ikke nyttig. Kortisontabletter brukes imidlertid til å behandle mange andre hudforandringer, utslett og eksem.

Kortisontabletter for astma

Bronkialastma behandles med inhalerte glukokortikoider. Kortisontabletter er ikke en del av trinnsterapi for astma. Inhalerte glukokortikoider er derimot veldig effektive og brukes i langtidsbehandling av astma. De gis først i lave doser. Hvis behandlingen ikke lykkes, kan dosen økes. Viktige aktive ingredienser er budesonid og beclometason.

Du finner mer informasjon om emnet her: Kortisonbehandling mot astma

Kortisontabletter for bursitt

Bursitt behandles med medisiner som lindrer smerter, som diklofenak og ibuprofen. Behandling med kortisontabletter er vanligvis ikke ment. Det kan imidlertid forekomme hvis bursitt har oppstått på grunn av en annen sykdom, for eksempel revmatisme. Kortisontablettene behandler da først og fremst den underliggende sykdommen og ikke bursitt.

Kortisontabletter til en herniert plate

En herniated plate kan være en veldig stressende hendelse for de berørte. Smerter, sensoriske forstyrrelser og til og med lammelse er mulige konsekvenser. De fleste herniated plater krever imidlertid ikke kirurgi. En operasjon er bare uunngåelig hvis det er tegn på lammelse.

Behandlingen inkluderer også glukokortikoider, men ikke i form av tabletter. De injiseres direkte i nærheten av den berørte nerveroten sammen med lokalbedøvelse (lokalbedøvelse) under røntgenkontroll. Dette er en rent symptomatisk terapi som tar sikte på å lindre smerte og betennelse i området av herniated plate.

Kortisontabletter for hudutslett

Kortisontabletter brukes til å behandle et bredt utvalg av hudutslett. Spesielt i høye doser er de veldig effektive mot noen autoimmune hudsykdommer. Disse inkluderer for eksempel blæresykdommer som pemphigus vulgaris eller bullous pemphigoid. Det er også mange andre hudsykdommer som kan behandles med kortisontabletter, for eksempel nevrodermatitt.

Kortisontabletter er ikke egnet for permanent behandling av hudsykdommer, men brukes bare i en kort periode. Eksem av alle slag kan også behandles med kortisontabletter hvis lokal behandling med salver eller kremer ikke gir ønsket resultat.

Kortisontabletter for multippel sklerose

For multippel sklerose gis tilbakefallsterapi med et glukokortikoid kalt metylprednisolon. Dette er en kraftig glukokortikoid som skal stoppe inflammatorisk aktivitet i oppblussingen av MS. I begynnelsen av angrepet er det ikke gitt i form av tabletter, men snarere gjennom venen i en dose på 500 til 1000 mg per dag. Denne behandlingen må administreres via venen i 3 til 5 dager. Deretter avsmalnes metylprednisolonet i form av tabletter i stadig lavere doser for å forhindre komplikasjoner som binyreinsuffisiens eller en Addisons krise.

Du finner mer informasjon om emnet her: Terapi med multippel sklerose

Når skal ikke kortisontabletter brukes?

Pasienter som allerede har hatt en allergisk reaksjon på denne aktive ingrediensen, bør ikke tas igjen.
Det er ingen kontraindikasjoner for kortvarige applikasjoner som kan være livstruende.
For lengre tids bruk bør visse relative kontraindikasjoner nevnes:

• akutte virusinfeksjoner som Herpes simplex, vannkopper, polio
• aktiv kronisk hepatitt B
• omtrent 8 uker før til 2 uker etter vaksinasjoner
• Komplikasjoner etter vaksinering mot tuberkulose

Under graviditet og amming bør kortisontabletter bare tas i presserende tilfeller, da en skadelig effekt på barnet ikke kan utelukkes.

Les mer om emnet på:

• Kortison i svangerskapet
• Kortison i barnet

prednisolon

Prednisolon er et glukokortikoid som er mer effektivt enn kortison. En dose på 7,5 mg prednisolon har en sammenlignbar styrke på 30 mg kortison.

Prednisolon er tilgjengelig i tablettform, for eksempel som Decortin i doser på 25/50 og 75 mg. Det brukes til å behandle forskjellige sykdommer. Et stort bruksområde er hudsykdommer av forskjellige årsaker. Prednisolon tabletter kan også brukes til behandling av revmatiske sykdommer, sarkoid, luftveissykdommer, kroniske inflammatoriske tarmsykdommer eller håravfall. Prednisolon tabletter bør ikke stoppes plutselig, men alltid avsmalnende for å unngå komplikasjoner.

Kortisontabletter og alkohol - er de kompatible?

Under behandling med kortisontabletter, bør man avstå fra å konsumere alkohol. Ved å innta alkohol kan effekten av kortison og de tilhørende bivirkningene økes. I tillegg fremmer alkohol betennelsesprosesser i kroppen og svekker helingsprosessen.De fleste sykdommer som må behandles med kortdosetabletter med høyere dose blir forverret eller til og med forhindret i å leges. I tillegg kan man ikke forutsi bivirkninger fra alkoholforbruk. Leverskade fra alkohol er også mulig og kan føre til alvorlige konsekvenser.

Vektøkning fra kortisontabletter

Langtidsbehandling med høydose kortisontabletter kan føre til vektøkning som en mulig bivirkning. Dette er basert på flere virkningsmekanismer for kortisonet. Kortisonet fører til vannretensjon i vevet (ødem), noe som øker vekten. Videre kan appetitten økes slik at flere kalorier forbrukes. Spesielt overvektige personer bør derfor være mer oppmerksom på kostholdet sitt når de tar kortisonbehandling for ikke å gå mer opp.

I tillegg har cortsion effekter på lipidmetabolismen. Det er en omfordeling av fettvev, slik at ved langtidsbehandling over Cushing-terskelen, utvikler man overvekt i bagasjerommet. Fett blir avsatt i ansiktet, nakken og bagasjerommet. I denne sammenhengen snakker man om et måneansikt og en oksehals.

Finnes det kortisontabletter uten resept?

Kortisontabletter betyr forskjellige glukokortikoider som er tilgjengelige i forskjellige styrker. Det trenger ikke nødvendigvis være den aktive ingrediensen kortison. For eksempel er det også tabletter med den mye sterkere aktive ingrediensen prednisolon. Glukokortikoidtabletter er ikke tilgjengelig uten resept.

Kjøpet fra tvilsomme internettapotek som lover over-the-counter-forsendelse, bør derfor unngås. Glukokortikoider er veldig effektive og viktige medikamenter, men de bør ikke tas uten legeavtale og en nøyaktig søknadsplan. Derfor er disse tablettene ikke tilgjengelig uten resept.

Narkotikahandel

Effekten av kortisontabletter kan endres hvis forskjellige medisiner tas samtidig.
Viktige medisiner er:

• Antiinflammatoriske medisiner
• Hjerteglykosider (f.eks. digitalis)
• ACE-hemmere
• "de pille“
• Sikker antibiotika som rifampicin
• Orale anti-diabetiker og insulin

Når er den beste tiden å ta kortisontabletter - før eller etter et måltid?

Kortisontabletter bør best tas om morgenen før kl. 20.00. Dette er når kroppen produserer de høyeste nivåene av kortison. Å ta kortisontabletter om morgenen forstyrrer kroppens egne hormonelle kontrollkretser så lite som mulig og minimerer sannsynligheten for bivirkninger.

Det er ingen relevante anbefalinger for å ta før eller etter å ha spist. Kortisontabletter kan tas både før og etter måltider.

Bivirkninger

Som en generell regel bør kortison aldri plutselig seponeres, da dette fremmer utviklingen av bivirkninger. Avbrytelse av medisiner som inneholder kortison må alltid utføres strengt i henhold til instruksjonene fra den behandlende legen!

Bivirkninger ved langvarig bruk av kortisontabletter oppstår vanligvis bare hvis dosen er over kroppens egen produksjon over lang tid.
Ved kortvarig bruk (ca. 2 uker) er risikoen for bivirkninger veldig lav.

Noen pasienter har generell immunsvikt etter å ha tatt kortisontabletter.
I tillegg kan inntaket av kortison forårsake muskelsvinn i armer og ben med samtidig fettakkumulering i området av kroppsstammen (bagasjerommet overvekt).
Noen pasienter har utviklet høyt blodtrykk, diabetes mellitus, vannretensjon og betennelse i bukspyttkjertelen etter langvarig bruk av kortisontabletter.
Forekomsten av beinhinnebetennelse og død (nekrose) i beinene, spesielt benhodene, er mulig i løpet av en langvarig overdose av kortison.
En annen bivirkning er hemming av de naturlige prosessene under blodpropp. Pasienter klager ofte over forsinket blodkoagulering, dårlig sårheling og utseendet av punktformede hematomer over hele kroppen.
Videre kan det å ta kortison føre til en kraftig økning i det intraokulære trykket (glaukom) og / eller tetting av linsen (grå stær).
Siden produksjonen av mageslim er begrenset i løpet av kortisonbehandling, utvikles ofte magesmerter og betennelse i mageslimhinnen.
Psykologiske symptomer som depresjon, irritabilitet, tap av matlyst og mangel på drivkraft er også mulig.

Les mye mer informasjon om dette emnet på: Taps av bivirkninger av kortison og kortison

Hva skal jeg passe på hvis jeg slutter å ta kortisontabletter?

Behandling med kortisontabletter er ofte en stor bekymring for mange mennesker. Det er mange bekymringer i befolkningen om det veldig effektive kortisonet. For mange sykdommer er kortison imidlertid en veldig god og effektiv terapi som har langt færre negative konsekvenser enn det man ofte antar. Hvis kortison brukes riktig, forventes ingen alvorlige konsekvenser. Det er derfor veldig viktig å ikke bare stoppe kortison i en dosering over den såkalte Cushing-terskelen. Cushing-terskelen er en terskel over kroppens naturlige kortisonbehov.

På grunn av ekstern tilførsel av ekstra kortison, produserer binyrebarken (binyrebarken den faktiske kortisonprodusenten i menneskekroppen) mindre kortison. Hvis du plutselig slutter å ta kortisontabletter, kan det føre til binyreinsuffisiens. Binnebarken produserer neppe sin egen kortison, og dette resulterer i mangel på kortison i kroppen. Resultatet kan være en livstruende Addisons krise, som er preget av nedsatt bevissthet, oppkast, kvalme, blodtrykk og sjokk. Derfor må kortisontabletter reduseres gradvis for å unngå slike komplikasjoner.

En gradvis reduksjon gjelder imidlertid ikke kortisonbehandling under nevnte Cushing-terskel. Terskelverdiene er forskjellige for forskjellige kortisonpreparater og tas med i betraktning av den behandlende legen. Nedre dose tabletter trenger ikke å være konisk. De kan bli stoppet brått.

Les mer om emnet: Taps av kortison

effekt

Hovedhandlingen til kortison er å undertrykke betennelsesprosesser og overdrive immunresponser. Ved å administrere kortison forsvinner symptomene på den betennelsesreaksjonen, men selve årsaken bekjempes ikke!
I utgangspunktet er kortison bare det inaktiv form av kroppens eget hormon kortisol. Kortison har ikke noen biologisk effekt, siden det ikke er i stand til å binde seg til de tilsvarende cellene på grunn av dets kjemiske struktur.
Det må være inne i kroppen først konvertert til den aktive formen bli.
Cortisol tilhører gruppen av Steroidhormoner, mer presist, det er det viktigste glukokortikoid.
Siden det er et av de fettløselige hormonene, er det i stand til å komme inn i cellen og binde seg til viktige strukturer der.
Det dannes i binyrebarken fra råstoffets kolesterol og frigjøres derfra i blodomløpet.
Både oppbyggingshastighet og mengde kontrolleres strengt av hypofysen og tilpasses gjentatte ganger til kroppens energibehov.
I løpet av langvarige stressende situasjoner blir cortisol i økende grad produsert og frigjort i blodomløpet. I denne sammenhengen har den en lignende effekt som adrenalin og noradrenalin, men virkningen setter først inn senere.

For veldig interesserte lesere:

Denne forsinkede effekten skyldes det faktum at kortison ikke kan binde seg til en såkalt G-protein-koblet reseptor.
G-proteinkoblede reseptorer er celleoverflatreseptorer som aktiveres etter hormonbinding på den siden som vender mot celleinteriøret. Etter aktivering satte de en kaskade i bevegelse inne i cellen via forskjellige kjemiske prosesser, som til slutt har en regulerende (dvs. aktiverende eller inhiberende) effekt på atferden til cellen.
Når det gjelder kortisol, er det ikke mulig å binde seg til en slik reseptor. På den ene siden skyldes dette at hormonet ikke passer inn i bindingsstedet til en G-proteinkoblet reseptor, og på den andre siden kan det trenge gjennom cellemembranen og binde seg til reseptorer inne i cellen (intracellulære reseptorer).
En slik intracellulær reseptor kan virke direkte på reguleringen, dvs. slå av og på av forskjellige gener. Ved å slå på gener som favoriserer dannelse av spesifikke enzymer, er kortisol i stand til å spesifikt påvirke metabolske veier.